Slik havnet Støre i Clinton-fellen

På syv punkter gikk Jonas Gahr Støre i samme fellen som Hillary Clinton. Men det er ikke nødvendigvis Aps skyld alene. Mange bidro.

DAG HERBJØRNSRUD

Idéhistoriker, forfatter av Globalkunnskap (2016), dag@sgoki.org 

(NB! Teksten ble publisert under vignetten «Analyse» i Dagbladet lørdag 23. september 2017)

Arbeiderpartiet under Støre gjorde 11. september det dårligste valget som opposisjonsparti siden 1924. Valgkampen ble systemsvikt: Manglende evne til å være på nett, manglende evne til å få eget spinn i mediene. Men problemene var større enn som så.

Her er syv faktorer som gjorde at Støre endte med å gå i en lignende felle som den Hillary Clinton havnet i:

1. SELVINNSIKTSFELLEN: «Stronger together», lød Clintons uforpliktende slagord. Sterkere sammen. Selv Clintons sentrale medarbeidere var i tvil om hva hun egentlig gikk til valg på, annet enn at det var «hennes tur».

Ap valgte i 2017 slagordet «Alle skal med». Det vitner om manglende hukommelse. Mottoet er en ti år gammel resirkulering fra kommunevalgkampen. Allerede ved landsmøtet i april 2007 skrev Harald Stanghelle i Aftenposten: «‘Alle skal med’, er Arbeiderpartiets nye slagord. Det kunne vært slagordet ved valget for to år siden, og ved det som var to år før det igjen.»

I likhet med Clinton syntes man i Støres Ap ikke enige om hvorfor de stilte til valg, annet enn for å vinne. Det illustreres ved at Aps strateger valgte et kunstig posterbilde av Støre, sammen med «skal»-slagordet. Bildet viser ikke en ekte Jonas, påpeker forsker Maria Lundberg. Snarere en stiv Støre, som underbygger anklagene om fransk overklasse.

2. INTERNETTFELLEN: Clinton måtte kjempe mot en vegg av nettsider, ledet an av Breitbart og Infowars. «Crooked Hillary»-anklagene dominerte velgernes Facebook-feed.

Noe lignende møtte Støre. Norges mest delte politiske saker på Facebook under valgkampen ble som oftest «Støre taper»-vinklede artikler eller tekster der Sylvi Listhaug (Frp) satte dagsorden.

OVERSIKT: FilterNyheter.no viste før valget hvilke nettaviser man burde være obs på. ILL: FAKSIMILE

Innvandringsfiendtlige sider som Norgesavisen, EkteNyheter og Frie Tider vokste frem mot valget. 24Avisen startet opp i februar etter å ha blitt opprettet av en hemmelig gruppe via skjult adresse og et proxy-firma i Virginia, USA. Nettsiden fikk titusener av månedlige besøkende gjennom en rekke henvisninger til Breitbart og Putins propagandakanal Russia Today (RT). Blant de som har delt artikler derfra, var en politiker fra et regjeringsparti, noe statsministeren måtte kritisere. Nøyaktig én uke etter valget ble 24avisen nedlagt. Alle artikler ble fjernet fra nett.

Støre manglet, mer enn Clinton, nettsteder som kunne tale hans sak. Ap hadde ikke noe Minervanett. Klikkvinnere som Document.no og Rights.no vant frem gjennom hyppige «anti-Støre»-artikler.

I dagens sosiale medier-verden hjelper det nemlig ikke å vinne tv-debatter eller målinger hvis ingen sier det. Følelser blir viktigere enn fakta. Tvilere lar seg ikke overbevise av arbeiderpartiet.no eller hoyre.no, men av Facebook-venner som deler nettsider i tråd med et partis politiske narrativ.

Også Aps Facebook-reklamer var mislykkede: Hovedargumentet i en Espen Barth Eide-annonse var at han hadde vært statsråd. En Ap-nettvideo stavet typisk nok fellesskap som «felleskap». Nettet ble et felle-skap.

I likhet med Clinton, og i kontrast til Obama, ble Støre parkert på nett.

3. KRISEFELLEN: Clintons bruk av en privat epostserver og Benghazi-saken hang ved henne gjennom valgkampen. Håndteringen gjorde ting verre, det samme med Støres vingling.

I mai så rådgiverne det som en fordel at «de lilla» velgerne, på vippen mellom Ap og Høyre, fikk vite om Støres samarbeid med Rimi-Hagen om boliger på Ensjø. Først da det ble avslørt at boligbyggingen innebar tariffløse bedrifter, i strid med valgmottoet, solgte han seg ut.

Men fem dager før valget avslørte NRK hvordan Støre «mottok gratis salgshjelp» fra vennen Brundtland. Nok en feil ble gjort da Støres folk så hyret inn advokathjelp for å stanse NRK-saken, noe som ble kjent tre dager før valget.

Krisehåndteringen innga ikke tillit. Feilene ble selvforsterkende. Ensjø ble Støres Benghazi.

4. MEDIEFELLEN: Clinton hadde fordel av velvillige aviser. Støre har det verre. I tillegg til Ap-hatet på nettsteder som Document.no, så har Ap ikke store medier på sin side. Av 13 nasjonale riksaviser er kun to, Dagsavisen og Klassekampen, venstreorienterte.

VG-oppslag: Lørdag 19. august gikk Ap frem hele 3,9 prosent på VGs Infact-måling, klart mest av alle partier. Likevel ble denne nyheten ikke nevnt – vinklingen gikk heller på en ikke helt ukjent Venstre-garanti. Ap evnet ikke få frem målingens Ap-suksess. ILL: FAKSIMILE

I Stortingets presselosje er det borgerlig flertall, med Høyre som største parti. Og av fagorganiserte journalister som jobber med politikk og økonomi, stemmer like mange borgerlig som rødgrønt. Mediene og vinklingene er blitt mer høyrevridde enn venstrevridde.

Da VGs Infact-måling 19. august viste at Ap gikk frem med fire prosentpoeng, unnlot VG å omtale fremgangen. Isteden slo avisen opp at Venstre ønsket å sikre borgerlig flertall. Støre satt fast i mediefellen.

«It’s the economy, stupid!», sa Bill Clinton-rådgiver James Carville i 1992. «It’s the spin, stupid!», ville han sagt til Ap i dag. Valgkamp handler ikke om fakta, men om å selge historier.

5. IDENTITETSFELLEN: Clintons budskap var «alle skal med», både kvinner, fargede og homofile. Men i kontrast til Obama fenget hun ikke unge, hvite menn. I likhet med Clinton tapte Støre i distriktene, noe Sps vekst synliggjør.

Debatt: Mandag 4. september møtte Sylvi Listhaug den ekstreme Fahat Qureshi fra IslamNet til debatt hos VG-TV. Nesten en halv million har sett denne åpningsseansen, som gjengitt hos Russia Today RT) også.

Samtidig våget ikke Ap sentralt å gå ut mot Listhaugs politikk eller mot hennes rådgivers ekstreme utspill om å frata mødre barnetrygden hvis barn på 3 år ikke består en språktest.

Støre ville ikke møte Listhaug til duell. Det medførte VGs famøse «Listhaug mot IslamNet»-møte, samt NRKs Listhaug-debatt mot Abid Raja, fra det borgerlige allierte Venstre. Listhaug vant frem.

Da Støre til slutt møtte Siv Jensen til duell, kritiserte han Frp kun for retorikk og et «kaldere samfunn», men sa: «Og så skal vi fortsatt ha en streng og rettferdig asylpolitikk.» Listhaugs politikk ble legitimert. Den realpolitiske forskjellen mellom Frp og Ap ble utvisket.

6. STRATEGIFELLEN: Clinton beseiret så vidt radikale Bernie Sanders, som begeistret mer enn henne. Sårene ble aldri leget. Hadde hun valgt Sanders til visepresidentkandidat, kunne de vunnet over Trump.

I likhet med Clinton søkte Støre seg til sentrum og de konservative, som 

gjennom den langvarige flørten med KrF. Og han avviste totalt et hvert regjeringssamarbeid med Miljøpartiet De Grønne. Alle skal med, unntatt MDG. Men en Ap-regjering ville vært avhengig av MDG, og i storbyene styrer de sammen. Rasmus Hansson ble Støres Bernie Sanders.

Som en kontrast argumenterte Solberg for at Venstre måtte over sperregrensen, og Høyre-velgere i Oslo-regionen stemte i flokk taktisk på Venstre. Hadde Støre og Ap spilt kortene logisk, kunne de hjulpet MDG over fire prosent – og sikret seg selv regjeringsmakten.

7. MAKTFELLEN: Clinton fikk tre millioner stemmer mer enn Trump, men tapte makten. De rødgrønne, med MDG, fikk 16.000 flere stemmer flere enn de borgerlige stortingspartiene. Likevel kapret de kun 81 stortingsmandater, mot 88 til de borgerlige.

Både Clinton og Støre tapte makten på grunn av en begrenset strategisk forståelse av valgordningen. Men begge falt også for eget grep, ved å neglisjere deler av landet. Hadde Støre og Ap prioritert allianser og det å få alle med, ville de ha tenkt mer på Sps slagord: «Vi tror på hele Norge!»

SHARE THIS: