Nei, norske medier er ikke venstrevridde

72 prosent av journalistene sier Frp er beste parti for mediene. Journalister som jobber med politikk stemmer Høyre og de borgerlige. Ingen av Norges 10 største aviser er venstreorienterte. VG, Aftenposten og DN heller mot Erna Solberg. Likevel anklages norsk presse for å være «venstrevridd». Hvorfor?

DAG HERBJØRNSRUD dag@sgoki.org

Idéhistoriker, forfatter av Globalkunnskap (2016). Tidligere journalist/reportasjeleder i Aftenposten (1995-2005), tdl. redaktør i Ny Tid (2005-2015). Stemmer ikke ved valg.

(Dette er en justert utg. av «Ideer»-teksten i Dagbladet 26.10.17)HOVEDFOTO: Faksimile, Lars Eivind Bones/Dagbladet)

Donald J. Trump hadde et poeng da han i valgkampen klaget på venstrevridde medier i USA. For kun to mindre lokalaviser anbefalte på lederplass å stemme på Trump, mot 40 aviser som støttet Hillary Clinton. På tv hadde Trump rett nok Fox News på sin side, men selv Romney-støttende New York Post snudde til fordel Clinton – mens ellers nøytrale USA Today frarådet velgerne å stemme Trump.

I Sverige og Danmark er pressens politiske preferanser på lederplass mer balanserte enn de var under fjorårets amerikanske presidentvalg, slik dekningen også for så vidt er mer nøytral også i USA uten en splittende Trump eller en Messias-lignende Obama. Store svenske aviser som Dagens Nyheter og Expressen er såkalt uavhengige og liberale, i praksis borgerlige. Mens Aftonbladet – Sveriges største avis, eid av norske Schibsted – omtaler seg som «ubunden sosialdemokratisk».

I Danmark er storavisen Jylland-Posten tydelig høyreorientert og Berlingske Tidende borgerlig-konservativ. Mens Politiken er «uavhengig sosialliberal», i praksis venstreorientert.

Også etter partipressens død på 1990-tallet tar altså aviser politisk stilling i sine ledere, noe som vel å merke er noe annet enn nyhetsjournalistikkens strengere krav til balansert dekning.

I årets norske valgkamp haglet det med Trump-lignende anklager: «NRK vil islamisere oss», påsto Hege Storhaug på Rights.no. «Venstrevridde medier, det vil si samtlige med NRK og Aftenposten i teten» – fastslo Document.no.

Da valgresultatet kom, og Høyre-Frp-regjeringen sikret seg gjenvalg, skrev Helge Lurås hos Resett.no: «Journalistene må være skuffet nå. Deres folk vant ikke…»

Men er Ap, SV og Sp «journalistenes folk»? Og er mediene i Norge venstrevridde?

Ser vi på de største norske avisene, åpenbarer det seg en forskjell i forhold til både USA, Sverige og Danmark: Norge har ikke lenger større medier som støtter venstresiden.

Anbefalte Solberg

Totalopplag: Papir og nett, samlet. NB! Dagens Næringsliv (DN) mangler i oversikten. Aftenposten Junior er ikke talt med. Kilde: medienorge.uib.no

I dag er det 13 riksdekkende aviser igjen i landet, inkludert de ukentlige. Ingen av disse oppfordret sine lesere om å stemme på Jonas Gahr Støre. De 13 er, i synkende rekkefølge i henhold til totalopplag på papir og nett:

Aftenposten, VG, Dagbladet, Dagens Næringsliv, Morgenbladet, Finansavisen, Klassekampen, Vårt Land, Dagsavisen, Nationen, Norge IDAG, Dag og Tid og Dagen.

De to største, Aftenposten og VG, er klart borgerlige. Aftenposten har tradisjonelt vært tilknyttet Høyre, og i år anbefalte de på valgdagen Erna Solbergs Høyre og Venstre, med en liten åpning for et reformorientert, men «tafatt» Ap.

VG ble grunnlagt av Hjemmefronten og har landets mest besøkte nettsted. I innspurten av valgkampen konkluderte VGs politiske redaktør med at Senterpartiet, SV og De Grønne var «ytterliggående og virkelighetsfjerne», mens Fremskrittspartiet tilhørte de «etablerte og ansvarlige partiene».

Landets to største aviser på papir og nett fikk da også en tydelig «kristen formålsparagraf» da mangemillionæren Tinius Nagell-Erichsen i 1996 opprettet «Stiftelsen Tinius», som kontrollerer stemmeretten på aksjene til Schibsted og dets aviser. I retningslinjene ble det da fastslått, i henhold til tradisjonen: «Aftenposten og Verdens Gang skal ha som utgangspunkt det kristne verdigrunnlag, norsk kultur og demokratiske prinsipper.» Rundt Nagell-Erichsens død i 2007 ble dette justert i Tinius-stiftelsen, men fundamentet ligger ennå til grunn: Det står nå at Schibsted skal følge «de hovedlinjer som ble lagt til grunn ved opprettelsen av konsernet og deretter har vært retningsgivende«.

Foto: JØRGEN BRAASTAD. Fra Civita.

Tross retningslinjene var Aftenposten i en periode ikke like tydelig høyreorientert. Tidligere Høyre-statsråd Kristin Clemet skrev i 2007: «Aftenposten er ikke lenger en borgerlig avis.» Signalet ble hørt. Ved inngangen til 2015 konkluderte Civita-lederen med at avisen igjen hadde en «borgerlig-liberal profil».

Av de andre riksdekkende er økonomiavisene Dagens Næringsliv og Finansavisen generelt positive til Høyre-Frp-regjeringen, like så kristenavisene Norge IDAG og Dagen, mens Vårt Land står nærmest KrF. Dagbladet har et frisinnet og kulturradikalt ståsted – tradisjonelt nær Venstre, dog mindre etter at partiet begynte å garantere for Frp i regjering. Foran årets valg sto det i Dagbladets leder at man «ønsker en regjering uten Frp», samtidig som det ble konkludert med at Solberg kunne fortsette som statsminister, bare «med andre venner enn Frp».

Morgenbladets anbefaling var: «Stem grønt!», altså ikke Ap. Nationen argumenterte for et regjeringsskifte, men avisen står nær Senterpartiet og er ikke venstrevridd.

Små er venstreorienterte

Kun 2 av 13 riksdekkende aviser kan kalles venstreorienterte: Dagsavisen og Klassekampen. Men disse to er blant de minste – med omtrent 20.000 i opplag er de bare en tiendedel så store som Aftenposten. Dagsavisen, landets 18. største avis og den eneste tradisjonelt Arbeiderparti-vennlige av de riksdekkende, oppfordret i år å stemme rødgrønt – altså Ap, SV eller Sp. Klassekampen inkluderte Rødt.

Ser vi på landets største regionaviser, så er de alle borgerlige: Bergens Tidende, Adresseavisen, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. Bergens Tidende, landets femte største avis, konkluderte to dager før valgdagen med at «Solberg fortjener fornyet tillit». Den største venstreorienterte avisen i Norge er lokalavisen Romerikes Blad, på 11. plass. Klassekampen er landets største landsdekkende venstresideavis, den er dog kun landets 14. største.

På nett har vi også Nettavisen, E24, ABCNyheter og Hegnar. De er på 4., 6., 8. og 11. plass i lesertall – ingen av dem er venstreorienterte. De alternative nettavisene er klart høyreorienterte: Document.no, Rights.no og det milliardærstøttede Resett.no. Det samme gjelder Minervanett, med mottoet «Høyresidens nettavis». Blant tv-kanalene fremstår NRK som nøytrale, men de anklages uansett for å være ARK – TV 2 veier i tilfelle opp for dét.

I praksis har ingen land i Vest-Europa en så svak venstreorientert presse som Norge. Norge er også det eneste vesteuropeiske landet der et høyrepopulistisk parti har vunnet regjeringsmakt i to valg på rad.

Men journalistene er jo venstrevridde, har du lest? Det kan du i tilfelle ha fra en av avisene over (link til borgerlige Finansavisen), som viser til en undersøkelse der kun fagorganiserte journalister er spurt og der urbane kulturjournalister er overrepresentert.

Ser man derimot på den eneste Medieundersøkelsen gjort på fagorganiserte journalister som jobber med politikk og økonomi, blir det helt jevnt mellom de borgerlige Høyre/KrF/Venstre/Frp og Ap, SV og Sp. MDG havner da på vippen (se Medieundersøkelsen 2014, s. 77. Dette er den eneste medieundersøkelsen hvor politiske journalister er spurt spesifikt).

Flere politiske journalister sa da at de stemte Frp, men ingen (sic!) sa de stemte Sp. Hadde også journalistene i DN, Finansavisen og E24 blitt spurt, ville nok høyrevridningen blitt tydeligere.

Og en undersøkelse av Stortingets presselosje viste borgerlig flertall blant journalistene der: Høyre som største parti (tilsvarende 48 representanter), foran Ap (45 rep) og Venstre (28). Heller ingen av journalistene som dekket politikk i parlamentet stemte Senterpartiet. Arbeiderpartiet fikk slik mindre oppslutning blant stortingsjournalistene enn i befolkningen generelt. Høyre, Venstre, Venstre og Frp ville slik dannet regjering hvis stortingsjournalistene kunne bestemme.

Ut og selge saker

Myten om venstrevridde journalister vil uansett ikke forsvinne, siden mange høyreorienterte nettsteder har for mye å tjene på den. Men fokuset på journalisters stemmegivning vitner om manglende medieforståelse: Rammen for artiklene blir satt av reportasjeledere. Og journalister bestemmer ikke tittel, ingress, forside og vinklinger – det gjør desken. Ingen desksjefer i norsk presse er ungfeminister.

Sylvi Listhaug. Foto: Wikipedia

Arbeidsgivers avisprofil trumfer journalisters partipreferanser. Selv hvis du er MDG-er i Finansavisen, eller Frp-er i Dagsavisen, så vil desken kunne endre vinklingen din.

Journalister har ikke større troverdighet enn bilselgere – og de har omtrent like mye makt over sluttproduktet. Verken bilselgere eller journalister er spesielt opptatt av politikk. Også journalister er mest opptatt av salg, nemlig av å selge inn saken sin til førstesiden. Dét gjør man lettest gjennom sprelske utspill, som ved å ringe Sylvi Listhaug.

Da journalistene ble spurt «Hvilket parti vil du si fungerer best i forhold til media», så valgte hele 72 prosent Fremskrittspartiet.* Ikke uten grunn. Høyrepopulistiske partier har vokst seg store i takt med framveksten av den nye tabloidjournalistikken.

Hadde norske medier vært venstrevridde, ville ikke Listhaug blitt overrepresentert og Støre medievrengt i valgkampen.

  • Medieundersøkelsen 2009, journ.-delen, s. 31-32. Denne undersøkelsen er ikke lagt ut på nett. Kontaktinfo for å få tilsendt PDF finnes her
  • (HOVEDFOTO: Faksimile fra fotografi tatt av Lars Eivind Bones / Dagbladet.)

SHARE THIS: