«Ja, ytringsfriheten er truet»: Slik lyder tittelen på SGOKI-grunnlegger Dag Herbjørnsruds nyeste spalte i Utrop. Her omtales blant andre Magdi i Karpe og andre aktuelle norske debatter våren 2024.
Utdrag fra Herbjørnsruds Utrop-spalte 24. april 2024:
Ingress: «Rik Resett-investor presser NRK til å beklage gjennom uriktig nynazi-påstand. Antirasister tvinges til å dempe seg. Palestina-venner sensureres. Vår ytringsfrihet trues.»
Utdrag fra hovedtekst:
«Ytringsfriheten i Norge er under sterkt press. Men de som best klarer å kneble andres ytringsfrihet, er påfallende ofte de som selv roper høyest om at de selv er offer.
Se bare på det nå nedlagte nettstedet Resett og dets mangeårige styreleder Mikkel Dobloug. I september 2017 ble bloggen Resett lansert som en norsk kopi av Trump-rådgiver Steve Bannons ytterliggående nettside Breitbart News. Utad var det Helge Lurås som frontet Resett, men da Dagens Næringsliv avslørte hvordan milliardærer prøvde påvirke norsk politikk i det skjulte, ble investor og styreleder Dobloug omtalt som Resetts «grunnlegger».
Resett ble stadig mer ytterliggående under styreleder Doblougs ledelse. Nettstedet diktet opp en pensjonert industriarbeider som postet utdrag fra manifestet til den høyreekstreme terroristen og barnemorderen Anders Behring Brevik. På niårsdagen for terroren 22. juli la en av Resett profilerte skribenter ut et profilbilde av Breiviks påståtte nettverk, «Knights Templar».
Da en høyreekstrem terrorist, inspirert av Breivik, drepte over 50 kvinner, barn og menn i en moské på Christchurch i New Zealand, flommet støtteerklæringene inn på Resetts nettsider. Høyres kunnskapsminister Jan Tore Sanner fortalte at han ble «fysisk kvalm» og måtte «ta pauser» da han fikk lese hva som ble publisert på nettsidene som Dobloug var styreleder for. Høyre-statsråden kunne ikke skjønne at publiseringen kunne være lovlig.
Da hadde allerede statsminister Erna Solberg kalte Resetts langvarige hetskampanje mot en norsk poet for «forkastelig». Mens tidligere Høyre-statsråd Kristin Clemet kort tid etter oppstarten skrev til Dobloug om et annet Resett-overtramp: «Det er jo presseetisk helt vanvittig.» Styreleder Dobloug svarte da til Clemet: «Er det det?» (…)
(…) «Slik ser vi igjen hvordan de mektige «ytringsfrihetskjemperne» beskytter hverandre mot kritikk, selv fra en skarve sivil påvirker (influencer).
Vi så noe lignende i slutten av oktober, da artist Magdi Omar i Karpe kritiserte VGs daværende politiske redaktør Hanne Skartveit for hennes ukritiske gjengivelse av propaganda fra Israels Netanyahu-regjering, som nå er under etterforskning for folkemord. Tross alt hadde Skartveit vært på en israelsk militærbase og ukritisk videreformidlet fremstillingene hun ble gitt der.
Men da Magdi kom med slik kritikk av ubalansert fremstilling i Norges største avis, fikk han sitt pass påskrevet av Redaktørforeningens Reidun Kjelling Nybø. Hun gikk i en kommentar i Aftenposten ut mot Magdis Skartveit-kritikk, der hun anklaget ham for «manglende forståelse av hva journalistikk er».
På nedlatende vis ga Redaktørforeningen slik beskjed om at selv ikke Magdi Omar anses som meningsberettiget til å kritisere Skartveit, fordi han ikke skal vite hva en kommentarartikkel er (sic!). Slik hjelper norske mektige ytringsfrihetsforkjemperne hverandre, ved å skjerme meningsfeller og kolleger mot kritikk fra «utenforstående».
For å svare på urimelighetene, måtte Magdi måtte da selv skrive et svar i Aftenposten for å fortelle hvordan han vokste opp med å hjelpe sin journalistfar med å skrive maktkritiske artikler mot regimene i Midtøsten:
«Snart 25 år senere, like mange i norsk offentlighet og et par år i Ytringsfrihetskommisjonen, føles det veldig surrealistisk å få beskjed av Reidun Kjelling Nybø, generalsekretær i Norsk redaktørforening, om at jeg ikke forstår forskjellen på nyhets- og meningsjournalistikk.»
Etter dette ble det stille fra Nybø. Men vi vet at Redaktørforeningen har for vane å slenge ut absurde anklager mot sine kritikere (se Herbjørnsruds Utrop-tekst «Slik hjelper pressen Resett, HRS og Document», del I).» (…)
(…) «Ikke bare propalestinske stemmer forsøkes knebles. I Norge ser vi at forfatter Tinashe Williamson nå i april måtte ha vakthold da hun holdt foredrag i Ålesund. Det kom truende, rasistiske utspill mot henne i forkant. Slikt er den reelle ytringsfrihetstrusselen.
I tidsskriftet Prosa nr 1-2024, redigert av forfatter og poet Guro Sibeko, kan vi finne en treffende beskrivelse av hvordan ytringsfrihetskneblerne på stillfarende vis klarer å kneble det frie ordskiftet. Her tar nemlig forfatter Siri Broch Johansen for seg den siste boken (Woke, Res Publica) av Minotenk-nestleder Lisa Esohel Knudsen. Og Johansen påpeker det paradoksale og illustrerende i at Knudsen må utydeliggjøre sin egen stemme:
«Paradoksalt fordi forfatteren ønsker å være tydelig. Illustrerende fordi det er dette woke-stempling og begreper som identitetspolitikk fører til – man begrenser seg sjøl, man snekrer seg inn i sitt eget forminska ytringsrom. Jeg kjenner dette godt igjen. Det foregår en rein kommentarfeltkrig rundt alle samiske rettigheter – også rettigheten til å erklære sin egen eksistens. Det er jeg orker å delta. Jeg vet jo hva trollene kommer til å si.»
Er det slik vi skal ha det? Hva gjør dere i Fritt Ord (direktør Knut Olav Åmås)? I Norsk PEN (styreleder Ann-Magrit Austenå)? I Norsk Presseforbund (styreleder Hege Fagerheim, NJ)?
I Prosa oppsummerer Johansen dagens norske ordskifte slik:
«Mottakeren av rasisme må holde seg rolig. Mottakeren av urett kan ikke gjøre urett. Mottakeren av usakligheter må holde seg saklig, for ingen blir mål så nøye som hen. (…) For hvis du tilhører majoriteten, hvis du målbærer majoritetssynet, kan du tillate deg å rope, gråte, si ufine ting, stemple den andre – og diverse annen ufin oppførsel. Du har makt, så du vil bli tilgitt og forstått.»
Dessverre synes Siri Broch Johansen godt å ha oppsummert det norske ordskiftet anno 2024. Kort sagt: Ytringsfriheten i Norge synes mer truet enn på lenge.»
Lenke til Utrop-teksten:
