Bombingen av Gazastripen utgjør mer sprengkraft enn bomben over Hiroshima i 1945. Likevel renskes norske medier sakte for hva som skjer på Gazastripen, Vestbredden og i FN-domstolen i Haag, skriver idéhistoriker Dag Herbjørnsrud i Utrop-kommentaren «Slik forsvinner Gazas 22.000 drepte kvinner og barn«.
(Hovedfoto: I Rafah står søstrene Layan (7 år) og Fulla (9) i matkø for å overleve. Bildet er tatt for Utrop av Ahmed Al-Kabariti, Gazastripen, i slutten av februar 2024.) 10. mars 2024 publiserte Utrop analysen av Herbjørnsrud. Utdrag:
«På den internasjonale kvinnedagen 8. mars ble det kjent at 30.878 palestinere er blitt drept på Gazastripen i løpet av fem måneder med israelsk krigføring. Hele 71 prosent av de drepte er kvinner (9.000) og barn (13.000), opplyser Reuters.
Dette er en langt høyere kvinne- og barneandel enn i alle andre konflikter siden 2. verdenskrig. De drepte kvinner og barn er ikke Hamas-krigere, men sivile.
I det norske nyhetsbildet synes Israels krigføring på Gaza nær være glemt. Dette til tross for at den norske våpenprodusenten Nammo, der den norske stat eier 50 prosent, tjener gode penger på å lage rakettkastere (M72) som brukes av israelske soldater på Gazastripen. 1800 “norske” rakettkastere av typen M141 er sendt fra USA til Israels militære (IDF).
I tillegg produserer Chemring Nobel på Hurum-landet rakettdrivstoffet til de dødelige Hellfire-missilene, som Lockheed Martin sender til Israel. Og hele ni norske selskaper, blant dem Kongsberg Defence Group, bidrar med deler til jagerflyene F-35, som Israel bruker i bombingen av Gazastripen. Det norske nyhetsbildet preges nå av annet enn av lidelsene for palestinske sivile. Til tross for at over femten mennesker, de fleste barn, til nå er rapport å ha dødd av sult.
Poesi & FN-domstol
Som en kontrast: På Valentiner-kvelden 14. februar opplevde jeg at poeten Sumaya Jirde Ali leste sitt nye dikt, «Ya Ainy Filastin», på Nordic Black Theater – på Grønland i Oslo.
Tittelen på diktet kan kanskje best oversettes, fra arabisk, med «Mitt kjære Palestina». Dette langdiktet tok over en halv time å lese opp. Ingen forlot teatret etter den forunderlige opplesningen uten å ha fått merker av den.
Mandag 19. februar begynte Den internasjonale domstolen (FN-domstolen, ICJ) i Haag, Nederland, sin andre rettsprosess mot Israel. Det grunnleggende temaet nå er «De juridiske konsekvensene av Israels politikk og praksis i de okkuperte palestinske territorier, inkludert Øst-Jerusalem».
Et flertall av medlemslandene som stemte i FN, og med støtte fra FNs generalsekretær, har anlagt denne saken mot Israels folkerettsstridige okkupasjon av Vestbredden og Gazastripen fra 1967.
Det at en slik prosess nå pågår i Haag, skulle man ikke tro dersom man fulgte norske medier. Mens tv-kanaler verden over hadde live-sendinger fra rettsprosessen, der 52 land skal uttale seg, nevnte ingen av de større norske mediene eller tv-kanalene oppstarten av saken med ett ord. På åpningsdagen 19. februar valgte NRK Dagsrevyen isteden å vie all sin tid til et nytt utspill fra Israels statsminister Benjamin Netanyahu.» (…)
«Mer enn Hiroshima
I løpet av de fire første månedene slapp Israel mer 45.000 bomber, de fleste «ikke-guidede» (dumme), over Gazastripen. Dette betyr 65.000 tonn med bomber over et område litt større (365 kvkm) enn Trondheim kommune (321 kvkm).
De to millioner palestinske innbyggere på Gaza, hvorav omtrent halvparten barn, har slik fått sluppet fire ganger så mye høyeksplosiver over seg som USAs atombombe (tilsvarende 15.000 tonn TNT) over Hiroshima i 1945.
Det kan være vanskelig å forstå hvordan den ytterliggående statsministeren Benjamin Netanyahus krigføring de siste fire måneder skal sikre mer fred for Israel fremover. Familiene til de israelere som er tatt til fange av Hamas, er da også de som sterkest ivrer for en umiddelbar våpenhvile. Det samme gjør jødiske organisasjoner som Jewish Voice for Peace i USA og den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B’Tselem.
Begge protesterer kraftig mot krigsforbrytelser og overgrep mot palestinske sivile – inkludert på okkuperte Vestbredden.
Feil i VG
I en slik situasjon er det uheldig hvis det publiseres misvisende og villedende informasjon i norsk offentlighet. Noe av det underligste vi har sett, er kommentarene i VG fra Hanne Skartveit, som inntil nylig var politisk redaktør i avisen. 28. oktober fikk hun på trykk kommentaren «Bestialitetens historier», der hun rapporterer fra en lukket pressevisning på den israelske militærbasen Glilot utenfor Tel Aviv. Hun og de andre journalistene fikk ikke ta bilder eller opptak, men ble vist det som skal være videoer fra «Hamas-terroristenes kameraer».
Midt under den mest intense bombingen av Gaza by, skriver Skartveit: «Israel er opptatt av å få frem at det de nå står overfor, er noe helt annet enn det de har opplevd tidligere. Dette er ikke soldat mot soldat. Dette er ikke krig. Det er terror.»
Og hun konkluderer slik: «For israelerne vil 7. oktober for all fremtid være datoen da mørket la seg over landet. Som amerikanernes 11. september.»
Men her svikter sammenligningen totalt. For da USA ble terrorangrepet av Al-Qaida 11. september 2001, da omtrent 3000 uskyldige ble drept, allierte USA seg med den afghanske Nordalliansen for å styrte Taliban-regimet i Kabul. De brukte en snau måned på å planlegge angrepet på Taliban.
Og allerede 18. september 2001 besøkte president George W. Bush Det islamske senter i Washington D.C. og gikk tydelig ut og sa at krigen ikke var mot muslimer og islam, siden «islam står for fred», i motsetning til Al-Qaida. Bush advarte også mot hatkrim mot kvinner som bærer skaut («hijab»).» (…)
«
293 rabbinere for fred
Uttalelsene fra Bush etter 11. september står i kontrast til statsminister Netanyahu etter 7. oktober. For Netanyahu unnlot å alliere seg med Palestinas president Mahmoud Abbas (Fatah, del av PLO) og de palestinske selvstyremyndighetene i Ramallah, på Vestbredden, mot Hamas på Gazastripen.
Ja, The Times of Israel rapporterte 8. oktober, slik The New York Times gjorde noen uker senere, at det er Netanyahu og hans ytterliggående regjering som i mange år har bygget opp Hamas. Målet har gjennom flere år vært å svekke Abbas, Fatah og det fredelige arbeidet for en egen palestinsk stat.
I Norge har Ervin Kohn, tidligere nestleder i Antirasistisk Senter og inntil 2023 forstander i Det Mosaiske Trossamfunn, de siste månedene kommet med en rekke kontroversielle utspill. Redd Barna, ved generalsekretær Birgitte Lange, måtte 10. februar skrive innlegget «Hvorfor underdrive barns lidelser i Gaza?», for å svare på Kohns uttalelser om at mange av de drepte barna på Gazastripen ikke har vært barn og sivile.
Kohn uttalte også til Klassekampen: «– Det å beskylde Israel for folkemord er demonisering. Det er åpenbar antisemittisme.»
En slik uttalelse står i strid med hva en lang rekke jødiske teologer i USA, Israel og Europa uttaler. Hele 293 rabbinere har til nå undertegnet oppropet 20. oktober 2023, der de tar til orde for våpenhvile. Rabbinerne protesterer mot at «USAs og Israels regjeringer utnytter vår sorg for å rettferdiggjøre massiv vold rettet mot Gazas befolkning» (lenke til Rabbis4Ceasefire-uttalelse).
Det gir ingen mening å kalle kritikk av høyreekstreme politikere, som i Netanyahus regjering, for «demonisering». Og rabbinerne sto neppe for «åpenbar antisemittisme» da de 25. januar kom med en uttalelse til støtte for FN-domstolen (ICJ) og dens etterforskning av Israels regjering for folkemord.
Om ikke annet fikk Karpes stjernemusiker Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid publisert kronikken “Jøde. Israeler. Sionist. Ikke bland kortene” i Aftenposten i slutten av februar. Men igjen og igjen ser vi hvordan norske medier ikke klarer å skille mellom antisionisme og antisemittisme.» (…)
Direktelenke: www.utrop.no/plenum/ytringer/353876/
