Feil om «muftien» Amin Al-Husseini, islam, Hitler og nazismen

Debatten om muslimene og andre verdenskrig  fortsetter (første svar mot Jacobsen her: «Muslimer hjalp jødene mot nazistene«, 03.10.18).

I VG 19.11.2018 korrigerer idéhistoriker Dag Herbjørnsrud påstandene fra Alf R. Jacobsen angående den såkalte «stormuftien» Amin Al-Husseini, palestinerne og Hitler-Tyskland. Utdrag fra «Vrengebildet av «muftien», muslimene og nazismen lever videre«:

«Egentlig skulle bare tre kandidater stille til valg for mufti i Jerusalem i mai 1921. Men den britiske høykommissæren Herbert Samuel insisterte på at også en fjerde, Husseini, skulle være med. Da den palestinske «ummaen» voterte over kandidatene, kom Husseini på en klar sisteplass, med kun 7 av 57 stemmer, påpeker Bologna-professor Lorenzo Kamel i en ny fagartikkel. Husseini ble ikke ansett som religiøst kvalifisert av palestinske muslimer. Men britene insisterte på Husseini som mufti – muligens for å dempe makten til den samarbeidsvillige, muslimske Jerusalem-ordføreren Raghib al-Nashashibi. Samuel fikk andre kandidater til å trekke seg, opphevet fengselsdommen og innsatte sin mann. Også tituleringen «stormufti» var en britisk konstruksjon.

Muslimske palestinere protesterte mot britenes utvalgte og ukvalifiserte mufti. Tusenvis av underskrifter ble overlevert mot Husseini: For eksempel sto 1500 navn på en protest trykket i avisen «Al-Karmil» i september 1925. Til ingen nytte.»

«Husseini måtte flykte også fra britiskvennlige Irak og Iran, men Italia klarte høsten 1941 å få ham til den fascistiske delen av Europa. Etter andre verdenskrig havnet Husseini på sidelinjen. Den reelle vinneren av muftivalget i 1921, al-Din Jarallah, ble til slutt innsatt som stormufti av kongen av Jordan i 1948. Mens sekulære PLO etter hvert ble palestinernes representanter

«Våren 1940 utga den ledende palestinske intellektuelle Muhammad Najati Sidqi (1905–1979) en bok som fastslo at islam og nazisme står helt i motstrid. For både Sidqi og andre arabere var det helt naturlig å ta avstand fra den antisemittiske nazismen, da dens rasistiske idé om ariere som et overlegent folkeslag jo også definerte semittisktalende arabere som undermennesker. Fascistiske Italia bombet Palestina i 1940–41: 137 jøder, muslimer og kristne ble drept – inkludert fem barn i den arabiske landsbyen Sumail –  da Mussolinis fly bombet Tel Aviv i september 1940.

Jacobsens udokumenterte påstander om at Husseini hadde «millioner av tilhengere i Palestina, Libanon …» osv. er ikke fakta, men ideologisk ryktespredning. Hele 12 000 palestinske arabere – muslimer og kristne – meldte seg frivillig på britenes side mot nazistene, sammen med sine jødiske landsmenn. For eksempel besto tropp (platoon) 401 av 250 palestinske arabere og 450 jøder. Disse kjempet sammen i Frankrike i 1940, og dette var siste tropp som sto imot den tyske invasjonen der. Da soldatene kom tilbake til Palestina, etter å ha seilt rundt Afrika, ble de feiret av både arabiske og jødiske tjenestemenn. Ønsket om eget selvstendig land ble generelt satt til side under kampen med de allierte mot Hitler, viser to nye bøker.

De palestinske avisene, som «Filastin» og «Al-Gihad», var anti-nazistiske. Avisen «al-Akhbar», med Muhammed Najib som sjefredaktør, kjørte på med karikaturer mot nazistene og fascistene. Den muslimskdominerte avisen kalte på kommentarplass Hitler for «menneskehetens største fiende» og en «fiende av alle studenter, arbeidere og av religionen».»

LES HELE VG-TEKSTEN OM AL-HUSSEINI OG PALESTINERNE HER

LES «MUSLIMENE HJALP JØDENE MOT NAZISTENE» HER

 

INFO OM HOVEDBILDET: Arabere og jøder på et i Tiberias, ved Genesaretsjøen i dagens Israel. Foto: Naftali Oppenheim-samlingen

 

SHARE THIS: