Intervju i Salongen, nettidsskrift for filosofi og idéhistorie, 01.10.2015. Utdrag:
Mot en bredere idéhistorie
AKTUELT: Senter for global og komparativ idéhistorie er i den spede oppstartsfasen…. Målet? Å berge siste rest av humaniora, bryte ned forestilte kulturfellesskap og danne grunnlaget for en ny opplysningstid.
Frida Skatvik i samtale med Dag Herbjørnsrud
På hvilken måte vil Senter for global og komparativ idéhistorie (SGOKI) bidra til en opplyst offentlighet?
– Store deler av humaniora-pensum hegner om en felleseuropeisk identitet, noe jeg mener det finnes liten dekning for. SGOKI er ment som et supplement til den mytologiske nasjonalismen og den metodologiske eurosentrismen, som har fått gjennomslag i akademia de siste tiårene. Hensikten er å tilgjengeliggjøre kunnskap man hadde før, men som i dag er gått tapt.
Det er mange referanser til Arne Næss på nettsiden, og du samarbeider tett med hans sønn, Ragnar Næss. Hvorfor er det så viktig å gjenintrodusere Næss?
– Hadde alle studenter blitt presentert for Næss’ Filosofihistorie (1953), som før var exphil-pensum, ville det ikke vært så problematisk at fag som sosiologi og statsvitenskap har tendensiøse tekster på pensum. På sosiologi blir studentene servert problematiske påstander om jøder i Max Webers Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd (1905), og verken på statsvitenskap eller filosofi får man vite noe om Aristoteles hyllest til demokratiet i Nord-Afrika.
– Problemet er at hvis studentene ikke presenteres for et balansert kildegrunnlag, vil det alltid være enkelte folk som tipper over. Både Eurabia-ideologer og salafister kan få sitt verdensbilde bekreftet.
Hva med idéhistorie?
– At masterprogrammet i idéhistorie nedlegges til fordel for «Europeisk kultur» er også et symptom på europafokuset i vår tid. Bak tekstene som velges ut ligger en politisk forståelse av Europa som én enhet. I virkeligheten finnes det lite belegg for å snakke om et finsk og portugisisk kulturfellesskap. Europa er som verden for øvrig: mangfoldig.
(….)
«Global idéhistorie» må lyde godt hos Fritt Ord, som i rapporten Hva skal vi med humaniora? argumenterer for at «humaniora bør gjøre brytningene mellom det nasjonale og internasjonale/globale til emne og undersøke hvordan forhandlingene med det globale gis betydning innenfor en nasjonal ramme.»
– Jeg håper på støtte fra Fritt Ord og andre institusjoner, men min erfaring er at pengene går til europaforskning og prosjekter som bygger opp under nasjonalistiske perspektiver.
(….)