Stikkordarkiv: avkolonisering

Nye perspektiver på avkolonisering

Etter noen måneder med hissig debatt, i kjølvannet av avkoloniseringsarrangementene til SAIH Ås/Ubuntu 30.04.2018 og hos PRIO 08.06., er tiden kommet for noe mer refleksjon. To nye mediesaker:

I. Lill Tove Fredriksen, førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, har 21.10. kronikken «De rettroendes kamp mot hedningene» i Khrono. Utdrag: «Debatten om avkolonisering, som har pågått i norske medier denne sommeren og høsten, er interessant lesning, og jeg ønsker den velkommen. Blant urfolksakademikere har denne debatten har pågått i over 20 år. Samiske forskere har også deltatt og bidratt med ny kunnskap og nye perspektiver. Blant samiske forfattere og samfunnsdebattanter kan ordskiftet spores tilbake til begynnelsen av 1900-tallet.»

«Rektorene Dag Rune Olesen (UiB), Anne Husebekk (UiT), Mari Sundli Tveit (NBMU) og Gunnar Bovim (NTNU) støtter i sitt innlegg i Aftenposten 11. september SAIHs arbeid for å «åpne for kunnskap utviklet i andre deler av verden». Idéhistoriker Dag Herbjørnsrud har en god observasjon i Khrono den 18. september: «Men det er dypt problematisk at rektorenes premiss for støtten er at man må bekjenne seg til en tro på at vitenskapen kun er europeisk og ‘vestlig’».

Rektorene kommer i skade for å gjøre SAIH en bjørnetjeneste. Det er spesielt problematisk at rektor på UiT Norges arktiske universitet er en av med-underskriverne. Dette må ses i lys av regjeringens tildelingsbrev over statsbudsjettet 2018 til UiT Norges arktiske universitet…»

II. Studentavisen Under Dusken har 17.10. artikkelen «Avkolonisering splitter mellom «inkluderende» og «destruktivt»». Utdrag: «Førsteamanuensis Astrid Rasch i engelsk ved NTNU, var i januar med på å starte en forskningsgruppe med avkolonisering som tema. Der møtes akademikere fra ulike fagfelt for å diskutere hverandres arbeid på ulike områder som angår avkolonisering.

Rasch forteller at begrepet avkolonisering kan forstås på flere måter, men at formålet med «avkolonisering av akademia» er at man skal jobbe for å motarbeide et mentalt tankesett som er nedarvet fra flere tiår tilbake.

– Dette tankesettet er med på å forme et inntrykk av at det bare er i vesten man har forsket og skrevet om sentrale temaer i vitenskapen, sier hun.»

«Idéhistoriker Dag Herbjørnsrud og initativtaker til Senter for global og komparativ idéhistorie er enig i at det behøves et mangfold, og tror dette kan gjøre de ulike fagene bredere, dypere og mer balanserte.

– Avkolonisering kan fjerne myter og misforståelser, blant annet om hvordan verden har blitt til. Copernicus siterte arabiske naturvitere og henviste til egyptisk og indisk astronomi og matematikk. Dette lærer man ikke lenger, sier han.

Han forklarer at UiO, etter en kronikk på forskning.no, har endret pensumet i kvante-fysikk slik at den indiske fysikeren Satyendra Nath Bose får korrekt kreditering sammen med Einstein. Likevel mener Herbjørnsrud at holdningene må endres.

– Den største utfordringen blir nettopp å få en større forståelse for at det ikke blir en objektiv framstilling av filosofi, idéhistorie eller sosiologi når man systematisk utelater alt som ikke kan forstås som del av noe europeisk, eller kristent.

Herbjørnsrud tror ikke akademia kan bli perfekt når det gjelder avkolonisering, men mener målet bør være å bli mer balansert enn i dag. Likevel synes han mye går i feil retning.

– Afrikastudiene ved NTNU legges ned, mens idéhistorie og kulturhistorie ved UiO nå blir definert inn under «europeisk kultur». Mye av norsk akademia stadig blir mer euro- og etnosentrisk.»

SHARE THIS:

Slik manipuleres debatten om avkolonisering

I kronikken «Sitatfusk, manipulering og avkolonisering« (i Khrono, nyhetsavis for høyere utdanning og forskning, 18.09.18) viser Dag Herbjørnsrud hvordan UiO-rektor Svein Stølen og prorektor Gro Bjørnerud har jukset med sitatene fra PRIO-forsker Cindy Horst når de i et Aftenposten-innlegg har anbefalt ikke å bruke begrepet «avkolonisering».

Herbjørnsrud viser så hvordan rektorene Dag Rune Olsen (UiB), Anne Husebekk (UiT), Mari Sundli Tveit (NBMU) og Gunnar Bovim (NTNU) feilaktig fremstiller universitetene som et europeisk eller «vestlig» produkt.

Utdrag: «Europeiske universiteters kunnskap om gresk tenkning kom fra nye oversettelser gjort av araberne fra 800-tallet. Det nye tallsystemet ble importert og overført fra den indiske matematikeren Brahmahupta (600-t.). Europas viktigste pensumbok i medisin ble skrevet av persiske Ibn Sina (Avicenna). Den vitenskapelige og eksperimentelle metode ble formulert av Al-Haitham (Alhazen) Og den som forente Aristoteles med den monoteistiske lære, var Ibn Rushd (Averroes).

Kort sagt: Med sitt innlegg sprer rektorene myter, skriver om vitenskapshistorien og bryter med det fremste av nyere forskning. Myten om at Europa skal ha oppfunnet universitetene ut av det blå, er del av en ideologisk kulturkamp. Men det blir fordummende å argumentere for at universitetene er enten arabiske, europeiske eller indiske.»

MEDIEDEKNING. Tove Lie med journalistisk dekning 21.09. av etterspillet til Khrono-kronikken: «Minervanett.no skrev torsdag denne uka at Oslomet-rektor roser krav om avkoloniseringDenne konklusjonen trekker nettstedet etter at rektor Curt Rice kommenterte Dag Herbjørnsruds kronikk i Khrono på Twitter:

«Nice essay in @AvisenKhrono this morning by @DagHerbjornsrud. An intelligent approach to the Norwegian discussion of «de-colonization» of academia actually requires some knowledge on the topic», tvitret Rice.»

«Rektor Curt Rice selv, mener at Minerva ikke har dekning for tittelen på saken om at han roser avkolonisering av akademia.

— I Twittermeldingen min tok jeg ikke stilling til debatten, men mer hva slags form den bør ha. For dette er både en politisk og en faglig debatt. Så langt mente jeg at debatten hadde vært politisk, men jeg synes det var bra at det kom noen som Herbjørnsrud som kunne ta det vitenskapelige perspektivet på debatten, sier Rice, og han mener det er bra a debatten går i Khrono.»

LES HERBJØRNSRUDS KRONIKK HOS KHRONO HER

SHARE THIS:

Avkolonisering forbedrer akademia – Herbjørnsrud i Universitas

«Se for deg dette: Sola skinner, eller kanskje ikke, kanskje det regner – det spiller faktisk ingen rolle! For du løper opp trappene, dørene sklir til side, og du er inne. Nede er det kafé og sofagrupper, i trappene smetter du forbi to stykk i et heftig kyss. Oppe utspilles en heftig debatt om avkolonisering av akademia mellom Dag Herbjørnsrud, Janne Haaland Matlary og Svein Stølen. Senere på kvelden skyves argumentene og stolene til side, og det blir dansegulv under det himmelhøye taket, à la de legendariske litterære nachspielene fra tidligere års Kulturnatt.»

Idé- og debattredaktør Stine G. Bergo i Universitas 13.09.2018.

Rektoratet ved Universitetet i Oslo avviser en årelang fagdebatt på grunn av usannheter og avsporinger fra noen som ikke har publisert faglig om temaet, skriver Dag Herbjørnsrud i Universitas 13.09.2018. Utdrag:

«Ved NTNU har førsteamanuensis Astrid Rasch det siste året opprettet en sterk, tverrfaglig gruppe under navnet «Decolonial Research Group».

Tilhengerne av avkolonisering ønsker generelt:

1) En mer balansert og ikke-eurosentrisk presentasjon av verdens vitenskapshistorie.

2) En mindre orientalistisk fremstilling av verden utenfor Vest-Europa.

3) En mer fagkritisk gjennomgang av kanon og pensum, der man er seg bevisst den kolonialistiske arv og ideologi.

SAIH vedtok i april resolusjonen «Avkolonisering av høyere utdanning». Målet er å øke «bevisstheten blant studenter og akademikere i Norge om problemene ved ensidig og ikke-inkluderende kunnskapsformidling».»

Verre er det når UiO-rektor Svein Stølen og prorektor Gro Bjørnerud Mo i et Aftenposten-innlegg ber studenter og akademikere «la være å bruke» begrepet avkolonisering «i den videre diskusjonen om mangfold i akademia». Hvorfor? Jo, fordi Saugstad påstår at innspillene «angriper grunntanken i all vitenskap». Slik avviser rektoratet en årelang fagdebatt på grunn av usannheter og avsporinger fra noen som ikke har publisert faglig om temaet.

Stølen og Moe skriver: «En så stor uenighet om hva begrepet betyr, tyder på at det heller ikke er det beste utgangspunktet for en fruktbar debatt.» Vil rektoratet nå også forby bruken av fagtermen «Newtons 2. lov» hvis en filosof skriver at han ikke skjønner begrepet?

LES HELE INNLEGGET «AVKOLONISERING FORBEDRER AKADEMIA» I UNIVERSITAS

SHARE THIS:

Satyendra Nath Bose og Einstein avkoloniseres på UiO: Pensum rettes

Dag Herbjørnsruds Forskning.no-kronikk «Slik kan naturvitenskapen avkoloniseres» (22.08.18) har nå medført at kvantefysikkpensumet på Universitetet i Oslo (UiO) endres:

Den indiske fysikeren Satyendra Nath Bose (1894-1974), som har gitt opphavet til begrepet «bosoner», skal nå krediteres korrekt på FYS4130-pensum mht sin viktige artikkel fra 1924. Det skal bl.a. ikke lenger stå at Albert Einstein var medforfatter av  artikkelen:

«Rettingen av kompendiet er allerede gjort og blir lagt ut i god tid før vårsemesteret, som er det tidsrom der kurset gis,» skriver professor Eirik Grude Flekkøy (01.09.18) i kommentarfeltet hos Forskning.no.

Og: «Han [Herbjørnsrud] fortjener ellers takk for å ha funnet feil i referansen vår til Boses første arbeid, som ganske riktig ble sendt til Philosophical magazine i 1924, ikke Zeitskreift for physik i 1925, og som til slutt ble publisert under bare Boses navn. Disse feilene blir rettet.»

Dette ble konklusjonen etter en ordutveksling på kommentartråden til Flekkøys tilsvar «Tull om kolonialisering i naturvitenskapen«.

SHARE THIS:

Avkolonisering av kvantefysikk

«Slik kan naturvitenskapen avkoloniseres lyder tittelen på Dag Herbjørnsruds kronikk hos Forskning.no (22.08.18).

Kronikken bruker kvantefysikkpensum på UiO (FYS4130, «Statistisk mekanikk) som et av eksemplene. Det påvises fem historiske feil i emnets pensumkompendium: Blant annet er indiske Satyendra Nath Bose (1894-1974) fjernet som eneforfatter av en historisk viktig artikkel i 1924, mens Albert Einstein isteden fremstilles som medforfatter (Les UiO-prof. Flekkøys svar her)

Forskning.no-kronikken tar ellers for de siste ukers debatt om avkolonisering i akademia. Den tar også opp arabiske Al-Haithams vitenskapelige metode, Copernicus’ kreditering av arabiske vitenskapsmenn, samt dagens tallsystem basert på arbeidene til bl.a. indiske Aryabhata og Brahmagupta. LES MER HER.

 

SHARE THIS: