Stikkordarkiv: Arr

Universitas tar opp Arr-formuleringer

Avisen Universitas har 18.10.17 et journalistisk oppslag angående diskutable formuleringer i idéhistorietidsskriftet Arr sin omtale av boken Globalkunnskap. Renessanse for en ny opplysningstid (2016).

I Arr-omtalen hevdes det  om den persiske kong Kyros, som i ca. 538 fvt. reddet jødene ut av det babylonske fangenskap: «… Kyros’ sjølros minner ganske mye om tyskernes i Norge i 1940.» Herbjørnsrud argumenterer i motsvaret «Idéhistoriens uforløste takras» for at det er svært problematisk å sammenligne nazister med en statsleder som er æret i Bibelen og historiske kilder for å ha reddet jøder.

I Universitas kommer det frem at Arr-teksten også sammenligner Herbjørnsrud med antisemitter/jødehatere: «Han (Herbjørnsrud) tar heller ikke inn over seg at dersom han sjøl hadde levd i Tyskland på Webers tid, ville han høyst sannsynlig vært en så god antisemitt som noen.»

Herbjørnsrud er spaltist hos Antirasistisk.no og har viet mye plass til kampen mot antisemittisme. Globalkunnskap gjennomgår for eksempel sosiologen Max Webers antisemittiske formuleringer i Den protestantiske etikk (1904-05).

I Universitas-intervjuet trekker anmelder Per Strømholm inn 1930-tallet for å begrunne sin sammenligning, tross at Max Weber døde i 1920. Da Weber skrev sin bok, fikk antisemittiske partier «kun» 2-3 prosent oppslutning i det tyske riksdagsvalget 1903Arr-redaksjonen har ennå ikke begrunnet hvorfor det er «høyst sannsynlig» at en norsk samfunnsdebattant av i dag skulle være mer antisemittisk enn et flertall av tyskerne på Webers tid.

Opprinnelig presentasjon av Arr-tilsvaret.

Foto: Tobias W. Myrland

SHARE THIS:

Global idéhistorie – før og nå

Teksten «Idéhistoriens uforløste takras» ble 02.10.2017 lagt ut på nettsidene til Arr – tidsskrift for idéhistorie. Utdrag:

Idéhistorien er global. Fordi intet beveger seg så hyppig og raskt over landegrensene som ideer, påpekte Arthur O. Lovejoy. Ny forskning øker mulighetene for en idéhistorisk rekonstruksjon.

AV DAG HERBJØRNSRUD

Gledelig nok har undertegnedes bok Globalkunnskap. Renessanse for en ny opplysningstid (Scandinavian Academic Press, 2016) medført både interesse og konstruktive debatter i det idéhistoriske miljøet i Norge. Et eksempel er invitasjonen til Fagkritisk dag ved Universitetet i Oslo med problemstillingen «Er idéhistorie eurosentrisk?» Mitt foredrag og den påfølgende samtalen med Ellen Krefting og Thor Inge Rørvik ble da også behørig dekket av studenttidsskriftet Molo.

Samtidig er det forståelig hvis boken provoserer. I det minste lest opp mot de siste tiårs pensumlister. I innledningen til Globalkunnskap påpekes det at målet er – som en slags oppfølging til Kjetil Jakobsens uutgitte bind II av Verdensborgerskapets idéhistorie (2010) – «å betrakte idehistorien som et globalt hele, ved å se på paralleller og forbindelser mellom de omtalte eksemplene fra Asia, Europa, Afrika og Amerika» (s. 37).

I min bok vises det blant annet til Harvard-professor Samuel Moyn og Andrew Sartoris Global Intellectual History (2013) før det oppsummeres slik: «I praksis forsøker denne Globalkunnskap-boken å introdusere Skandinavia for noe av det som i engelskspråklige land begynner å bli kalt global intellectual history, en fagretning som har vokst seg sterkere på 2010-tallet. Det nevnte begrepet kan kanskje oversettes med ‘globalintellektuell historie’ eller ‘global idéhistorie’. Denne boken har likevel en noe annen innfallsvinkel – da det her mer søkes fortidige eksempler og såkalte krysskulturelle perspektiver. Boken kan også forstås som et bidrag til ‘global og komparativ idehistorie’, en oppfølger av professor Hajime Nakamuras moderne klassiker A Comparative History of Ideas (1975).»

LES RESTEN HER: http://www.arrvev.no/artikkel/idehistoriens-uforlste-takras

 

SHARE THIS: