2016: Det nye verdenskartet

Kronikk i Dagbladet 7. desember 2016:

Vestens død, Europas syke menn

Revolusjonsåret 2016 starter en ny epoke. Velkommen til de sosiale mediers verdensorden.

Ingen kunne spå hva 2016 skulle overraske oss med: Vulkanøya Island slo fotballens hjemland, England, ut av EM. USA-skeptiske Svenska Akademien ga Nobelprisen til en amerikaner – men da til radikale Bob Dylan framfor et halvt dusin av verdens fremste romanforfattere blant hans landsmenn.

Og på årets tilnærmet lyseste dag, St. Hansaften, sa britene ja til å melde seg ut av EU. For første gang siden opprettelsen av Kull- og stålfellesskapet i 1951 krymper Europas union. Søndag sa Italias velgere nei til reformene fra statsminister Matteo Renzi, som så gikk av. Veien ligger nå åpen for utmelding fra eurosonen og økt makt til populistiske Lega Nord [..] Resten her.

SHARE THIS:

En bredere idéhistorie

Intervju i Salongen, nettidsskrift for filosofi og idéhistorie, 01.10.2015. Utdrag:

Mot en bredere idéhistorie

AKTUELT: Senter for global og komparativ idéhistorie er i den spede oppstartsfasen…. Målet? Å berge siste rest av humaniora, bryte ned forestilte kulturfellesskap og danne grunnlaget for en ny opplysningstid.

Frida Skatvik i samtale med Dag Herbjørnsrud

På hvilken måte vil Senter for global og komparativ idéhistorie (SGOKI) bidra til en opplyst offentlighet?

– Store deler av humaniora-pensum hegner om en felleseuropeisk identitet, noe jeg mener det finnes liten dekning for. SGOKI er ment som et supplement til den mytologiske nasjonalismen og den metodologiske eurosentrismen, som har fått gjennomslag i akademia de siste tiårene. Hensikten er å tilgjengeliggjøre kunnskap man hadde før, men som i dag er gått tapt.

Det er mange referanser til Arne Næss på nettsiden, og du samarbeider tett med hans sønn, Ragnar Næss. Hvorfor er det så viktig å gjenintrodusere Næss?

– Hadde alle studenter blitt presentert for Næss’ Filosofihistorie (1953), som før var exphil-pensum, ville det ikke vært så problematisk at fag som sosiologi og statsvitenskap har tendensiøse tekster på pensum. På sosiologi blir studentene servert problematiske påstander om jøder i Max Webers Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd (1905), og verken på statsvitenskap eller filosofi får man vite noe om Aristoteles hyllest til demokratiet i Nord-Afrika.

– Problemet er at hvis studentene ikke presenteres for et balansert kildegrunnlag, vil det alltid være enkelte folk som tipper over. Både Eurabia-ideologer og salafister kan få sitt verdensbilde bekreftet.

Hva med idéhistorie?

– At masterprogrammet i idéhistorie nedlegges til fordel for «Europeisk kultur» er også et symptom på europafokuset i vår tid. Bak tekstene som velges ut ligger en politisk forståelse av Europa som én enhet. I virkeligheten finnes det lite belegg for å snakke om et finsk og portugisisk kulturfellesskap. Europa er som verden for øvrig: mangfoldig.

(….)

«Global idéhistorie» må lyde godt hos Fritt Ord, som i rapporten Hva skal vi med humaniora? argumenterer for at «humaniora bør gjøre brytningene mellom det nasjonale og internasjonale/globale til emne og undersøke hvordan forhandlingene med det globale gis betydning innenfor en nasjonal ramme

– Jeg håper på støtte fra Fritt Ord og andre institusjoner, men min erfaring er at pengene går til europaforskning og prosjekter som bygger opp under nasjonalistiske perspektiver.

(….)

 

 

 

SHARE THIS:

Vil gjenopplive Næss

Morgenbladet 04.09.2015

På kanten-intervju

AV ELLEN SOFIE LAURITZEN

«Idéhistoriker Dag Herbjørnsrud starter Senter for global og komparativ idéhistorie.

I kronikken «Det Breivik ikke får lære» (Aftenposten 28. august) skriver du om det du kaller «et stadig mer eurosentrert pensum» ved Universitetet i Oslo. Du hevder blant annet at fagene statsvitenskap, sosiologi og allmenn litteraturvitenskap nesten utelukkende tar for seg vestlig tenkning og ideer. For mye handler om Europa og dets kulturelle uavhengighet, hevder du.

– Jeg ønsket å påpeke et globalt og faglig forbedringspotensial i pensum. Det er blitt for snevert, vi løfter ikke blikket slik man gjorde da Arne Næss‘ filosofihistorie var ex.phil-pensum. En god del av pensum på humaniora og i samfunnsvitenskap er blitt mindre utadvendt enn på barneskolen. Instituttene bør benytte seg av oppdaterte bøker, ikke presentere en nasjonal lesning av klassikere som eneste eviggyldige sannhet.

xxxx

Mer: http://morgenbladet.no/2015/09/vil-gjenopplive-naess

 

 

 

 

SHARE THIS:

Org.nr: 915294154 (samvirkeforetak). Center for Global and Comparative History of Ideas