Slik splittes nordmenn

Joshua French vs Okello Ochalla. Therese Johaug vs Ruth Kasirye. Passfornying for Kosovo-fødte vs Asia- og Afrika-fødte: I tre sentrale saker synes staten å gjøre noen norske statsborgere likere enn andre.

AV DAG HERBJØRNSRUD, idéhistoriker, forfatter av Globalkunnskap (2016), dag@sgoki.org 

Teksten sto på trykk på Dagbladets Ideer-sider 21.06.2017. Hovedill.: Vektløfter Ruth Kasirye (t.v.) og skiløper Therese  Johaug (t.h.). Faksimile fra TV 2.

I hvilken grad likebehandles nordmenn når statsapparatet settes på prøve i pressede situasjoner?

Dette spørsmålet aktualiseres hvis vi ser på hvordan ulike norske statsborgere er blitt behandlet i tre av de mest omtalte sakene de siste månedene: Løslatelsen av drapsdømte Joshua French, dopingsaken mot Therese Johaug og de nye passreglene for norske statsborgere.

Felles for sakene er at staten og departementene ikke synes å handle alle prinsipielt likt. Dermed forskjellsbehandles de som faller utenfor medienes søkelys, tilfeldigvis enkelte minoriteter.

1. HJELP I UTLANDET

Joshua French. Tegning: Silje Høidal, 2015. Ill.: Wikipedia

Saken: På grunnlovsdagen 17. mai 2017 holdt statsministeren  pressekonferanse om at drapsdømte Joshua French var løslatt fra fengselscellen i Kongo og tilbake til Norge.

Norske myndigheter hadde da over år brukt millioner av kroner på å få ham satt fri, tatt aktivt i bruk en korrupsjonsanklaget diamanthandler, sendt ned et eget team fra Kripos til Kongo, samt lagt betydelig press på Kongos myndigheter.

UD nevner i sine fremstillinger ikke at French er dømt til døden for to drap i åpne rettssaker, at han verken anket den første drapsdommen i 2010 eller den siste i 2014, og at han også er britisk statsborger.

I Etiopia er den norske statsborgeren Okello Akuay Ochalla (55) dømt til ni års fengsel. Hjemme i Trondheim venter kone Obo Adwo Omot (t.v.) og fire barn. Ill.: PRIVAT

Kontrasten: Minst 70 norske statsborgere sitter fengslet i utlandet, blant dem politikeren Okello Akuay Ochalla (55), som har kone og fire barn som venter i Trondheim.

Ochalla ble FN-flyktning etter at han som guvernør i 2003 protesterte mot det brutale etiopiske regimets massakre av 400 mennesker fra anuak-minoriteten. I 2014 klarte Etiopia å få lokale tjenestemenn til å pågripe ham i Sør-Sudan, og han ble tiltalt for «terror», ukjent av hvilken grunn.

Til tross for fare for dødsdom ble Ochalla nektet advokatbistand fra norske myndigheter, i kontrast til Moland og French. UD unnlot å la den norske ministeren å ta opp hans sak på besøk i Addis Abeba, og Norge har ikke latt det få konsekvenser at Etiopia før rettssaken stanset diplomatbesøk til ham på cellen.

Regimet ga i fjor Ochalla en dom på 9 års fengsel, men norske representanter møtte ikke opp i rettssalen da den norske statsborgeren ble dømt. UD har på sine nettsider omtalt French flere ganger, men ennå ikke nevnt Ochalla.

2. HJELP I DOPINGSAKER

Saken: Da langrennsløper Therese Johaug testet positivt på det forbudte, testosteronlignende stoffet klostebol i september 2016, startet en rekordrask prosess i Norge:

Antidoping Norge (AN) innkalte til pressekonferanse og gjorde et «unntak» for «Therese» ved å forhåndskonkludere i en dopingsak. AN unnlot å opplyse om at pakningen var dopingmerket, og de påsto at den hemmeligholdte mengden Johaug hadde fått i seg var «svært lav» og samsvarte med krembruk. Dette til tross for at det i januar kom frem at klostebolnivået snarere var på 13 nanogram pr ml., hele 260 ganger høyere enn det Contador ble dømt for.

Det tok kun 132 dager for Johaug å få en utestengelsesstraff på 13 måneder, som gjør at hun rekker OL. Idrettsforbundets domsutvalg og Antidoping Norge sa seg enige om at Johaugs skyld var «ubetydelig», tross at hun ikke undersøkte hva hun tok i seg. Dommen nevner ikke at Antidoping Norge hadde unnlatt å dopingteste Johaug siden mai, i fire måneder.

Da FIS anket den norske dommen, engasjerte også kulturministeren seg: Hun lovet å presse på i WADAs styremøte for å omgjøre praksis i voldgiftsretten CAS og åpne for norske medier, noe hun ikke fikk gjennom.

Kontrasten: Vektløfter og OL-flaggbærer Ruth Kasirye testet 25. januar 2016 positivt på meldonium, som ikke sto på dopinglisten før 1. januar samme år, tre uker tidligere.

Vektløfter Ruth Kasirye bar det norske flagget under OL-åpningen i 2008. Her har hun tatt sølv i EM i 2007. FOTO: Olivier Morin/AFP

WADA erklærte i april 2016 at prøver avlagt før mars kunne ses bort fra dersom utøver hadde tatt meldonium før januar, noe legene erklærte at hun fikk under innleggelse på sykehus i Uganda fra 28. desember 2015. Prøven viste kun 1,3 mikrogram pr ml., like over minimumsnivået for eventuell straff. Likevel innstilte Antidoping Norge på hele 4 års utestengelse av Kasirye (altså 48 måneder, maksimal straff), mot 14 måneder for Johaug. Domsutvalget endte på 24 måneder.

Antidoping Norge vedtok umiddelbart å suspendere Kasirye, men unnlot å legge saken fram for sin Medisinske fagkomité. Dette bryter med WADAs regelverk, og suspensjonen var derfor ugyldig. Den måtte så oppheves av Idrettsforbundets domsutvalg i august 2016.

Mens Antidoping Norge dro til Italia for å belyse Johaug-saken, tok de ikke én telefon for å få bekreftet Kasiryes legedokumentasjon. Idrettsforbundet brukte 473 dager på behandle Kasiryes sak, nesten ett år lenger enn på Johaug, som i januar fikk sin sak flyttet foran Kasiryes.

3. HJELP TIL NYTT PASS

Saken: I mars 2016 innførte Politidirektoratet (POD) – uten forutgående høring eller informasjon til de som rammes – krav om at fødestedet skulle dokumenteres på nytt for norske statsborgere når de skulle fornye pass.

I praksis betyr det at opptil 77.000 norske statsborgere kan få fjernet fødebyen fra sitt norske pass. Erstatningen blir informasjon om kun fødelandet, samt opplysningen «Fødested: Ukjent». Årsaken er at POD uten varsel bestemte seg for å følge opplysninger i Folkeregisteret, som definerer 31 land i Afrika og Asia som gruppe 2-land. Alle personer fra disse landene vil per definisjon ikke «ha dokumentasjon som kan godkjennes». Norge godkjenner nå vel å merke ennå at man er født i et gruppe 2-land, men ikke selve byen som papirene viser.

Norske statsborgere født i land som India, Sri Lanka og Filippinene vil ved fornying dermed få fjernet fra passene sine at de for eksempel er født i New Delhi, Colombo eller Manila. Da POD ble forelagt utfordringene og frykten dette medførte for tusener norske borgere, uttalte leder av juridisk seksjon: «Jeg tror det største problemet i denne saken er det rent følelsesmessige

Internasjonalt frarådes det imidlertid sterkt ikke å ha fødested oppført, da dette kan bety forsinkelser, mistenkeliggjøring og innreisenekt til flere land. Kadra Yusuf satte ord på det mange opplever er forskjellsbehandling og innføring av annenrangsborgere: «Realiteten er at myndighetene har redusert verdien på passet, og dermed på statsborgerskapet, for mange titalls tusen norske borgere.»

Kontrasten: Da konsekvensene for blant andre norske adoptivbarn ble kjent, endret Politidirektoratet (POD) i juni retningslinjene etter brev fra Justisdepartementet.

Men istedenfor å «gjeninnføre tidligere praksis», slik departementet foreslo inntil konsekvensene ble kartlagt, innførte POD en erstatning for «Ukjent»: Landet kunne oppføres to ganger, altså at eksempelvis «India» også oppgis som fødested. POD påstår utad at USA og Danmark kun oppgir fødeland for utenlandsfødte, men USA gir mulighet til å oppgi fødeby isteden. Et sentralt poeng er at det ikke skal gjøres forskjell på amerikanske statsborgere.

PODs nye retningslinjer tydeliggjør en ytterligere forskjellsbehandling: Politiet inngikk et samarbeid med Skattedirektoratet for å hjelpe spesielt norske adoptivbarn. Passmyndighetene kan derfor nå kontakte Folkeregisteret direkte, slik at man kan «legge inn fødestedet i passregisteret med en gang». Mens en FN-flyktning fra Vietnam får underkjent sin dokumentasjon på fødeby, godkjennes dokumentasjonen fra Vietnam hvis personen er adoptert av en norsk familie.

POD har så innført en annen spesialordning for det eneste europeiske landet som har havnet i «Landgruppe 2», nemlig Kosovo. Der gjør Norge nå unntak, slik at folkeregisteret vil «kunne legge inn fødestedet dersom personen kan fremlegge et vedtak fra utlendingsmyndighetene der fødestedet fremgår». Og dersom man er fra Kosovo og ikke har slikt vedtak, kan man kontakte UDI. En slik mulighet gis ikke norske borgere født for eksempel i India eller Pakistan, uten at det opplyses hvorfor. Den nye regelpraksisen er nå klaget inn for Likestillingsnemnda.

Samlet sett viser disse tre sakskompleksene hvordan selv myndighetene og såkalte nøytrale aktører kan begynne å forskjellsbehandle norske borgere i 2017. Dette kan skyldes for svak bevissthet om hvor viktig det er å likebehandle alle statsborgere, uavhengig av hvor offentlighetens lys måtte være rettet. Vi blir ikke rikere av at noen blir ansett som likere.

[wd_contact_form id=»10″]

 

 

SHARE THIS:

Legg igjen en kommentar

Org.nr: 915294154 (samvirkeforetak). Center for Global and Comparative History of Ideas