Snøfrid – stammor for Norges kongerekke

Test

Samiske Snøfrid Svåsedatter er, ifølge Snorre Sturlasons kongesagaer, stammor tll den norske kongerekken og favorittkonen til Harald Hårfagre (ca 860-930). Hårfagre regnes som den som «samlet Norge», i den minste den som først fikk større makt over store deler av det som regnes som det norske fastlandet.

AV DAG HERBJØRNSRUD, idéhistoriker

dag@sgoki.org

I Snorres Heimskringla (De norske kongesagaene) står det at Snøfrid fødte Hårfagre fire sønner: Sigurd Rise, Halvdan Hålegg, Gudrød Ljome og Ragnvald Rettelbeine. Gjennom Sigurd Rise kan så den norske kongerekken følges via Halvdan Sigurdsson og til dennes sønn, Sigurd Syr, som ble stefaren til Olav Haraldsson (Olav den hellige). Den norske kongerekken føres generelt videre fra og med Harald Hårdråde, Snøfrids oldebarn, som professor Gro Steinsland har påpekt.

Samiske Snøfrid blir slik langt viktigere for norsk historie enn Gyda i Valdres, som generelt er blitt langt mer betont i den norske nasjonalfortellingen etter tradisjonen fra historikeren P. A. Munch på 1800-tallet.

Ifølge Heimskringla og sagaen om Harald Hårfagre var det på gården Tofte i Oppland ved Dovrefjell (en mil sør for dagens Dombås) at  Snøfrid og Hårfagre møttes. Det skjedde da Hårfagre var i julegjestbud på kongsgården Tofte. På selveste julaften kom samiske Svåse på døren – og han fortalte at han var «den finnen som hadde fått lov av kongen å sette gammen sin» rett ved kongsgården. Hårfagre tok imot Svåses invitasjon og ble med ham til gammen, skriver Snorre (se avsn. nr. 25):

«Da han kom dit, sto Snøfrid, Svåses datter, opp. Hun var den fagreste kvinnen en kunne se. Hun ga kongen et kar fullt av mjød, han tok det alt sammen og hånden hennes med. Straks var det som det kom en het ild i kroppen hans, og han ville ligge med henne med en gang samme natt. Men Svåse sa at hun ikke ville dette hvis ikke kongen festet henne og giftet seg med henne etter loven. Da festet kongen Snøfrid og giftet seg med henne og elsket så vettløst at han vanskjøttet riket sitt og alt det som passet seg for en konge.»

Det presiseres her at denne beretningen ikke nødvendigvis må være direkte historiske sann – men dette kan i så fall innvendes mot svært mye av det historikeren Snorre skrev ned på Island på 1200-tallet. På de norske Wikipedia-sidene påstås det at det er «lite sannsynlig» at Snøfrid kan ha fått de sønnene Snorre har nedtegnet, mens barn med Åshild Ringsdatter omtales som «mulig».

Det er uansett verdt å merke seg at samene i Snorres kongesagaer får en påfallende viktig rolle også i en rekke andre sammenhenger: I slaget på Stiklestad (Tore Hund slår Olav den hellige takket være samiske reinskinnskufter). I slaget ved Svolder (samiske Finn Eivindsson skyter buen til Einar Tambarskjelve i stykker). Og i spådommen om at Hårfagre skulle samle Norge til ett rike (Hårfagre dro med en samisk venn vekk fra faren Halvdan Svarte. De to  overvintret på en gård på Hadeland, der en høvding kom med spådommen).

Hos Snorre kan vi lese mer om hvordan Hårfagre elsket Snøfrid mer enn noen andre, noe som ikke minst viste seg da hun med ett døde:

«Kongen våket over hele henne hele tiden og trodde at hun snart skulle livne til igjen. Slik gikk det tre år. Han sørget over hennes død, men alle folk i landet sørget over vanviddet hans.»

Til slutt blir Hårfagre løst fra kjærlighetsforblindelsen, ifølge Snorre.

Men Norge blir ikke det samme etter at Hårfagre ektet samekvinnen Snøfrid: Den norske kongerekken er basert på en samisk stammor, skal vi tro den fremste kilden til de norske kongeskildringene.

Om illustrasjonen på denne nettsiden: Snøfrid gir et kar fullt med mjød til Hårfagre da de møttes for første gang, på kongsgården Tofte ved Dovrefjell. Til venstre synes hennes far, Svåse.

Ilustrasjon: Snorre Morken (2008), for Posten Norge. Morkens miniatyrark om dette møtet vant i 2010 bronse i konkurransen Grand Prix de l’ Exposition WIPA.

Les mer:

Gro Steinsland: «Nasjonalfjellet Dovre – myte og symbol», kronikk i Aftenposten 18.06.2005.

Gro Steinsland: Det hellige bryllup og norrøn kongeideologi (1991), digitalt tilgjengelig via Nasjonalbiblioteket, se s. 207-211.

Stian Bromark og Dag Herbjørnsrud: Norge – et lite stykke verdenshistorie (2005, pocket 2008, ebok):

  • Om Snøfrid og Hårfagre: Se s. 78-83.
  • Om samenes sentrale plass i  norsk historie, inkludert om Samuel Balto og Nansens reise på ski over Grønland: Se s. 74-100.

DH

 

SHARE THIS: