Murasaki Shikibu og romanen Genji – 1000 år i 2021

I 2021 er det tusen år siden den japanske kvinnen Murasaki Shikibu ble ferdig med sitt mesterverk, «Fortellingen om Genji». Verdens eldste roman er ennå ikke oversatt til norsk.

DAG HERBJØRNSRUD (dag@sgoki.org)

Idéhistoriker, forfatter av Globalkunnskap (2016)

(Teksten noe utvidet ifht den som sto på trykk på Dagbladets «Ideer»-sider, tirs 22.05.2018. Link til Dagbladets nettside.)

Da Japans første Nobelprisvinner i litteratur, Yasunari Kawabata, holdt sin takketale i Stockholm for 50 år siden, var det én bok han spesielt trakk fram: Fortellingen om Genji («Genji monogatari»). Romanen var ferdigskrevet i år 1021 – og om tre år kan vi feire tusenårsjubileet til «verdens første roman«, slik blant andre British Encyclopedia definerer den.

Verket på 54 kapitler er skrevet av kvinnen Murasaki Shikibu (ca. 973-ca. 1025), som på grunn av sitt litterære talent ble hentet inn til hoffet i Heian, dagens Kyoto. På hennes tid var det mest status å skrive kinesisk, men Murasaki skrev sin roman på «kana», altså eldre japansk – noe som gjør verket grunnleggende for det japanske språk.

Slik blir Murasakis rolle ikke ulik den betydning Shakespeares dramaer og Miguel de Cervantes’ Don Quijote – i Skandinavia ofte feilaktig omtalt som verdens første roman – hadde for engelsk og spansk fem århundrer senere. Allerede på 1100-tallet erklærte den  mannlige poeten Fujiwara no Shunzei (f. 1114) at hennes roman var uunnværlig for enhver som vil lære seg å skrive og dikte.

I sitt nobelforedrag i 1968 erklærte Kawabata at Fortellingen om Genji var «det fremste høydepunktet i Japans litteratur». Nobelprisvinneren fortalte hvordan han som liten gutt lot seg fascinere av kompleksiteten i romanen, som inkluderer 795 dikt, og som i Royall Tylers nyere oversettelse til engelsk fyller over 1200 sider.

Moderne roman

«Det er et mirakel at et slikt moderne verk kan være skrevet i det 11. århundre. Fram til i dag er ennå ikke noe lignende fiksjon skrevet,» uttalte Kawabato i Sverige. Bytter man ut det 11. århundre med det 17. århundre, kan man treffende nok si noe av det samme om Shakespeare.

Kawabato holdt sitt nobelforedrag på japansk, så det var nok ikke så mange som fikk med seg hvordan han definerte Fortellingen om Genji som et «moderne verk». Også internasjonalt omtales Murasakis komplekse tekst, dobbelt så lang som Cervantes’ Don Quijote (1605/15), og med over 400 personkarakterer, som en «moderne roman«.

Et sentralt poeng er at verket taler til vår tid: Hovedtematikken er forholdet mellom mennesker – og til tider kan man tro at noen av dialogene, samt skildringene av det indre følelseslivet, kunne ha stått i Jane Austens Stolthet og fordom (1813).

Murasakis verk har da også de fleste kjennetegn på en moderne roman: Psykologisk utvikling hos karakterene, ulike perspektiver, dialoger med usagte og sterke understrømmer, en tilsynelatende allvitende forteller, handlingsdriv over flere tiår, digresjoner, parallelle plott og fortellinger inne i fortellingene.

Denne psykologiske romanen er satt til 800-tallet og starter med fødselen til prins Genji, som fødes inn i hoffet av en kvinne av lavere rang. Moren dør kort tid etter, men den kjekke Genji blir favorittsønnen til keiseren – sjalusien viser seg også på denne tiden å være en allmennmenneskelig drivkraft. Romanen følger maktkampen i hoffmiljøet og Genjis mange forhold til kvinner opp gjennom årene.

Et av forholdene er til kvinnen Murasaki, som også har gitt forfatteren navn, men hun dør allerede i kapittel 40. Hennes død gjør at en sorgtung Genji, nå 52 år gammel, føler at «vårens lys fikk ham til å styrte enda dypere inn i mørket». Han ser gjennom alle brevene hun har sendt til ham gjennom årene. Og som en slags hilsen til oss i dag, tenker han at ved å ta vare på brevene, så kan han «holde minnet om henne i live i ett tusen år».

Men så kommer han på at han om tusen år ikke lenger kan være til stede og lese brevene. Han får da et par kvinner til å destruere brevene mens han ser på og prøver holde tårene tilbake.

Kort tid etter dør Genji, noe som markeres i boken med et tomt kapittel. De siste 13 kapitlene, drøye 350 sider, handler om andre personer i og rundt hoffet de neste 14 årene.

Illustrasjon: Murasaki Shikibu (978-ca. 1025) skriver og tenker.

Sterke kvinner

Slik sett gir tittelen Fortellingen om Genji et noe feilaktig inntrykk. Romanen handler ikke først og fremst om mannen med dette navnet, snarere om mellommenneskelige forhold – muligens ville Stolthet og fordom vært en mer treffende tittel. I kapittel to kan vi for eksempel lese hvordan Murasaki Shikibu skildrer et møte mellom menn som drøfter det vanskelige med å treffe den rette. Kvinnene i boken er da også sterke, og såkalt utroskap forekommer over en lav sko.

Også skjønnlitteraturens betydning drøftes i Shikibus roman, som i kapittel 25, «Ildfluene». Genji argumenterer først med at fiksjonen luller menneskene inn i fortellinger som ikke er sanne – og han mener kvinner er spesielt utsatt for dette, i og med at de leser og skriver så mye. Men unge Tamakazura svarer han med at det er «de som er vant med å fortelle løgner» som anser litteratur som løgn. Hun insisterer så på at skjønnlitteraturen «umulig kan være noe annet enn sann» – øyensynlig et tegn på at forfatteren selv kommer til orde i romanen.

Betimelig nok endrer Genji plutselig mening etter Tamakazuras argument. Han ber om unnskyldning og argumenterer snarere med at historiebøker bare kan få med seg én side, detaljene. Snarere er det skjønnlitteraturen som inneholder de «virkelig givende» fortellingene – det viktige som forfatteren «lengter etter å fortelle til fremtidige generasjoner».

Selv Genji konkluderer dermed med at det er intet overflødig i god skjønnlitteratur: Snarere er det i disse tekstene det allmennmenneskelige og virkelig nyttige befinner seg for både samtid og ettertid.

1000 år i 2021

Symbolsk nok har det siste årtusen bekreftet gyldigheten i dette forsvaret for litteraturens kraft. For de mange fortolkninger av Murasaki Shikibus roman viser at det er denne teksten som best har overlevd historien, atombombene og menneskets dårskap. Det eneste vi vet, er at Fortellingen om Genji er sann.

I 2008 ble tusenårsjubileet for påbegynnelsen av romanen feiret. Men det reelle tusenårsjubileet kommer om tre år. For det første beviset på at Murasaki Shikibus verk var ferdig, kan vi finne i forfatteren Sarashinas (f. 1008) selvbiografi. Her kommer det fram at hun som 13-åring, i 1021, av sin tante fikk alle de over 50 kapitlene til Fortellingen om Genji.

For to år siden kom nok en engelsk oversettelse. Men ennå har ikke verdens eldste roman, og en av de mest komplekse, blitt oversatt til norsk eller noe skandinavisk språk. Inntil det skjer, har ikke Norge og Skandinavia tatt verdenslitteraturen på alvor.

****

SHARE THIS:

Org.nr: 915294154 (samvirkeforetak). Center for Global and Comparative History of Ideas