500 år før Charles Darwin fastslo arabisk-muslimske Ibn Khaldun (f. 1332) at menneskene stammer fra apene. På 1870-tallet ble da også utviklingslæren kalt «muslimsk» av den amerikanske naturviteren John William Draper.
DAG HERBJØRNSRUD (dag@sgoki.org)
Idéhistoriker, skriver for Aeon m.m. Bok: «Globalkunnskap» (2016). (NB! En kortere versjon av denne teksten sto på Dagbladets «Ideer»-sider 11.07.18, under tittelen «Den muslimske Darwin».
«Vi anser teorien som kontroversiell og vanskelig å forstå.»
Slik uttalte Tyrkias myndigheter seg om utviklingslæren i 2017. Den autoritære president Recip Tayyip Erdogan fikk så fjernet evolusjonslæren fra skolepensumet.
Halvannet århundre etter at Charles Darwin utga «Artenes opprinnelse gjennom naturlig utvalg» (1859) er det ennå kontroversielt å fastslå at menneskene har utviklet seg fra apene. USA styres nå av en visepresident, Mike Pence, som har slått seg opp på å bekjempe evolusjonsteorier. Bibelen sier nemlig at Gud skapte Adam og Eva.
I sommer pågår kampen i delstaten Arizona. Lederen for offentlig opplæring, Diana Douglas, har vedtatt å fjerne referanser til biologisk utvikling i skolepensumet. Sterke krefter kjemper nå for å erstatte «apeteoriene» med kreasjonisme eller «intelligent design».
Kampen pågår også i Norge. En Norstat-undersøkelse viste at kun 59 prosent av nordmenn sa seg enig med vitenskapen i at mennesker har utviklet seg fra tidligere former for aper. Altså at vi og sjimpansene har felles forfedre. En EU-undersøkelse viste at hver femte nordmann avviser evolusjonslæren, den høyeste andelen i Skandinavia. En kommunal barneskole i Arendal har skrevet på nettsidene at Darwins utviklingslære er i ferd med å avlives. Gudene vet hva friskolene på Sørlandet lærer barna.
Men i året 1377 var utviklingslæren mindre kontroversiell, i det minste i dagens Tunisia. Da var den arabiske vitenskapsmannen Ibn Khaldun (1332–1406) ferdig med «Introduksjonen» («Al-Muqaddimah») til sitt storverk «Boken om lærdommene». «Introduksjonen» er på 1200 sider i den norske oversettelsen, utført av førsteamanuensis Magid Al-Iraki for Pax Forlag i 2012.
Khaldun i 1377
I Khalduns kapittel 1 oppsummerer han den evolusjonære utviklingen av planter, dyr og mennesker. Han slår fast at «verden er dannet ved omforming. Det startet med mineralene og utviklet seg gradvis oppover». Hvert trinn er så forbundet med det neste. Så skriver Khaldun:
«Dyreriket utvikler seg videre, artene blir tallrike, og den gradvise omdannelsesprosessen leder fram til mennesket, som kan tenke og reflektere. Menneskets høyere trinn er nådd fra apenes verden, der både skarpsinn og evne til oppfattelse finnes, men ikke faktisk refleksjon og tenkning. Ved dette er punktet er vi kommet til menneskets første trinn etter apene, og dette er så langt vårobservasjon når» (s. 168).
Kort sagt: Det mest kontroversielle i utviklingslæren, at mennesket stammer fra apene, tas her for gitt, 482 år før Darwin. Sunni-muslimske Khaldun ser ikke noen motsetning mellom evolusjonsteorien og Koranen.
Flere arabiske lærde hadde da også beskrevet lignende evolusjonstanker før ham. Oversetter Al-Iraki viser i en note til at Khaldun bygger på teoriene til «Ærlighetens brorskap». Dette var en gruppe gnostiske og ismailittiske filosofer i Basra, dagens Irak, på 900-tallet, som blant annet produserte et leksikon på 52 kapitler.
Et grunnlag kan også være arabiske Al-Jahiz (f. 766) og hans «Dyrenes bok», der mennesket sammenlignes med dyrene. Tilsvarende hos persiske Nasir Al-Tusi (f. 1201) fra dagens Iran.
Khaldun viser i sitt storverk til både Al-Jahiz og Al-Tusi, men han gir i 1377 selv et klarere uttrykk for at mennesket utgjør «det første trinn etter apene». Han gir vel å merke ikke en lengre forklaring på denne utviklingslæren. Dette gjør Darwin ved å lansere det «naturlige utvalg» som mekanismen bak evolusjonære endringer – samt ved å betone begreper som «kampen for tilværelsen» og den «best tilpassede overlever».
Samtidig kan vi kan merke oss at Darwin ikke publiserte sin utviklingsteori før etter at Alfred Russell Wallace i 1858 sendte ham sin forklaring på evolusjonsteorien, som også Darwins bestefar hadde arbeidet med. I sin bok i 1859 skrev Darwin da heller ikke at mennesket stammet fra apene i sin bok i 1859. Det ventet han med til «Mennesket avstamning og seksuell seleksjon» i 1871.
«Muhammedansk teori»
For mange kristne, da som nå, raste mot vitenskapen som motsa at Bibelen burde fortolkes bokstavelig. En av de mest solgte og anerkjente bøkene om konflikten mellom religion og vitenskap var den amerikanske naturviteren John William Drapers bok «History of the Conflict between Religion and Science» (1874). Her kan vi lese hvordan evolusjonsteorien på 1870-tallet ble forstått som en «muslimsk teori» – en rekke av arabernes vitenskapelige verker, som Khalduns, var da blitt oversatt og velkjente.
Draper skriver om hvordan Kirken i Europa og USA var negative til «den muhammedanske teorien om evolusjon av mennesket fra lavere former eller dets gradvise utvikling til dagens stadium etter en lang tidsperiode» (s. 188).
Draper har i sin bok en omfattende gjennomgang av hvordan muslimer og arabere la grunnlaget for de senere vitenskapelige framskrittene i Europa. Han omtaler hvordan «våre moderne doktriner om evolusjon og utvikling ble undervist i deres skoler. Faktisk så tok araberne teoriene enda lenger oss, ved å utvide dem til også å gjelde inorganiske eller mineralske ting» (s. 118). Her kan det påpekes at Khalduns teori om at «plantenes siste trinn» er forbundet med «dyrenes første trinn» ikke samsvarer med moderne vitenskap.
Interessant nok samsvarer Drapers framstilling av samtidens reaksjoner på Darwin-debattene med det som kommer fram i boka «Western Science in the Arab World. The Impact of Darwinism, 1860–1930» (1986) av Adel A. Ziadat. Her vises det hvordan Darwins ble debattert blant arabere spesielt i Egypt og tidsskriftet «Al-Muqtataf» fra 1870-tallet.
Et hovedpoeng for mange av de arabiske debattantene på slutten av 1800-tallet var nettopp at Darwin ikke brakte noe sjokkerende nytt. Det ble vist til at klassiske arabiske tenkere, som Khaldun, hadde påpekt at mennesket stammet fra apene. Motstanden gikk mest mot de rasistiske og kolonialistiske formuleringene i Darwins bøker.
Kristne mest skeptiske
Den egyptiske intellektuelle Al-Mansuri, påvirket av sosialismen, argumenterte sterkt for darwinismen. Mansuri så ikke apeteorien i motsetning til religion og Koranen – og han viste da til Wallace. Ismail Mazhar var en annen egyptisk-muslimsk evolusjonstilhenger. Han oversatte Darwin.
I sin bok konkluderer Ziadat med at blant de religiøse i Egypt, så var «muslimer mer klare for å akseptere Darwins evolusjon enn det kristne arabere var.» De kristne var påvirket av misjonærene fra Europa og USA. Noe lignende kommer fram i Marwa Elshakrys nyere bok «Reading Darwin in Arabic, 1860–1950» (2014).
Ibn Khaldun ville skammet seg over dagens Erdogan- og Trump-regjeringer. Samtidig hadde han nok konkludert med at de beviser at menneskene faktisk stammer fra apene.