Joseph Bologne fra Karibia i Paris: Større enn Mozart

Han var superstjerne i verdensmetropolen Paris. Favoritten til dronning Marie Antoinette. USAs andre president kalte ham «Europas dyktigste mann». Han komponerte avanserte symfonier. Ga oppdrag til Haydn. Og gjorde Mozart misunnelig: Joseph Bologne (1745-1799) var sønn av en slave fra Senegal.

DAG HERBJØRNSRUD dag@sgoki.org Idéhistoriker. Siste bok: Globalkunnskap. Renessanse for en ny opplysningstid (2016, 2. utg.: 2018). NB! Fra Dagbladets «Ideer»-sider 20.09.2018.

I begynnelsen av september ble en nyhet presentert på Den internasjonale dansemessen i Düsseldorf: Cleveland-Havana-balletten vil fra og med 2019 tilby verden en unik klassisk ballettforestilling, nemlig «Le Chevalier, The Black Mozart».

Danserne fra Cuba og USA vil slik fortelle den utrolige historie om «den første klassiske komponisten av afrikansk opprinnelse». Han som var favoritten til dronning Marie Antoinette i Versailles. Nemlig 1770-tallets superstjerne i Frankrike: Joseph Bologne (1745–1799), også kjent som Chevalier de Saint-George.

Bologne ble født 1. juledag 1745 i den lille byen Baillif på Basse-Terre-øya i Guadeloupe, Karibia. Moren var den 17 år gamle skjønnheten Anne Nanon. Hun hadde familie fra Senegal og var slave på øya, faren var den rike plantasjeeieren. Da Bologne var sju år gammel, ble han sendt til Paris – to år senere kom moren etter. Og i den verdensledende metropolen fikk han den fornemste utdanning innenfor dans, fekting og fiolinspilling.

Den talentfulle fiolinvirtuosen Bologne tok Paris med storm. Da han var 18 år, dediserte fiolinisten Antonio Lolli to verk til ham. Som 23-åring debuterte han som fiolinist i orkesteret «Concert des amateurs». I 1773 ble Bologne dirigent, senere sjef, for hele orkesteret på over 70 mann. Han framførte da sine to første fiolinkonserter som han hadde komponert selv, til stående applaus fra Paris-eliten. Bologne var med på å introdusere strykekvartetter som komposisjonssjanger i Frankrike.

«Den musikalske almanakk» omtalte Bolognes orkester som «det beste symfoniorkester i Paris og muligens i Europa». Dronning Marie Antoinette kom til konsertene hans. Og han spilte fiolinsolo til stor suksess også på «Concert Spirituel».

PORTRETT: Joseph Bologne med kårde – noter og strengeinstrument i bakgrunnen. Portrett utført William Ward (1762–1826), gravering Mather Brown (1761–1831).

Noe av årsaken til hans dyktighet med fiolin, kan ligge i hans fektekunster. Bologne var kjent for sine lynraske bevegelser og ble regnet som en av Europas fremste fektere. Dette kan også forklare hvorfor flere av hans fjorten fiolinkonserter har en større vanskelighetsgrad enn Mozarts, da det krever en enorm hurtighet med buen. Som musiker Chi-chi Nwanoku har påvist på BBC 4-radio, ligger Bolognes solokonserter for fiolin opptil en oktav høyere enn Mozarts komposisjoner.

Bolognes mørke hud kunne også bli brukt mot ham. I 1776 var han utpekt til å bli sjefdirigent for Pariseroperaen, den høyeste musikalske stilling i Frankrike. Men tre nesten-pensjonerte kvinnelige ansatte skrev da brev til dronningen og sa de ikke ville «ta imot ordre fra en mulatt». Bologne trakk søknaden for å avverge ytterligere skandale, for så å ta over grev Montessons private teater. Dronningen inviterte ham så til å spille med henne i de innerste sirkler i Versailles.

De neste par årene publiserte han fire symfonikonserter, tre fiolinkonserter og seks strykekvartetter. I 1777 debuterte han med sin første opera, musikalkomedien «Ernestine». Premieren gikk ikke så bra, men «Jakten» («La Chasse») ble en stor publikumssuksess året etter.

Sommeren 1778 bodde Bologone også to måneder under samme tak som den Wolfgang Amadeus Mozart. 22-årige Mozart var en tidligere barnestjerne som nå reiste desperat rundt i Europa på jakt etter jobb, noe han mislyktes med – før han døde som fattig 35-åring. Også Paris-oppholdet ble en katastrofe for Mozart; hans mor døde.

BOK: Barnebok fra 2006, av Hugh Brewster, om Joseph Bologne.

Kontrasten var enorm mellom den mislykkede, sykelige Mozart og den populære, kjekke verdensborgeren Bologne. Da John Adams, senere USAs andre president, dro til Frankrike i 1779, ble han fortalt om den sagnomsuste, fargede superstjernen. I sin dagbok fra 17. mai skriver Adams følgende om Bologne:

«Han er den dyktigste mann i Europa; i riding, løping, skyting, fekting, dans og musikk.»

Ikke til å undres over at det spekuleres om Mozart var syk av sjalusi. Muligens kan dette ha bidratt til at Mozart fikk vennen Schikaneder til å skrive inn en negativ afrikansk figur, Monostatos, i sin mest berømte opera. Teksten i «Tryllefløyten» (1791) er da også pinlig preget av formuleringer som «fordi en svart er stygg» og «en hvit er skjønn», noe som norske framføringer typisk nok utelater.

Fra Bologne har vi «L’Amant anonime» (1780), en komedie i to akter, den eneste av hans seks operaer vi i dag har i sin helhet, blant annet framført i New York for et par år siden.

I 1781 ble Bologne leder for «Concert de La Loge Olympique», finansiert av Paris-eliten. Tre år senere var han den som bestilte de legendariske «Paris-symfoniene» av Franz Josef Haydn. Haydn ble henrykt over forespørselen fra Paris, da han bodde på den ungarske landsbygda og var vant til å bli framført av orkester med kun 20 mann.

I 1787, samme år som han ble invitert til England av prinsen av Wales, var Bologne den som framførte «Paris-symfoniene» med et orkester på 66 mann – med Marie Antoinette tilstede.

FEKTING: Joseph Bologne ble invitert til England av prinsen av Wales. Her fekter han med storfekteren D’Eon de Beaumont, utkledd som kvinne, i Carlton House 9. april 1787. Kampen skal ha endt uavgjort.

I dag vil Bologne ofte misvisende bli kalt «den svarte Mozart». Basert på omdømmet mens de levde, blir det riktigere å kalle den elleve år yngre Mozart for «den hvite Bologne». Mozart lånte da også passasjer fra Bologne, noe som er påvist i stykket «Les petits riens» (1778).

Men Bologne var så mye mer enn Mozart. Han kjempet mot slaveriet og skapte en barnemusikal. Og fra 1792 ledet han, under den franske revolusjon, Europas første regiment bestående av fargede – St. Georges-legionen – og hans nestkommanderende var forfatteren Alexandre Dumas’ far. Han overlevde tumultene og endte fra 1797 opp med å lede Paris-orkesteret «Le Cercle de L’Harmonie» («Harmonisirkelen»).

I 2001 ble gaten «Rue du Chevalier Saint-George» oppkalt etter Bologne i Paris. I Norge omtalte Kjell Hillveg i 2004 CD-en fra Naxos med hans komposisjoner, der Qian Zhou spiller fiolin og Kevin Mallon er dirigent. I 2014 presenterte Barth Niava og Center for Afrikansk Kulturformidling (CAK) en konsert med hans musikk. I mars 2016 framførte Pierre Thilloy verdenspremieren på Bolognes klarinettkonsert (Op. 7, nr. 2) i Uranienborg kirke under Frankofonifestivalen, der også Synne Skouen deltok.

Vi kan merke oss at Bologne ikke var den eneste fargede som var sentral på Europas klassiske musikkscene. Beethovens fiolinsonate nr 9 ble opprinnelig dedisert til den polskfødte komponisten George Bridgetower (1778–1860), med far fra Barbados. De to spilte duetten sammen i Wien, 24. mai 1803.

Det trengs flere enn cubanere og amerikanere for å sikre at i det minste slavesønnen fra Karibia får den plass han fortjener i verdens musikkhistorie.

MER INFO

* BIOGRAFI: Websiden Chevalier De Saint-Georges.

* MUSIKK: Joseph Bologne gratis på musikkbiblioteket IMSLP.

  • VIDEOER: Joseph Bologne på YouTube.
  •  BILDER/FILER: Joseph Bologne på Wikicommons.
  • BØKER: Om Bologne (Chevalier de Saint George) hos Amazon.

SHARE THIS:

Org.nr: 915294154 (samvirkeforetak). Center for Global and Comparative History of Ideas