Globalkunnskap

[metaslider id=644]

«Forfriskende lesning i en tid preget av ny og ofte ureflektert nasjonalisme både i Europa og andre steder.» (Eivind Heldaas Seland, Globalhistorie)

«Herbjørnsrud har på et forunderlig interessant vis kastet et nytt lys over den gamle filosofen Arne Næss’ virke og tanker.» (Andrew P. Kroglund, Prosa)

«Tankevekkende og inspirerende. Boken… forsøker å bygge opp en idéhistorie som er langt mer inkluderende enn den vi finner ved norske universiteter i dag.» (Naïd Mubalegh, Salongen)

«Herbjørnsrud har skrevet en svært viktig bok om vår tids viktigste politiske fenomen…» (Paal Frisvold, Ny Tid) 

«Etter å ha lest Globalkunnskap har man et bredere utsyn, og et mye bedre utgangspunkt for å forstå grunnlaget for hvordan vi tenker.» (Nora Warholm Essahli, Sosiologen)

«Et enormt viktig prosjekt» (Thomas Hylland Eriksen, «Ekko», NRK P2).

NB! Lytt til 30 minutters «Ekko»-sending  (NRK P2) om Globalkunnskap, med programleder Else Wesche Guttormsen og prof. Thomas Hylland Eriksen: Om verdenskartene, de fargerike statuene i antikkens Hellas, verset som ble fjernet fra Bjørnsons nasjonalsang, Cervantes’ muslimske historiker bak Don Quijote m.m.: Lytt her (uten «Ekko»-intro, etter 90 sek.).

ENGELSK: Ny artikkel av Dag Herbjørnsrud på nettsidene til Journal of the History of Ideas (USA), verdens eldste idéhistorietidsskrift: «Global History of Ideas: A Sea for Fish on Dry Land«. Om Heidegger, Zhuangzi, Buber, Aristoteles, Carvaka (Lokayata), Kartago, John Adams, Goethe, Mozi, Tagore, Appiah, Derrida og noe til.

Avslutning på JHIB-tekst: «Man is not an island and neither is the world – nor have they ever been. Rather, man is a fish, ever in danger of being stranded on dry land. But the springs can be refilled, opening up new channels of thought so that more fish can swim as they please – just as a simple question taught the merchant Kellner, Heidegger, and their guests how to enjoy swimming in the vast seas of the global history of ideas.»

OM BOKEN GLOBALKUNNSKAP

Passer våre allmenne forestillinger om fortid og nåtid? Sakprosaboken Globalkunnskap. Renessanse for en ny opplysningstid (Scandinavian Academic Press, SAP, 510 s.) viser at verden ofte ikke er helt slik vi blir lært opp til å tro:

• Det nye Google-kartet, med Mercator-projeksjonen, gjør Grønland og Europa opptil 14 ganger større enn det egentlig er i forhold til Afrika og India.
• Antikkens greske statuer, og Akropolis, var fargesprakende i blant annet rødt og blått – til tross for at de i dag presenteres som gråhvite.

  

• Det var flere innbyggere i York med afrikansk innvandrerbakgrunn på 200-tallet enn i dag (bilde).
• Etter Bjørnsons død endret Kulturdepartementet navn på Bjørnsons «Sang for Norge» og kalte den «Ja, vi elsker» – for så å fjerne det skandinaviske 6. verset for norske  skolebarn.
• Under det legendariske slaget om Wien i 1683 var det tatarske muslimer fra Litauen som  hjalp den polske kongen med å slå osmanerne. Osmanerne var på sin side allierte med lutheraneren Thököly og Frankrikes katolske Solkonge (Ludvig XIV).

Disse eksemplene er noe av hva som kommer frem i Globalkunnskap, skrevet av Dag Herbjørnsrud, initiativtageren til Senter for global og komparativ idéhistorie (SGOKI).  Sakprosaboken forsøker å se nærmere på hvilke ideologier som har preget den skandinaviske tidsånd så langt på 2000-tallet. Gjennom konkrete eksempler forklarer Globalkunnskap hvorfor såkalte etnosentriske ideologier vinner frem både i Europa, Asia, Afrika og Amerika, noe som setter sitt preg på vår forståelse av fortid og nåtid.

Se introsider, innholdsfortegnelse,  personregister og enkelte illustrasjonssider her:

[pdf-embedder url=»https://www.sgoki.org/no/wp-content/uploads/2016/06/Globalkunnskap-DH-SAP-Innhold-Illus-Personreg.pdf» title=»globalkunnskap-dh-sap-innhold-illus-personreg»]

Kjøp:

• Norli: Klikk og hent her
• Ark: Klikk og hent her
• Eldorado bokhandel
• Tronsmo bokhandel
• Akademika

Lansert 29. august 2016. Mediedekning og debatter: Se nedenfor.

3 UTVALGTE ARRANGEMENTER

1. «Fake History, fake views»

Tid: Onsdag 15.02.2017 kl. 17.30-1930. Sted: Eldorado bokhandel, Torggt. 9A, Oslo.  Arrangør: Minotenk.

Invitasjon: «Man sier at seierherrene skriver historien. Det er den historien vi lærer om på skolen og universitetet, og det er den historien som former vår forståelse av oss selv, vår fortid og vår fremtid. Men det betyr også at det finnes en alternativ historiefortelling. En som inkluderer perspektiver som tidligere har blitt oversett, eller som nøster opp tråder og setter ting i nye sammenhenger.

Omtale/bilder, Linda Noor: «Tusen takk til Dag Herbjornsrud for et spennende og lærerikt foredrag om vår historieforståelse og dannelsen av vårt verdensbilde. Anbefaler alle å lese hans siste bok «GLOBALKUNNSKAP – Renessanse for en ny opplysningstid«.

2. Verden i Bergen, «Verden på lørdag»

Tid: Lørdag 18. feb. 2017, kl. 15-16:  «Verden på lørdag» med Tomm Kristiansen, Ingrid Brekke, Cecilie Hellestveit, Øystein Bogen.

Sted:  Litteraturhuset i Bergen, Olav H. Hauge-scenen.

Dag Herbjørnsrud intervjuet om Globalkunnskap-boken og samtiden under sakprosafestivalen Verden i Bergen. Bilder/omtale.

3. «Er idéhistorie eurosentrisk?» Fagkritisk dag på idéhistorie, UiO

Tid: Fredag 3. mars 2017, kl. 12-14. Sted: Georg Morgenstiernes hus, Universitetet i Oslo, sem. rom. 203. Arrangør: Fagutvalget for idéhistorie, i samarbeid med tidsskriftet Molo.

Invitasjon: «Gir det idéhistoriske perspektivet et feilbalansert bilde av historien, hvor studenter blir utdannet til å tro at den intellektuelle og vitenskapelige utviklingen ikke fant sted utenfor Europa og senere Amerika? Eller er det globalperspektivet bare en idealistisk tanke som ikke har røtter i den akademiske verden?… Vi har også invitert professor ved idéhistorie Ellen Krefting og universitetslektor ved idéhistorie Thor Inge Rørvik for å svare på kritikken fra Herbjørnsrud.»

Bokens Facebook-side: Globalkunnskap-boken.

Fra forlagets presentasjon:

Hvilke verdensbilder og ideologier har preget Skandinavia ved

inngangen til det 21. århundre?

Gjennom en global og sammenlignende lesning av naturvitenskapelige og humanistiske klassikere fra både Europa, Asia, Afrika og Amerika utfordrer Globalkunnskap flere av vår tids vedtatte sannheter.

Boken er en idéhistorisk reise fra den sekulære lokayata-filosofien i India, via Kopernikus og kvinnen i Japan som skrev verdens første roman, til The Matrix.

Verden synes å være både større og mindre enn vi blir opplært til å tro. Globalkunnskap kan forstås som et forsøk på å gjenoppdage vår mangfoldige verden i fortid og nåtid.

NB! Presiseringer og korreksjoner nedenfor, foran navneregister.

INTERVJUER

• «Angriper Europa-myten«: Intervju i Klassekampen 27.08.16.

  

• «Langer ut mot Ex.phil«: Intervju i Universitas 14.09.2016 (debattsvar i Klassekampen 20.09., se nedenfor)

  

– «Exphil må bli relevant igjen»: Hans Chr. Paulsen, leder av Studentparlamentet, Universitas 27.09.2016.

– «Vrøvl og pølsevev om Exphil»: Arild Pedersen., prof. emeritus, Universitas 02.10.2016

– «Exphil uten Næss»: Dag Herbjørnsrud, i Universitas 10.10.2016. «Pedersen er ikke alene om å glorifisere «vår egen kulturarv». Tvert imot er det blitt vanlig å presentere fortiden på en måte som passer med dagens politiske kart. Da det våren 2016 kom kritikk mot Exphil på NTNU, fastslo to unge filosofer i Pedersens ånd, mens Augustin ristet oppgitt på sitt hode: «Vestlig idéhistorie består i all hovedsak av hvite menn, og å si noe annet er historieforfalskning.» Lignende kulturtriumfalisme og etnosentrisme ser vi nå i Kina, Russland og blant islamske ideologer. Alle disse «vi er best»-ideologiene øker utfordringen med å presentere et mindre tendensiøst og mer vitenskapelig bilde av verdens fortid og nåtid.»

• «— Vi har gått fra mangfold til enfold»: Intervju i Plot, oktober 2016 (nett 28.11.16)

  «Bjørnstjerne Bjørnson, Fridtjof Nansen og Ludvig Holberg var alle utadvendte – de så til andre land og søkte internasjonale fellesskap. Helt til Snorre og Kongespeilet ser vi noe av det samme. Så mangfold er på ingen måte noe nytt, det nye er enfoldet. Plutselig skal vi være stolte dersom noe er «helt norsk» og ikke i kontakt med omverden. Bjørnson, Nansen og Holnberg tenkte motsatt – for dem var det kontakten med verden som gjorde oss store. Det vi var stolte av da, er noe den allmenne nasjonale fortelling synes å si at vi skal skamme oss over nå,» sier Herbjørnsrud.

• «Trenger vi å revidere fortida?»

Sending i NRK P2s «Ekko»  07.11.16 kl. 09.03-09.33, med programleder Else Wesche Guttormsen og sosialantropologiprofessor Thomas Hylland Eriksen.

«Vi former ofte historien slik at den passer med nåtiden. Forfatter og idehistoriker Dag Herbjørnsrud mener vi må revidere historien. Blant annet har jøder og muslimer spilt mye større rolle enn vi tror, fordi vår historie er revidert.»

«– Skaper et lukket, kunstig fellesskap«. Intervju på Bok365.no 15.02.2017

«– «Fake history» og «fake facts» er verre enn «fake news», fordi de legger det sterkeste grunnlaget for «fake views», altså oppfatninger og verdensbilder på falske premisser, sier Dag Herbjørnsrud.»

KRONIKKER

1. «Europa som gullalderdrøm«:

«Med andre ord»-tekst, Klassekampen 27.08.16.

– «Kampen om Europa», kronikk i Klassekampen 03.09.16, UiO-prof. Ellen Krefting: «Mye tyder på at Herbjørnsrud har interessante og viktige perspektiver både i sin nye bokutgivelse og i Senter for global og komparativ idéhistorie som han leder.»

– «Når politikk blir kultur«, svar fra Dag Herbjørnsrud, 10.09.16

2. «Manipulasjon av Norges nasjonalsang«: Kronikk i VG 29.08.16. 

«Hver dag misbrukes kulturarven fra Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) i Norge. Det skjer når hans mest kjente sang presenteres og synges under tittelen ‘Ja, vi elsker dette landet’.»

Følg eller delta i debatten her.

3. «Forstå verden, les Bibelen«: Kronikk i Vårt Land 30.08.16. 

«Kristendommen er ikke norsk, den er ingen vestlig ­stammetro, men fra Asia og Afrika. Bare spør Augustin.»

Følg eller delta i nettdebatten her.

– «Verden, Vesten og Augustin«, svar fra Reidar Aasgaard, UiO, Vårt Land 02.09.16.

– «Den kristne tradisjon«, svar fra Dag Herbjørnsrud, 07.09.16, se nedenfor. Svar fra Aasgaard 10.09.16.

4. «Muslimene ‘reddet’ Europa«

Kronikk i Dagsavisen 31.08.16

[pdf-embedder url=»https://www.sgoki.org/no/wp-content/uploads/2016/10/Dagsavisen-31-08-16-1683-slaget.pdf» title=»dagsavisen-31-08-16-1683-slaget»]

Følg eller delta i nettdebatten her.

5. «Vestens død, Europas syke menn«: Kronikk i Dagbladet 07.12.2016.

Avslutning: «For 15 år siden slo Osama bin Laden inn den første kilen i den demokratiske og transatlantiske alliansen. De siste årene har både Breivik-liknende terrorister og IS-sympatisører slått nye sprekker i samholdet. Men det avgjørende slaget kommer innenfra – ved valgurnene, etter valgkamper drevet på internett og sosiale medier. I 2017 ferdigstilles fargeleggingen av den nye æraens verdenskart.»

6. «Når fåkunne spreier seg», Dag og Tid 20.01.2017

DAG HERBJØRNSRUD, HEDDAL

«Teikn i tida tyder på at 2017 kan bli like overraskande som 2016. Sjølv skjøna eg det fyrst då eg sist veke las artikkelen «– Fjern Platon og Kant!» i Dag og Tid (13. januar). Eg rista resignert på hovudet over studentar ved Universitetet i London som visstnok krev at ein skal vraka tenkjarar frå pensum, «fordi dei er kvite».

Dei burde ha lese boka mi, Globalkunnskap, tenkte eg. Der kunne dei ha lese om korleis slik afrikasentrisme er eit problem – fordi han knytter kunnskap til etnisitet og ikkje til det allmennmenneskelege, som er både kunsten og vitskapen si hovudrolle.

Så, brått, såg eg avslutninga på artikkelen: «I Globalkunnskap. Renessanse for en ny opplysningstid, som kom ut fjor, meiner Dag Herbjørnsrud det same som studentane ved University of London: Det må skje eit oppryddingsarbeid i filosofihistoria. Kvite menn må ut.»

Kva? Underleg! Eg tenkte med eitt som Obstfelder: Er eg komen på rett klote?

Eg sjekka utgåva av Prosa frå i haust. Jo, Andrew P. Kroglund skreiv då viteleg i si omtale: «Herbjørnsrud vil også islamsentrisme, afrikasentrisme, russlandsentrisme og sinosentrisme til livs.»

Eg slo opp i Globalkunnskap på side 69. Jo, der stend då kritikken av A Companian to African Philosophy og deira feilaktige sitering frå Platon om Egypt. Og like fyre stend kritikken av korleis Erdogan og islamistar misbrukar kulturhistoria for å tene eigne ideologiske mål.

Stend det i Globalkunnskap-boka at eg vil fjerne kvite menn som Kant? Eg, som argumenterer for å utvide pensum og innføre Arne Næss og Fredrik Stang på ny? Eg, som kritiserer pensumskaparane av i dag for å presentere for lite av både Aristoteles, Augustin, Dante og Cervantes?

På side 183 siterer Globalkunnskap frå Kant si Hva er opplysning? – ei bok som har gjeve undertittelen til mi eiga bok. «Våg å vite!» (sapere aude!) stend det. Sjølv vågar eg nok ikkje vite korleis Dag og Tid enda opp med å prente ein Mot Dag-aktig påstand uten haldepunkt i denne verda. Men slik er no verda blitt, tenkjer eg. Sidan amerikanarane friviljug byter ut Obama med Trump denne veka, så lyt vel óg dei kløktigasta lesarane i Noreg tåle både «fake news» og «fake views».

Om verda no stend til påske, må gudane vite. Påska kjem jo seint i år. Sjølv trur eg det er tryggast å slå følgje med Tarjei Vesaas, som i 1917 gjekk over fjellet frå Vinje til Voss folkehøgskule for å lære av Lars Eskeland om litteraturen og den indiske diktaren Tagore (s. 125–128). Eitt hundre år er gått, mykje er gløymd.» DH

7. «Bytt kart, vis antikkens farger» Kronikk i Dagsavisen 31.03.2017

ANMELDELSER/OMTALER

«Global dannelsesreise»:  Andrew P. Kroglund,

Prosa 4/2016. s. 63-66 (14.09.2016): «Globalkunnskap. Renessanse for en ny opplysningstid er en idéhistorisk reise og en god, gammeldags dannelsesreise.»

Avslutning: «Herbjørnsrud skyter fra hofta gjennom 403 kunnskapsmettede sider. Han treffer bredt. For bredt, vil kanskje noen synes. Han provoserer. Men han får oss til å tenke. Og han begrunner det han hevder. Hans egen løsning på den akademiske misere er enkel, ifølge en kronikk i Aftenposten 28.08.2015. Her skriver han at det kan være nok å gjeninnføre Næss’Filosofiens historie som del av en ny, allmenndannende globalkunnskap. «Bokens utadvendte og globale perspektiver vil være en vaksine mot fordummende nasjonalisme og eurosentrisme. Fortsetter dagens akademiske forfall, blir det brattere opp til en ny opplysningstid for Norge.» Og fortidens kunnskap må frem i lyset, slik en opplyst mann i sin tid bidro til i sene nattetimer på Tvergastein. Opp dit skal Arne Næss ha båret 125 kilo med primærkilder for å skrive sitt verk. Herbjørnsrud har på et forunderlig interessant vis kastet et nytt lys over den gamle filosofens virke og tanker.»

«Globaliseringens tidløshet«, Paal Frisvold,

Ny Tid 15.09.2016: «Herbjørnsrud har skrevet en svært viktig bok om vår tids viktigste politiske fenomen…» «Herbjørnsrud beviser det med glans i kapittelet om Norges internasjonale strateger: «Fra Snorre til Rabinowitz». Her viser forfatteren at han behersker fortellerkunsten. Han gir oss historiske kontekster, trekker frem helt ukjente og fascinerende små hemmeligheter. Vi blir underholdt, stolte og vil ha mer.» (NB! Globalkunnskap er ikke skrevet for vgs eller 15-17-åringer.)

«Et forsvar for Eurosentrismen«, kronikk av Nina Witoszek,

Morgenbladet 16.09.2016: «Hvis vi bruker Kolakowskis linse, er det lett å se at Herbjørnsrud i sitt angrep på eurosentrisme er eurosentrisk par excellence i Kolakowskis forstand: en tenker som er flink til å dekonstruere sin egen tradisjon. Og det er nettopp dette jeg strever med.»

• «Et forsvar for opplysning«, svar fra Dag Herbjørnsrud, Morgenbladet 23.09.16:  «…. Forestillingen om et tidløst europeisk, eller afrikansk, verdifellesskap er en luftspeiling. Like lysende som fyrtårnet Albania, like håndgripelig som et fata morgana. Europa er ikke bare Kant og Averroes, men også Putin, 22. juli, Srebrenica, Brexit, Ukraina-krig og økende aversjon mot selvkritikk.»

«Boken anbefales på det varmeste»: Gateavisa 23.09.2016.

«Kampen om historien», Nora Warholm Essahli, 

Sosiologen 13.10.2016: «På seks hundre sider, med over åtte hundre fotnoter, leser Herbjørnsrud sentrale verk fra litteraturhistorien, og sammenligner tenkere på tvers av kontinenter, og peker på forbindelser man ellers ikke får lese om… I starten av boken advarer Herbjørnsrud sine lesere om at bokens innhold vil provosere. Han holder løftet sitt, man blir provosert…

Etter å ha lest Globalkunnskap har man et bredere utsyn, og et mye bedre utgangspunkt for å forstå grunnlaget for hvordan vi tenker. Hvis man klarer å ta til seg budskapet…

Boken krever en god del forkunnskap og referanser hos leseren, men kan også benyttes som en introduksjon til globalkunnskapene, i tråd med ambisjonene til forfatteren. For studenter kan derfor Globalkunnskap være en god introduksjon til kritisk tenking.»

«Dag Herbjørnsruds nye bok utfordrer vedtatte sannheter om verden»: Bokstaver.no 09.09.2016.

«Etnosentrismens mørke»: Naïd  Mubalegh,

doktorgradsstipendiat i vitenskapsfilosofi, univ. i Lisboa, i Salongen 24.11.2016: «De fleste eksemplene i Globalkunnskap er lærerike, tankevekkende og inspirerende. Boken kritiserer ikke for ødeleggelsens skyld, men forsøker å bygge opp en idéhistorie som er langt mer inkluderende enn den vi finner ved norske universiteter i dag.»

«Boken skriver seg inn i en mangfoldig, global tradisjon, hvor figurer som Næss, men også Ibn Khaldûn (1332-1406) eller Jawaharlal Nehru (1889-1964) holdes opp i et globalt og komparativt idéhistorisk fellesskap som motsetter seg tradisjonen som G.W.F. Hegel, Werner Jaeger og Max Weber utgjør.»

«Til dels er det en form for belest ekstremisme som truer «oss», fordi den jobber for å oppløse et fellesskap som i prinsippet kunne ha fungert – enten denne ekstremismen er eurosentrisk (Breivik, Fjordman) eller islamsentrisk (Profetens Ummah, IslamNet).»

«Mangfoldet av idéhistoriske tilfeller han behandler er et heterogent mangfold, det rommer alt fra historiske hendelser til matematiske formler.»

Avslutning: «Det dreier seg til slutt om å by på en idéhistorie der det meste av den europeiske (la oss forholde oss til den nå), mangfoldige befolkningen i vår globaliseringens tidsalder kan speile seg i. Og kanskje kan eksperimentet Globalkunnskap, som legger vekt på utdanningstilbudets samfunnsmessige (og politiske) rolle være til inspirasjon andre steder enn i Norge også – enn så døv man her er for det som kommer fra ‘utsiden’.»

«Bokomtale: Globalkunnskap. Renessanse for en ny opplysningstid»,

forsker Eivind Heldaas Seland, Universitetet i Bergen, Globalhistorie.blogspot.no: 

«Deretter dissekeres ideen om Vesten med stor V som en høyborg for rasjonalitet i en ellers irrasjonell verden. Herbjørnsrud knytter gjennombruddet for disse tankene til Max Weber, og viser hvordan man under og etter den kalde krigen underspiller og undervurderer betydningen av andre deler av verden på en rekke områder for å skape inntrykket av at alt som er positivt har oppstått innenfor en løst definert vestlig kulturkrets som godt kan inneholde Japan aller Latinamerika dersom det skulle være hensiktsmessig. Dette er det mye av innenfor globalhistorie, hvor «hvorfor Vesten?» er et av de store spørsmålene forfattere som Niall Ferguson og David Landes besvarer med angivelig unike vestlige kulturelle kvaliteter. Dette har fått sitt vrengebilde i andre deler av verden blant annet i sinosentriske, indosentriske, afrosentriske, turkosentriske og russosentriske verdensbilder som Herbjørnsrud er like kritisk til.

Forfatteren fortsetter med å demonstrere hvordan pensum, forskning og undervisning ved norske universiteter har blitt stadig mer eurosentrisk og nasjonalt rettet i årtiene etter andre andre verdenskrig. Komparative og globalt orienterte program som skulle hjelpe oss å forstå verden har blitt erstattet av vest-europeiske områdestudier og forskning på det norske. Det mer enn antydes at metodologisk eurosentrisme og ditto nasjonalisme har bidratt til økt avstand mellom akademia og samfunnet utenfor og til den såkalte krisen for humaniora.»

Avslutning: «Slik fortsetter det med kapittel blant annet om krigsretorikken rundt historien om forholdet mellom islam og kristendom, ideen om at den vitenskapelige revolusjonen skjedde uavhengig av det som hadde foregått andre steder i verden, og utviklingen av forestillinger rundt rase. Herbjørnsrud henter eksempler fra den greske antikken, tidlig amerikansk historie, kinesisk filosofi, moderne genetikk og overalt ellers i menneskenes mangslungne historie. Resultatet er en oftest ganske effektiv dekonstruksjon av forestillinger mange tar for gitt.

Boka er omfangsrik, 502 sider, med noteapparat og en imponerende og oppdatert litteraturliste. Der den tar opp felt jeg selv kan mye om hender det jeg tenker at den er litt unyansert, men slik må det nødvendigvis bli med en bok som har hele verdens idéhistorie som boltreplass. Det er imidlertid viktig å understreke at avkledningen av gjengs lærdom er et middel for det jeg leser som bokas og forfatterens egentlig anliggende, nemlig å ta til orde for en ny type globalkunnskap, hvor fortellingene om hvem vi er og hvor vi kommer fra både vides ut og nyanseres, med vekt på det som knytter menneskene sammen heller enn det som gjør dem særegent norske eller europeiske. Det er forfriskende lesning i en tid preget av ny og ofte ureflektert nasjonalisme både i Europa og andre steder.

Prosjektet har paralleller til både til Big-History bevegelsen, som forsøker å skape en ny ramme for  dannelse ut fra naturvitenskap og evolusjonshistorie og den globalhistoriske tradisjonen som jeg selv er en del av, men Herbjørnsruds globalkunnskap er idéhistorisk innrettet og handler om identitet og selvforståelse.

Kommer prosjektet til å lykkes? Det står i alle fall ikke på Herbjørnsrud, hvis åpenbare engasjement ikke kan unngå å smitte over på sympatisk innstilte lesere. Mange vil imidlertid antagelig heller la seg provosere, eller foretrekke å ignorere utfordringen, for boken rokker både ved selvforståelse og tunge institusjonelle interesser, ikke minst innen forskning og utdanning.»

• «Dag Herbjørnsrud serverer oss mye å tygge på i sin store bok Globalkunnskap. Den åpner for flere enn de fire kronikkene han har levert siste dagene. Boka utfordrer oss til å se våre kollektive blindpunkter – til å gjenoppdage vår mangfoldige verden i fortid og nåtid, uten europeisk/amerikansk/russisk/kinesisk/kristent/ muslimsk filter. Ytterst interessant lesning.»: Scandinavian Academic Press

«Kunnskap i polariseringens tid»: Nora Warholm Essahli,

kommentar i Universitetsavisa 02.12.16

«Kan globalkomparativisme brukes som kur mot fremmedfrykt? Akademia bør ta sin rolle på alvor i en tid der økende polarisering og der stadig  mer ytterliggående krefter kjemper om definisjonsmakten over vår virkelighetsforståelse.

Tidligere i år kom Dag Herbjørnsrud med boka Globalkunnskap. Renessanse for en ny opplysningstid. «Kopernikus og hans vitenskapelige revolusjon er blitt en avgjørende skapelsesberetning – slik Snorres Heimskringla er det for nordiske forestillinger om norrøn kultur, slik slaget ved Wien i 1683 er det for Eurabia-tenkere», skriver han.

Problemet med disse kulturelle skapelsesberetningene er at det heliosentriske verdensbildet ble diskutert i India år 400, Snorre beskrev selv æsene som asiater, og muslimer kjempet mot ottomanerne i slaget om Wien, er budskapet til Herbjørnsrud. Gjennom å avdekke sammenhenger og gjensidig påvirkning mellom østlig og vestlig tenkning, argumenterer han for en globalkomparativ tilnærming til idéhistorien og andre fagområder […]

I Globalkunnskap tar Herbjørnsrud til orde for en reorientering. For en grenseoverskridende og upolitisk tilnærming til historien og nåtiden. Det er viktig å la alle stemmer bli hørt, men det er også viktig å ha kunnskapsinstitusjoner som bidrar med så mye kunnskap som mulig.»

• Reaksjon fra student Christian Nielsen: Kunnskap eller ideologi?

«Et globalt takras«: Per Strømholm, Arr – idéhistorisk tidsskrift, nr 2-2017

«Det globalhistoriske prosjektet hadde fortjent ei bedre bok.»

«I stedet gir han en for meg interessant analyse av kinesisk tenknings histories trange kår i nåtidas Kina. Jeg mangler kompetanse til å vurdere påstandene hans, men er imponert over beherskelsen av kinesisk språk og hans historiske kunnskaper.»

«Idéhistoriens uforløste takras«: Dag Herbjørnsrud, Arr – idéhistorisk tidsskrift, nr 3-4-2017

Svar til Strømholm:

«I sin Arr-tekst skaper Strømholm overraskende nok unødig forvirring i det mest grunnleggende og faglige: ‘Det globalhistoriske prosjektet hadde fortjent ei bedre bok.’ Også der er vi dog teknisk sett enige. For min bok handler jo, som vist ovenfor, ikke om globalhistorie, snarere om idéhistorie. Mitt prosjekt er ikke globalhistorisk, men idéhistorisk – underforstått med et globalt og komparativt tilsnitt.»

«Tidstypisk nok er det dermed kommet, også etter at min Globalkunnskap ble ferdigskrevet, en rekke globalorienterte verk innen en lang rekke fagområder. Innenfor filosofifaget kom nylig Jonardon Ganeri med sitt manifest ‘Why Philosophy Must Go Global: A Manifesto’ (Confluence 4, 2016), før Bryan W. Van Norden, USAs ledende innenfor kinesisk filosofi, i november utgir Taking Back Philosophy: A Multicultural Manifesto (Columbia University Press). Innenfor sosiologien lanserte Syed Farid Alatas og Vineeta Sinha i mai Sociological Theory Beyond the Canon (Palgrave Macmillan), der Tunis-fødte Ibn Khaldun (f. 1332) og hans enorme Al-Muqaddimah/Introduksjonen (Pax, 2012) fremheves som en viktig basis for faget. Og innenfor historiefaget utgis i høst på norsk Oxford-professor Peter Frankopans globale bestselger Silkeveiene. En ny verdenshistorie (Gyldendal), en bok som ‘setter verdenshistorien i nytt lys med Østen som dreiepunkt’.

Om Globalkunnskap i Be(grip) idéhistorien, av Mikkel Thorup (DK) i Arr, nr 3-4-2017

«I bare de sidste par år er det her, nogle af de bøger, jeg har været optaget af: Joel Isaac, James T. Kloppenberg og Michael O’brien (red.), The Worlds of American Intellectual History (Oxford University Press 2016), Richard Whatmore og Brian Young (red.), A Companion to Intellectual History (Wiley Blackwell 2016), Richard Whatmore, What is Intellectual History? (Polity 2016), Dag Herbjørnsrud, Globalkunnskap (SAP 2016), Ralph Weber og Martin Beckstein, Politische Ideengeschichte. Interpretationsansätze in der Praxis(Vandenhoeck & Ruprecht 2014) […]»

OMTALE I BØKER

Fagboken Grep om fortiden. Perspektiver og metoder i idéhistorie (Cappelen Damm Akademisk) av Ellen Krefting, Espen Schaanning og Reidar Aasgaard (red.): I det første kapitlet, «Idéhistoriefagets idéhistorie», skriver Vidar Enebakk (sek.leder ved Den nasjonale forskningsetiske komité for humaniora og samfunnsvitenskap, NESH) om bl.a. det han kaller den femte fase i idéhistoriefaget – fra 2006 til i dag:

«Et tema som nylig er blitt løftet frem er globalhistorie – forholdet mellom ‘vi’ og ‘de andre’, eller mellom Vesten og resten av verden. Det norske idéhistoriefaget har jo nesten utelukkende fokusert på den europeiske kulturarven. Vi kan si det går en linje fra Vestens tenkere (1962) og Vestens tenkere (1993) til Vestens idéhistorie (2012). Det kan nesten virke som om noe av arven fra den annen front fremdeles henger igjen i korridorene på idéhistorie, selv etter flere flyttinger og institusjonelle omlegginger, slik også idéhistorikeren Dag Herbjørnsrud nylig har påpekt i boken Globalkunnskap: Renessanse for en ny opplysningstid (2016). Inspirasjonen til faglig fornyelse finner han, ironisk nok, hos filosofien Arne Næss. I sine ex. phil.-bøker Filosofiens historie inkluderte Næss både indisk og kinesisk filosofi før han kom til den eldre greske filosofien…

I vår tid, med store utfordringer knyttet til migrasjon og kulturmøter både globalt og nasjonalt, er det rart at idéhistorie som fag fremdeles skal være avgrenset til Europas kultur og Vestens tenkere.»

Antologien Skal liksom liksom – passet ditt bety noe (Minotenk/Frekk Forlag), lansert på Kulturhuset i Oslo 7. oktober 2017. I avslutningsteksten «Barn av multikulturalismen» skriver Mori Diakite, filosof og leder av Landsforeningen mot rasisme (LMR):

«Dag Herbjørnsrud, i boken Globalkunnskap – Renessanse for en ny opplysningstid, føyer seg i rekken av ‘Norges internasjonale strateger’, en rekke bestående av visjonære nordmenn som presenterer konturene for en utadvendt, inkluderende og kosmopolitisk idé om norskhet.

En idé som han sporer tilbake til en rekke av personlighetene som regnes som nasjonalhelter: Eksempler på slike helter er Henrik Wergeland, Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Moltke Moe. Til tross for deres ulikheter, så delte de en rekke av de samme visjonene for datidens og framtidens Norge. Ideer som at det ikke var en kontrast mellom det internasjonale og nasjonale, at det å trekke linjer og hente inspirasjon fra utlandet ikke regnes som en trussel mot vår kulturarv, men heller forsterker den, og sist, men ikke minst, at Norge har en naturlig plass som en del av den store verden.»

Bushra Ishaqs mye medieomtalte bok Hvem snakker for oss? Muslimer i dagens Norge – hvem er de og hva mener de? (Cappelen Damm 2017) omtales Globalkunnskap i kapittel 5, «En felles fremtid». Her skriver Ishaq:

«Ifølge den norske idehistorikeren Dag Herbjørnsrud handler det norske reduksjonistiske tilnærming til muslimer og islam om en mer overordnet samfunnsutvikling som få har et bevisst forhold til. Herbjørnsrud skriver i sin bok Globalkunnskap om hvordan etnosentriske ideologier får mer plass i vestlige lands forståelse av verden. Det gjelder alt fra hvordan populistiske politikere fremstiller dagens verdensbilde, til den akademiske selektivismen. Herbjørnsrud påpeker for eksempel hvordan arven fra Arne Næss, som ga innsikt i kinesiske, arabiske og indiske filosofer, nå er tatt ut av pensum på norske universiteter. Hvis vi som samfunn beveger oss mot et verdisyn som kun er opptatt av egne premisser og egenar, mister vi ikke bare evnen til å forstå annerledestenkende, men også evnen til å ivareta egenverdien av mangfold.» (s. 213-214)

Ishaq henviser også til Globalkunnskap i følgende avsnitt i kapittel 2:

«Samtidig handler en slik innsikt i global historie også om makt til å definere dagens virkelighet. Vår forståelse av historien setter premissene for hvordan vi oppfatter dagens verdensbilde, og hvilke roller ulike identiter spiller i dette bildet.» (s. 56)

ENGLISH

Researcher and social anthropologist Sindre Bangstad v/KIFO – Inst. for kirke-, religions- og livssynsforskning, posting 31.08.16:

«A global history of ideas: At 510 dense pages, a weight of 734 grammes, 843 endnotes and 1,005 million characters, the Norwegian historian of ideas and former media editor Dag Herbjornsrud’s ‘Globalhistorie – Renessanse for en ny opplysningstid‘ (Scandinavian Academic Press, 2016) can not be characterized as light reading for the faint-hearted. But it represents a very ambitious attempt at breaking with the in our times all-too-widespread strictures of methodological and epistemological nationalism and ethnocentrism.»

Prof. Bryan W. Norden @Twitter, 12.11.2016:

«These discussions of the book Global Knowledge by @DagHerbjornsrud make me wish I read Norwegian! http://www.sgoki.org/no/english/» 

UTVALGTE ARRANGEMENTER

• Dag Herbjørnsrud i paneldebatt under lanseringen av Landsforeningen mot rasisme på Ingensteds 01.11.16, med finansanalytiker Mawra Mahmood, lærer/spaltist Mohamed Abdi og Nils August Andresen (Minerva).
• Dag Herbjørnsrud intervjues av Tomm Kristiansen om Globalkunnskap under avslutningen av sakprosafestivalen Verden i Bergen, lørdag 18. februar 2017.

OM FORFATTEREN

Dag Herbjørnsrud (f. 1971) er idéhistoriker (cand.philol.), med hovedoppgave om nyere pragmatisk filosofi i Nord-Amerika, og leder av Senter for global og komparativ idéhistorie (SGOKI). Tidligere kommentator og journalist i Aftenposten, bokanmelder i Morgenbladet, kommentator for Al-Jazeeras engelske nettsider, skribent for Information (DK), ansvarlig redaktør/adm. dir. i Ny Tid og redaktør for Informasjonsbladet ved Senter for Høyere Studier. Medforfatter av bl.a. Blanke løgner, skitne sannheter (2002), Bragepris-nominerte Frykten for Amerika (2003) og Norge – et lite stykke verdenshistorie (2005).

Forlag har fått støtte fra:

• Fritt Ord.
• Universitets- og høgskolerådets Lærebokutvalg for høyere utdanning (LBU).

Forfatteren har fått støtte fra:

• Det faglitterære fond ved Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO).

DEBATTINNLEGG

Vårt Land 07.09.2016

Den kristne tradisjon

Hvordan skal vi forstå kristendommen? Reidar Aasgaard, professor i idéhistorie, har i Vårt Land 2. september et interessant tilsvar til min kronikk «Forstå verden, les Bibelen» (30. august). Der prøvde jeg å vise hvordan en nærlesning av Bibelen og kirkefedrene kan gi oss et nytt blikk på rammene for den kristendom som norske utdanningsinstitusjoner synes å ta for gitt.

Augustin (354-430) viser både i Bekjennelser (398), i brev og i praksis at han anså seg som afrikaner og føniker – ofte i opposisjon til romerske kristne på «den andre siden av havet». Vår tids hyppige eksempler på å «europeisere», vestliggjøre og «eie» nettopp Augustin blir derfor et paradoks. Slikt utgjør problematiske forsøk på å dytte dagens politiske grenser nedover en kristen tradisjon som oppsto i en annen verden.

Slik kulturell grensesetting stenger også for nordmenns forståelse av troen til over 60 prosent av dagens kristne, som lever i Afrika, Asia og Latin-Amerika. I min nye bok Globalkunnskap. Renessanse for en ny opplysningstid (Scandinavian Academic Press) vises det til den lærdom og det vide utsyn som møter oss hos Klemens av Alexandria eller egyptiske ørkenfedre som Antonius den store (s. 278–288).

Aasgaard argumenterer ikke imot de kristne primærkildene, men mener Universitetet i Oslo likevel skal betone «de tanke- og kulturtradisjoner som historisk og geografisk ligger oss nærmest», i kontrast til «østlig mystikk». Globalkunnskap viser at det som «ligger oss nærmest» ofte ikke er helt slik Aasgaard synes å tro.

Aasgaard hevder så at dagens studenter gis en «bred» og «global» orientering. Det er jo da noe overraskende at den kristne kulturtradisjon ved hans institutt fra i fjor kun blir presentert under det nyopprettede programmet «Europeisk kultur». Det må vel dermed regnes som en hedersbetegnelse når Aasgard, gjennom en underlig gjengivelse av undertegnede, omtaler meg som «eurosentrisk».

Dag Herbjørnsrud, idéhistoriker og forfatter av Globalkunnskap

Klassekampen 20.09.2016

Hva lærer vi studentene?

Det kan ikke utelukkes at vi lever i den beste av alle mulige verdener, slik tenkeren Leibniz formulerte det i 1710.

Det kan heller ikke utelukkes at dagens ex.phil. er den best tenkelige gjennom alle tider. Skjønt, man kan tidvis tvile når ex.phil. ved UiO nå er kuttet ned til et tredjedels semester uten annen eksamen enn en semesteroppgave. Oppgaven leveres etter en uhøytidelig flervalgsprøve («multiple choice»), som besvares innen maksimalt en halvtime. Målet med ex.phil. er samtidig at studentene skal «redegjøre for sentrale problemstillinger hos tenkere i den vestlige filosofi- og vitenskapstradisjon».

Begrenset tid gjør det ekstra viktig hva de nye generasjoner blir fortalt. Dette er blant temaene i boken «Globalkunnskap. Renessanse for en ny opplysningstid» (Scandinavian Academic Press), som vel å merke ikke kritiserer akademikere eller enkeltpersoner ved navn. Målet er et forsøk på systemkritikk.

En bisetning om Platon i mitt innlegg «Når kultur blir politikk (10. september) gjør at universitetslektor Øystein Skar i «Relevante grekere» (15. september) kan fastslå at han «ikke har funnet noe» på pensum som tilsier at det finnes noe poeng i min ex.phil.-kritikk. Han får støtte av sine kolleger, som til Universitas 14. september sier at påstanden om en politisert og ideologisk fremstilling er «marginal og uinteressant».

Likefullt: Presentasjonen av eksempelvis Platon, som på mytisk vis gjøres relevant for dagens nordmenn «uansett hvilket område og fag vi arbeider med», er faglig problematisk. Det høres flott ut at Skar i sin «undervisning fremhever totalitære og andre uheldige trekk i Platons politiske filosofi». Jeg betviler ikke dyktige forelesere, men vi lever vel ennå i en skriftkultur? Hvor er tekstene som dokumenterer at det gis et balansert bilde, i Poppers ånd, som av Platons utsagn om at «vi må aldri sette et menneske høyere enn sannhet»? Platons kvinnesyn omtales som «ganske radikalt». Skal man veilede eller villede?

Skar skriver at Aristoteles’ kvinnesyn er «utdatert». Sterke ord. Aristoteles mente kvinner var uten «mot og rettskaffenhet», og han siterte Sofokles: «Taushet kler en kvinne best.»

Effekten av dagens tidsånd og ex.phil kan eventuelt bli det som Simone de Beauvoir advarte mot i «Det annet kjønn» (1949): «Hvis de er borgerkvinner, er de solidariske med borgerskapet og ikke med proletariatets kvinner; hvis de er hvite, er de solidariske med hvite menn og ikke med sorte kvinner.» For de marginalt interesserte.

Dag Herbjørnsrud, idéhistoriker og forfatter av «Globalkunnskap»

PRESISERINGER OG KORREKSJONER:

En inkurie gjorde at følgende ikke ble korrigert i 1. opplaget:

s. 102, 3. avsnitt: To setninger strykes: Fra «Dette står i selveste Ynglingatal […]» til «oppfatningen av rikssamlingen».

s. 210, 3. avsnitt: Stryke «protestantiske» [fyrstedømmene] og «kristne» [janitsjarer].

s. 299, 8. avsnitt: Tillegg: «Én skaper.» Legges til før: «Sannhetens navn. Skaperen er uten frykt…» Oversettelse av: «Ek Onkar. Sat Naam. Karta Purakh… [se 7. avsnitt]

PERSONREGISTER med sidetall:

(Globalkunnskap, Scandinavian Academic Press 2016)

Abramms, Bob 406

Abu Bakr II (Abubakri/Mansa Qu) 367–368

Abu-Longhod, Janet 408

Adams, John 167, 172, 175, 434

Adorno, Theodor W. 446

Agathangelos 450

Aiskhylos 184, 435

Ajatashatru (Ajātaśatru) 45–46

Akbar (Abu’l-Fath Jalal ud-din Muhammad Akbar/Akbar-e-Azam) 83, 137, 276

Akhenaten (Amonhotep IV) 256, 395

Al-Annuri, Muhammad (Mohammed Anoun نب دحاولا دبع 332 ( نونع دمحم نب دوعسم –333 Al-Arabi, Abu Abd-Allah Muhammad Ibn/ دمحم هللا دبع وبأ يبرع نب دمحم نب يلع نب 129 ( يئاطلا يمتاحلا

Al-Battani, Muhammad ibn Jābir (Albatanius/Albategnius)  227 229, 442

Al-Bitruji, Nur ad-Din (Alpetragius/ 229, 442  يجورطبلا قحسإ وبأ 

Al-Bukhari, Shams ad-Din 231

Al-Farghani, Ahmad ibn Muhammad

ibn Kathir (Alfraganus/(يناغرفلا ريثك نب دمحأ 369

Al-Ghazali, Abu Hamid Muhammad ibn Muhammad Algazel/ 40 ( يلازغلا دماح وبأ , 427

Al-Hakam II 445

Al-Idrisi, Muhammad ( دبع وبأ20 (يسيردإلا دمحم هللا , 110, 422

Al-Iraki, Magid 444

Al-Khwarizmi, Muḥammad ibn Mūsā/ (يمزراوخ ىسوم نب دمحم 454

Al-Mustakfi, Wallada bint ( ةدالو293 (يفكتسملا تنب

Al-Nafis, Ibn (al-Qarshi al-Dimashqi, 417 ( سيفنلا نبا

Al-Shatir, Ibn (Ash-Shatir/ نبا 232 ( طاشلا

Al-Shirazi, Qutb al-din 228

Al-Umari, Chihab (Shihab Faḍl Allāh al-’Umarī) 367, 465

Al-Urdi, Muayyad 231–232

Al-Zarkhali, Abu (Arzachel/Arsakel) 229, 442

Alberuni (Abu Raihan al-Biruni 441 ينوريبلا

Aleksander den store (Aleksander III av Makedonia/Megas Alexandros/Μέγας Ἀλέξανδρος) 31, 146, 225, 234, 247, 314, 359–365, 369–370, 464

Aleranshahri (Abu-Al-Abbas) 441

Ali, Zine El Abidine Ben (Ben Ali) 166

Alkibiades 159

Allan, Sarah 268, 448

Amasis (Ahmose, Khenemibra) 315, 321

Ambrosius, St. (Aurelius Ambrosius) 282, 285, 287, 386

Ames, Roger 69

Amin, Samir 184

Anaximander 43–44

Andersen, Hans Christian (H. C.) 445–446

Anderson, Benedict 183

Anderson, Thomas A. (Neo) 392, 394

Anthony, Susan B. 173–174

Antonius, den store/hellige (Antoni) 285, 287

Appiah, Kwame Anthony 37, 434

Aquinas, Thomas (Thomas av Aquino) 40, 142, 199, 211, 222–223, 279, 293

Aristofanes 158–159, 431

Aristoteles 41–42, 92, 140, 142–147, 149–156, 163–167, 175, 177, 182, 184, 187, 189, 193, 223, 225, 240, 247, 250, 276, 278–279, 293–294, 305, 310, 312–313, 317, 320, 322–325, 329–331, 347, 359, 363, 377–379, 393, 428–430, 455, 458

Armitage, David 179

Arrian (Lucius Flavius Arrianus) 364

Aryabhata 228, 236

Asante, Molefi Kete 416

Asbjørnsen, Peter Chr. 123–124

Augustin av Hippo, St. (Aurelius Augustinus Hipponensis) 39, 41, 48, 142, 222, 278–288, 293, 305, 327, 377–378, 386, 449–451

Augustus (Octavian) 83, 153, 201

Aukrust, Knut 440

Aurelius, Marcus (Marc Aurel) 135, 201

Austen, Jane 301

Averroes (se Ibn Rushd) 229, 278–279, 323–325, 329, 331, 436, 449, 458

Avicenna (se Ibn Sina) 241, 323, 324–325, 456, 457

Baardsen, Gjest (Sogndalsfjarn) 31, 123–125, 400, 424–425

Bachmann, Lutz 217

Bale, Christian 248

Ball, Philip 382

Balto, Samuel Johannesen 108–109, 422

Ban Zhao (Huiban/班昭) 293

Bangstad, Sindre 403

Baral (Sri Ananda Acharya) 125–128, 425

Barthes, Roland 336

Baudhayana 309, 311

Baudrillard, Jean 364, 393, 394, 401, 469

Baxter, Anne 247

Beauvoir, Simone de 31, 293–294

Beer, Einar 128

Behrens, Johan Diederich (J. D.) 423

Berg, Mads 119

Bernal, Martin 445

Bhargava, Manju 311

Bhaskara II (Bhaskaracharya) 310, 453–454

Bhattacharya, Ramkrishna 403, 410, 442

Bjørnson, Bjørnstjerne 31, 111–123, 130–132, 138, 177, 181, 190, 202, 330, 378, 418, 422–424

Blank, Karin 22, 406

Bloom, Harold 58–59, 157, 322–323, 326, 332, 334–339, 341–342, 459

Boabdil av Granada (Abdallah Muhammad XII/ هللا دبع وبأ 68 ( رشع يناثلا دمحم

Bopp, Franz 73

Bouazizi, Mohamed 166

Boupacha, Djamila 294

Bourdieu, Pierre 161, 409

Bower, Walter 358–359

Braadland, Birger 426

Braarvig, Jens 404

Bradley, Andrew Cecil 334, 335, 344, 459,

Brahe, Tycho (Tyge Ottesen Brahe) 221, 226, 228

Brahmagupta, Sri Viracita 38, 228, 441, 453–454

Braudel, Fernand 433

Breivik, Anders Behring 30, 33, 205–209, 218, 238, 413, 417, 438

Bresjnev, Leonid 405

Brigham, Anne Margrethe 66

Brinkmann, Vinzenz 445–446

Bronstein, Howard 406

Brunner, Yul 247, 256–257

Bruno, Giordano (Filippo) 225–226, 229, 296, 331

Brondlund, Jorgen 109

Buber, Martin 347–349, 461

Buffet, Warren 83

Bull, Francis 120–121

Cage, Matilda Joslyn (Ka-ron-ienha-wi) 173–174

Calvin, Jean (Jehan Cauvin) 65, 74, 417

Can, Mustafa 425

Canassatego 170–171

Cantoni, Davide 417

Capcasa 456

Carnegie, Andrew 83

Carter, Jimmy 23, 26, 407

Cecil, Robert (Edgar Algernon) 426

Cernan, Eugene 406

Cervantes, Miguel de (Saavedra) 31, 38, 71, 301, 304, 338–342, 353, 377, 393

Chamberlain, John 130, 333

Chan, Wing-Tsit (陳榮捷) 266, 437, 448

Chanda, Nayan 408

Chandragupta Maurya (Sandrokottos/Androcottus) 361, 363

Chang, Chung-yuan 349–350

Chatterjee, Partha 460

Cheung, Chiu-yee 351

Choniades, Gregor (Chioniades) 231

Chronuphis av Memfis 321

Chu, Yang (Yang Zhu/Yangzi/楊朱) 268, 448

Cicero, Marcus Tullius 142, 171, 279, 282, 355

Colbjørnsen, Ole 426

Collett, Camilla 113

Columbus, Kristoffer (Cristoforo Colombo/Cristobal Colon) 31, 67, 68–69, 359, 365–370, 415, 464–465

Cossin, Jean 17

Coster-Waldau, Nikolaj 255–256

Dandi (Dandimis/Svami-Dandi/Mandanes) 359–360, 362–363, 365

Dante Alighieri 31, 92, 184, 304, 322–332, 342, 377–378, 393, 436, 456–458

Dareios I (Dārayava) 359

Dareios III (Artashata) 360

Dareios II (Dārayavahuš, شويراد 154 (مود

Darwin, Charles 23, 231

Demosthenes 171

Derrida, Jacques (Jackie Elie) 183, 298, 300, 336, 343, 381–388, 412, 432–433, 435, 467

Descartes, Rene 293

Desideri, Ippolito 461

Dewey, John 193

Dido (Elissa) 142, 146–149, 165–166, 282

Diogenes fra Sinope 362–363

Diogenes Laertios 317

Dionysios I av Syrakus 158

Dolce, Lodovico 456

Dolu, Charles Francois 461

Domna, Julia 245–246, 444

Douglas, Mary 93, 420

Douglass, Frederick Augustus Washington Bailey 173–174, 176, 434

Droysen, Johann Gustav 224

Du Bois, William Edward Burghardt (W. E. B.) 413, 416

Durkheim, Emile 66, 239–240, 413

Dyer, Mike 23, 26, 28, 252, 378, 406, 407

Ebadi, Shirin 40

Eckardt, Hella 444

Eckhart (Mester, Eckhart von Hochheim) 40

Edgerton, Noel 248

Egner, Thorbjorn 191, 393, 436

Einar Tambarskjelve (Einarr Tambarskelfir) 107

Einstein, Albert 223

Eirik II Magnusson (≪Erik Prestehater≫) 458

Ekelöf, Gunnar 128–129, 425

Ekelöf, Ingrid 129

Elgin, Thomas (Thomas Bruce, 7. jarl av Elgin) 254

Eliot, T. S. (Thomas Stearns) 377

Ellingsen, Mark 287

Elpidius 285

Enebakk, Vidar 235, 237, 290, 291–292, 403, 440, 442–443, 451

Englert, Uwe 422

Enheduanna (En-Hedu-Anna) 9, 31, 136, 293, 404

Erdogan, Recep Tayyip 67–69, 415

Erik V Klipping (Glipping) 329

Eriksen, Thomas Hylland 407, 419

Eriksen, Trond Berg 216–218, 425, 440

Eskeland, Lars 127

Eudoksus fra Knidos (Eudoxus) 321–322

Euklid (Eukleides) 305–306, 310–311, 324

Evangeliou, Christos C. 319–320, 456

Evans, Ronald 406

Evripides 253, 428, 446

Ezana av Aksum 284, 450

Fan Ye (Weizong, 蔚宗) 201

Fangen, Katrine 407

Fao Munji (Fao Moun-Dji) 231

Faxian (Fa-Hsien/法顯) 238, 242–243

Ferrier, James Frederick 408

Filip (evangelist, Filipo mwinjilisti) 283–284, 327

Filip II (konge) 145

Finkel, Irving 428

Fishburne, Lawrence 392

Fjordman (Peder Are Nostvold Jensen) 33, 206–207, 216, 218, 233, 238, 272, 288, 440

Forbes, Jack D. 465

Fordun, John 358

Frank, Andre Gunder 408

Franklin, Benjamin 60, 64–65, 75, 167–171, 176, 413–415, 433

Fukuyama, Francis 374

Galen (Klaudios Galenos) 239–241, 243, 246, 324

Galilei, Galileo 226, 296

Gall, James 406

Gama, Vasco da 164

Gandhi, Indira 462

Gandhi, Mohandas Karamchand (Mahatma) 137, 181–182, 375, 410, 426–427

Gangesa Upadhyaya 408–409

Garborg, Arne 31, 122, 125–128, 131–132, 216, 292, 357, 425

Gargi (Vacaknavi) 44, 293

Gates, Bill 85

Gauguin, Paul 401, 469

Gautama, Siddharta (Buddha) 39, 45–46, 138, 153

Gelasius I 285

Gellner, Ernest 240, 443

Gent, Justus van 310

Gilje, Nils 461

Giorgione (Giorgio Barbarelli da Castelfranco) 458

Giraldi, Giovanni Battista (Cinthio) 332, 334

Gjessing, Guttorm 138–139, 177, 374

Glaukon 157

Glissant, Edouard 390–391, 468

Godrej, Farah 390

Goethe, Johann Wolfgang von 93, 302, 355, 425

Goody, Jack 212

Gopnik, Alison 460, 461

Gorbatsjov, Mikhail 14, 405

Gosala, Makkhali (Gosala Mankhaliputta) 46

Gran, Gerhard 7, 97–99, 420

Grotius, Hugo (Huig de Groot) 199–200, 438

Gudrød Ljome 107

Guha, Ranajit 460

Gundersen, Karin 432–433, 467

Guru Nanak 299

Hafez (Shams al-din Hafiz) 425

Hagen, Arnulf 439

Hajib, Ibn Amir 465

Hajime, Tanabe (田辺 元) 348

Hall, Davis 69, 416

Hallstrom, Lasse 436

Halvdan Hålegg 107

Hammarskjöld, Dag 427

Han Huandi (漢桓帝, Xiaohuan) 201

Han Yü (韓愈/Han Yu) 196, 437

Harald Blåtann (Harald den Gode) 353

Harald Hårfagre (Halvdansson) 106–107

Harvey, William 417

Hatshepsut 84

Haugen, Hans Morten 403, 451

Hedeager, Lotte 103, 419

Hegel, Georg Wilhelm Friedrich 48, 60–61, 63–64, 72, 182–183, 222, 224, 247, 257, 263, 279, 288, 319, 325, 376, 467

Heidegger, Martin 294, 304, 347–350, 412, 261–462

Henrik VII av Det tysk-romerske rike 325, 457

Heraklit 396

Herbjørnsrud, Hans 403

Hermansen, Benjamin 33, 206

Herodot (Hērodotos) 31, 61, 71, 147, 155, 164–166, 188, 238, 243–247, 256, 311, 315–318, 320–321, 326, 356, 375, 377, 433, 436

Heston, Charles 247

Heyerdahl, Thor 421

Himmler, Heinrich 71, 194, 202

Hindenburg, von Paul 130

Hitler, Adolf 71, 94–95, 99, 130–131, 160, 194–195, 236

Hjelde, Ida 415, 417, 419–420

Hobbes, Thomas 427

Hobson, John 408

Hodgson, Marshall G.S. 408

Holst, Cathrine 461

Homer (Homēros) 71, 143, 158, 211, 282, 313, 315, 317, 324

Hondius, Hendrik 17

Horkheimer, Max 446

Hourani, Albert Habib 427–428

Hsiao, Paul Shih-yi 348–349

Hsü Kan (Xu Gan/徐幹) 437

Huizi (Hui Shi/惠施) 187, 192–193, 196, 349, 351, 378, 397

Hume, David 71, 461

Hund, Tore 107

Huntington, Samuel P. 13–14, 53, 59, 64, 86, 182, 215, 218, 377, 405

Hägele, Hannelore 250

Håkon V Magnusson (den eldre) 328–329

Ibn Khaldun (Muḥammad ibn Khaldūn al-Ḥaḍramī 7, 31, 70, 203, 238, 242

Ibn Qurra, Thabit 229, 442

Ibn Rushd (Averroes) دشر نبا 223, 229, 278, 324, 329, 331

Ibn Sina (Avicenna) انیس نبا 241, 324

Ibsen, Henrik 11–12, 92, 110–114, 118, 122, 130–132, 402, 422, 451

Innocens XI (Benedetto Odescalchi) 210, 212

Isabella av Castilla (Isabel I) 84, 365, 369

Isokrates 430

Izutsu, Toshihiko 383, 467

Jacobs, Harriet Ann (Linda Brent) 434

Jaeger, Werner Wilhelm 63–64, 72, 93, 98, 161, 183, 224, 263, 279, 292, 319, 377, 414

Jahn, Gunnar 426

Jakobsen, Kjetil 36, 278, 469

Jakobsen, Thorkild 435

Jamblikos (Iamblikhos Khalkidensis) 306–307, 318–319, 322

Janaka av Mithila (जनक) 236

Jesus (Jeshu’a/ עושי ) av Nasareth 65, 153, 219, 248, 283–284, 287, 324, 326, 366, 426

Jinping, Xi (習近平) 263–264

Jobs, Steve 246

Johan av England (≪John Lackland≫) 176

John av Fordun 358

Johnson, Samuel 459

Josef II av Det tysk-romerske rike 346

Josefus (Flavius Josephus) 308, 318

Jönsson, Reidar 436

Kaccayana, Pakudha 46, 315

Kafka, Josef 71

Kant, Immanuel 40, 183, 197–198, 200, 202, 207, 435, 437

Kaplan, Robert 454

Karl XV (Karl IV) 114

Kassapa, Purana 46

Katako (Daini no Sanmi/大弐三位) 452

Katarina den store (Sophie Augusta av Anhalt-Zerbst) 84, 137

Kautilya (Chanakya, Vishnu Gupta) 41, 363

Kearney, Falmouth 246

Keating, Geoffrey (Seathrun Ceitinn) 358–359

Kennedy, John F. 169

Kepler, Johannes 221–222, 232

Kerr, Laurie 440

Kesakambali, Ajita (無勝髮褐) 44–46

Khrusjtsjov, Nikita 405

Kierkegaard, Søren 181, 222

Kipling, Rudyard 127, 184, 191, 304, 344, 390

Kittelsen, Erling 404

Kjærstad, Jan 419

Klemens av Alexandria (Titus Flavius Clemens) 63–64, 278, 287, 307, 318, 414

Kleopatra (Kleopatra VII Filopator/Qlwpdrt) 84, 135

Klubien, Anton 422

Kocka, Jürgen 407

Konfucius (Konfutse, Kongzi/孔子) 44, 176, 193, 195, 259, 263–268, 296, 345–348

Kopernikus, Nikolaus (Nikolai Copernici) 31, 38, 221, 223–238, 240, 278, 331, 377–378, 395, 403, 441–443

Krag, Claus 420

Kristiansen, Kristian 354–355

Kritias (Κριτίας) 155, 159, 322

Krøsus (Kroisos) 315–316

Kublai Khan (Khubilai-khan, Shizu/元世祖) 231

Kuhn, Thomas Samuel 223–225, 227, 232, 263, 296, 447

Kyros den store (Kurus/Kouroshe-Bozorg) 141, 155, 315–316, 359, 428, 453

Laffer, Arthur B. 240

Lama, Dalai (Tenzin Gyatso) 137

Lambert, Johann 17

Lange, Johann Joachim 449

Langslet, Lars Roar 291

Laozi (Lao-Tsu/老子) 23, 43–44, 188, 195, 347, 349–350, 383, 462

Larsson, Annika 104, 421

Larsson, Thomas B. 354–355

Las Casas, Bartolome de 415

Legge, James 266–267

Leibniz, Gottfried Wilhelm 262, 345, 460, 467

Leonor de Cortinas 341

Leopold I av Det tyske-romerske rike 210

Lessing, Gotthold E. 195

Levinas, Emmanuel 189, 343, 436

Lewis, Bernard 13–14, 48, 64, 86, 138, 405, 435

Lilavati (Līlāvatī) 310

Lindkvist, Thomas 128

Lipset, Seymour Martin 188

Littman, Gisele (Bat Y’eor) 206

Locke, John 167, 222

Logan (John, Tah-gah-jute) 171

Lovejoy, Arthur 51, 412

Ludvig XIV (Solkongen) 17, 210, 405

Ludvig XV 346

Lykurg (Lykourgos) 321

Ma, Lin 350

Machiavelli, Niccolo 142, 279

Magga, Ole Henrik 40

Mahavira (Vardahama/Nigantha/Nataputta 24, 46

Maimonides, Moses (Moshe ben

Maymon/Mūsā bin Maymūn) 223, 279

Maitreyi (Sulabha) 44, 236, 293, 411

Malala Yousafzai ( هلالم 137 (ۍزفسوی

Mandela, Rolihlahla (Nelson) 137, 435

Mani (Mānī ḥayyā) 153, 281, 386

Mannering, Ulla 357, 463

Mansa Musa av Mali (Kankan Musa/Musa I/ 83 ( ىسوم اسنام

Manuel, Don Juan (prins av Villena) 445

Mao Tse-Tung (Zedong/毛澤東) 50, 89, 141, 161–162, 194–196, 202, 263, 267, 351, 379, 387, 412

Martineau, Harriet 413

Martins, Herminio 87, 92

Marx, Karl 48, 60, 195, 197, 239, 351, 413

Matilal, Bimal Krishna (B. K.) 408–409

Matteus (evangelisten, Levi) 283

Maximus av Madaura 285–286

McEvilley, Thomas 313–315, 375

Megasthenes (Μεγασθένης) 360–362, 364

Mehmet II (Erobreren/Fatih, Meḥmet-i s̠ānī) 211

Mehmet IV (Jegeren/Avci) 210

Melve, Leidulf 417, 419

Mencius (Mengzi/孟子) 195, 262, 264–266, 268, 296, 447

Menocal, Maria Rosa 440

Mercator, Gerardus (Geert de Kremer) 16–20, 23–24–25, 28–29, 85, 182, 208, 312, 393

Michelangelo (di Lodovico Buonarroti Simoni) 249, 253–254

Miltiades (pave Melchiades/Ο Άγιος Μιλτιάδης) 285

Milton, John 315

Moe, Jørgen 123

Moe, Moltke 89, 122–123, 130–131, 138, 177

Monica av Hippo (Timaniket) 281

Montaigne, Michel Eyquem de 211, 439

Montesquieu, Charles (Charles-Louis de Secondat) 167

Morgenstierne, Bredo Henrik von Munthe af 7, 97–99, 420

Morgenstierne, Georg Valentin von Munthe af 73, 89

Morrison, Toni (Chloe Ardelia Wofford) 337

Moses, Jonathon 66

Mott, Lucretia Coffin 173

Moyn, Samuel 408, 435, 466

Mozi (Mo-ze/Mo Di/Me Tse/Micius/墨子) 38, 138, 195–197, 202, 268, 378, 437

Mumford, Lewis 138

Murasaki Shikibu (紫 式部, evt. Fujiwara Takako) 38, 293, 301–302, 338, 378, 452

Murty, Rohan (Murthy) 466

Mussolini, Benito 148–149, 430

Mustafa, Kara (Merzifonlu Pasha) 209–210

Mork-Eidem, Alexander 113, 422

Nakamura, Hajime 37, 375, 388

Nansen, Fridtjof 89, 108–110, 132, 319, 378, 422

Napoleon (Napoleone di Buonaparte) 211, 324, 335

Narada 7

Nebridius 285

Necho II (Neku/Νεχώ Β) 164

Nefertiti (Neferneferuaten-Nefertiti) 247, 256

Nehru, Jawaharlal 37, 374–375, 378, 382, 389, 461–482

Nektanebo I (Nectanebo/Kheperkare Nakhtnebef) 358

Neruda, Pablo (Ricardo Eliecer Neftali Reyes Basoalto) 192, 337

Neugebauer, Otto 352

Neurath, Otto 95

Newton, Isaac 38, 93, 222, 378, 440

Nietzsche, Elisabeth Förster 351

Nietzsche, Friedrich 222, 345, 350–351, 463

Nigantha Nataputta (Mahavira) 46

Nilsen, Torbjorn Tumyr 403

Nordenskiöld, Erik (Nils Adolf) 108, 422

Nordraak, Rikard 117–120, 423

Næss, Arne Dekke Eide 31, 34, 37, 39–50, 53, 78, 93, 97–98, 138, 141, 161, 181, 183–185, 187, 192, 196, 216, 234, 270–271, 273, 279, 291, 295–296, 3116, 325, 362–364, 375, 378–379, 382, 385, 389, 394–395, 409–412, 419, 436–437, 467

Næss, Hans Erik 403, 417, 419

Næss, Kit-Fai 410–411

Obama II, Barack Hussein 246, 445

Obenga, Theophile 415

Obstfelder, Sigbjorn 19, 393

Oenuphis av Heliopolis 307, 321

Ogburn, William Fielding 82, 90, 418

Okri, Ben 341, 460

Onesikritos (Onesicritus) 362–363

Orwell, George (Eric Arthur Blair) 296

Ossietzky, Carl von 94

Pahlavi (Muhammed Reza Sjah) 428

Pakhuda Kaccayana 315

Palladius av Galatia (Helenopolis) 464

Panini 383

Paulus apostelen (Saulus fra Tarsus) 138, 291, 451

Pelagius 286–287

Peter den store (Peter 1 Aleksejevitsj, Пётр Вели́кий) 137

Peters, Arno 406

Petrarca, Francesco (Petrarch) 436

Pettersen, Bjørn 126, 425

Phereides av Syros 308

Pius II (Enea Silvio Bartolomeo Piccolomini) 211, 366–367,464–465

Platon (Πλάτων) 31, 38,–39, 41, 48, 59, 69, 93, 145, 151, 154–163, 166, 184, 189, 222, 250, 253, 276, 291, 306, 320–322, 325, 329, 330–331, 349, 379, 387, 393–394, 409, 415, 431–433, 441, 445–446, 468

Plutark (Lucius Mestrius Plutarchus) 135, 137–138, 189, 234, 307, 319, 321–322, 361–362, 431

Pollock, Sheldon I. 466

Polybios (Polybius) 152, 163, 374

Ponticianus 285

Popper, Karl 160–161, 432

Proklos (Proclus Lycaeus) 306

Promenia (oraklet ved Dodona) 436

Psattiq, apostelen 153

Punch, John 246

Pynchon, Thomas 432

Pyrrhon (Pyrrho) 364

Pythagoras av Samos 48, 225–226, 304–312, 318–319, 321, 329–331, 353, 362, 377, 383, 453–454

Qisti-Marduk 428

Quatremere de Quincy, Antoine Chrysostome 446

Quesnay, Francois 345

Rabia Basri (Rabia al-ʻAdawiyya 293 ( ةيسيقلا ةيودعلا ةعبار

Rabinowitz, Moritz Moses 7, 31, 100, 129–131, 138, 177, 404, 426

Rackman, Harris 429

Ragnvald Rettelbeine 107

Ramses II (Rameses den store) 247–248, 354

Ramses III (Usimare Rameses) 256

Ranke, Leopold 133

Rashid, Star 403

Reeves, Keanu Charles 392

Reifler, Erwin 267, 448

Rem, Tore 419

Rembrandt (Harmenszoon van Rijn) 461

Rhazes (Abu Bakr Muhammad ibn Zakariya ar-Raz 235

Ricaur, Paul 412

Rockefeller, John Davison 83

Roger II av Sicilia (Ruggero il normanno) 20, 110

Rosen, Edward 230, 442, 476

Rufus, Alan (Alan den røde) 83

Runeberg, Johan Ludvig 121

Rushton, J. Philippe 444

Russell, Bertrand 50

Sachau, Edward C. (Carl Eduard Sachau) 441

Said, Edward Wadie 47–48, 184, 301, 413, 435–436

Saladin (Salah al-Din Yūsuf ibn Ayyūb/ ینیدەحالەس137 (یبووییەئ , 219, 323–324, 445, 456

Saliba, George 232, 443

San Michele av Murano 449

Sanatkumara 7, 314, 330

Sandmo, Erling 407

Sanjaya Belatthiputta (Sanja fra Belattha-klanen) 46

Sarashina (Sugawara no Takasue no Musume/更級) 452–453, 488

Sargon I – konge av Akkad (Sarrukin/Sargon den store) 9, 136

Sartori, Andrew 408, 435, 466

Sataspes fra Kartago 164

Saussure, Ferdinand de 383

Saxo Grammaticus (Sakse) 102– 103, 105, 125, 278, 353, 359, 421

Schmitt, Jack 406

Schopenhauer, Arthur 346–348, 350, 461

Schurman, Anna Maria van 293

Scortese, Christopher 405

Scott, Ridley 247–248, 445

Seip, Jens Arup 426

Seippel, Heinrich Julius Manfred Alexander 110, 127

Seland, Eivind Heldaas 407, 417, 419, 435

Selevkos I Nikator 234–236, 296, 303, 361

Sen, Amartya Kumar 37, 41, 182–184, 187, 218, 302–303, 325, 379, 382, 389

Sensuret III (Senuseret/Sesostris) 153, 243

Severus, Septimus (Lucius Septimius Severus Augustus) 245–246, 333, 444

Sewali, Amina 113, 422

Shah Jahan 461, 504, 505

Shakespeare, William 157, 301, 304, 323, 332–336, 338, 342, 344, 377–378, 459

Shang Gao 309–310

Shankara (Ādi Sankaracarya) 40, 192

Shaw, Anne Howard 173–174

Shenzong av Song (Zhao Xu, 宋 神宗) 83

Shotoku Taishi (prins Umayado, 聖徳太子) 176–177

Shun, Yu (keiser Shun/帝舜) 268, 448

Shunzei, Fujiwara no (Shakua, 藤 原 俊成) 301

Sigurd Haraldsson Rise 107

Sigurd I Magnusson (Sigurd Jorsalfare) 20–208, 438

Simonsen, Anne Hege 419

Simonsen, Dorte Gert 418

Singh, Gurmail Pandher 425

Singh, Narpinder 403, 425

Singh, Nikky-Guninder Kaur 452

Skard, Eiliv 291–292

Skard, Sigmund 456, 457, 458

Skorgen, Torgeir 444

Skulstad, Dorte 440

Skylaks av Karyanda (Scylax/Σκύλαξ) 165

Slaatta, Tore 439, 440

Slagstad, Rune 43, 87–88, 410, 419

Snorre Sturlason (Snorri Sturluson) 30, 101–110, 125, 131–132, 133, 216, 219, 223, 278, 342–343, 353, 357–359, 377, 420, 421

Snow, C. P. (Charles Percy) 292

Snofrid Svasedotter (Snafridur Svasadottir) 106–107

Sobieski III av Polen, Jan 209, 212–213

Sokrates (Σωκράτης) 137, 145–146, 150–151, 155–160, 162–163, 176, 188, 250, 291, 320, 322, 325, 362, 409, 430, 431, 432, 445

Solon (Σόλων) 145, 155–156, 315, 317, 321–322, 431, 455

Somayaji, Nilakantha 228

Sonchis av Sais (Sō̂gkhis o Saḯtēs) 321, 431

Sophines (Sofines/Kalanos) 362–363, 365

Spencer, Robert 206–207, 233

Spengler, Oswald Arnold Gottfried 62–63, 98, 217–218, 292, 337, 377, 405, 414

Spinoza, Baruch ( Bento de Espinosa) 48, 412

Spivak, Gayatri Chakravorty 37, 342, 371, 380–381, 387, 390, 460, 466, 467, 468

Stalin, Josef (Ioseb Besarionis dze Jughashvili) 14, 160, 195, 405

Stang, Fredrik 7, 31, 73, 94–99, 127–128, 131, 181–183, 185, 187, 216, 291–292, 296, 375, 378, 382, 389, 404, 416, 419, 420

Stanton, Elizabeth Cady 173–174, 176

Stefan I av Ungarn (St. Stefan/Szent Istvan kiraly) 79, 418

Steinsvik, Martha 425

Stigen, Arnfinn 48, 279

Strabon (Strabo) 200, 234, 321, 322, 456, 464

Strømmen, Øyvind 438

Stråth, Bo 86, 88, 90–93, 178–179, 276, 296, 373, 376, 379–381, 409, 418, 419

Suiko (Suiko-tennō/推古天皇) 176

Suleiman I den store 439

Sundt, Eilert 124, 425

Suu Kyi, Aung San 137

Svendsen, Lars Fredrik Handler (Fr. H.) 436

Svendsen, Paulus 291–292

Svetaketu Aruneya 314–315

Sørensen, Øystein 423, 424

Tagore, Rabindranath (Ravīndranātha/Thākura 127–128, 192, 198, 302, 453

Tametoki, Fujiwara no (藤原 為時) 452

Tashlultum (taš-LUL-tum/Ašlultum) 9

Thales fra Milet (Θαλῆς) 43, 56, 69, 77, 94, 304, 306, 308, 312–321, 348, 353, 377, 379, 415, 455

Thomas, St. (Tomas/Didymus) 366

Thoreau, Henry David 7, 404

Thokoly, Imre 209–210

Tiridates III (Trdat) 450

Tolstoj, Leo (Lev/Лев Николае́ вич Толстой́ ) 222

Torres, Luis de (Torre) 68–69

Toynbee, Arnold Joseph 239, 405, 443

Tranberg, Anna 403, 424, 425

Tranmal, Martin 426

Treu, Georg 251

Tuorda, Pava-Lars 421

Tusi, Nasir al-Din دمحم نب دمحم ( یسوط نسحلا نب , 230–232, 303, 443

Tutu, Desmond Mpilo 137, 281

Tuya (Tuy/Mut-Tuya) 248

Tzu, Sun (Sun Wu/Sunzi/孫子) 191, 386, 436

Tønnesson, Øystein 426, 427

Uddalaka Aruni 314–315, 344

Ulleland, Magnus 457, 458

Vacaspati Misra 408

Vedeler, Marianne 104, 419, 421

Vergil (Publius Vergilius Maro) 147–148, 324

Vesaas, Tarjei 127–128, 132, 198, 425

Villstrand, Nils Erik 418

Vitruvius (Marcus Vitruvius Pollio/Vitruv) 252

Voltaire, Francois-Marie Arout 304, 345–346, 353

Vorren, Ornulv 421, 422

Vytautas den store av Litauen (Vytautas Didysis) 212

Wachowski, Andy (Lilly) og Larry (Lana) 392, 394, 401

Wagner, Sally Roesch 173, 434

Warring, Anette Elisabeth 418 506

Washington, George 168, 433

Weaver, Sigourney (Susan Alexandra) 248, 256

Weber, Helene Fallenstein 74

Weber, Max (Karl Emil Maximilian) 53–58, 60–66, 70, 72, 74–77, 93, 98, 163, 169, 182–183, 218, 224, 239, 242, 263, 279, 289, 292, 295, 319, 322, 377, 405, 412, 413, 414, 415, 417, 418

Wegener, Alfred 12–13, 405

Welhaven, Johan Sebastian 89, 100–101, 110–111, 122, 131–132, 420, 426

Wells, H.G. (Herbert George) 375

Wen Wang (Kong Wen av Zhou/周文王) 264, 266

Werboczi, Istvan (Istvan Werbőczy) 418

Wergeland, Henrik Arnold 110–111, 122, 130–132, 137, 181, 296, 378, 422, 427

Wergeland, Nicolai (Niels Vergeland Lassesen) 110

Wheatley, Phillis سيلي (يلتيو 293

Whitehead, Alfred North (A.N.) 160, 193, 432

Willumsen, Frederik 352

Wilson, Peter (Wa-o-wo-wa-noonk) 174

Winsnes, Andreas Hofgard (A.H.) 290–292, 295

Wiredu, Kwasi 415

Wolfram, Stephen 454, 468, 469

Woolf, Virginia (Adeline Virginia Stephen) 300–301

Worm-Muller, Jacob S. 426

Wu Zetian av Zhong (Tian Hou, 武則天) 84

Wyller, Egil Anders (A.) 432, 441

Xenofon av Athen (Xenophon) 155, 359, 431

Xerxes I av Persia (Khashayarsha) 164

Yajnavalkya 44, 236, 411

Yamasaki, Minoru 219

Yat-Sen, Sun (Sun Wen, 孫逸仙) 265

Yates, Frances Amelia 225, 441

Yiping, Zhang 351

Yongle-keiseren (Zhu Di/永樂) 197

Ystad, Vigdis 422, 423

Zarader, Marlene 412

Zarathustra (Zoroaster/Zaraθuštra) 153, 330

Zenobia (Bat-Zabbai יבז תב133 (ايبونز –137, 276, 426

Zenon fra Elea (Ζήνων) 187, 193, 349, 437

Zhang Qian (Chang Ch’ien/張騫) 201

Zhang Zai (Chang Tsai/張載) 196, 437

Zheng He (San Bao/鄭和, Hajji/Mahmu 197

Zhou av Shang (Shāng Zhou, Di Xin/紂王) 447

Zhou Gongdan (hertug Dan av Zhou/周公旦) 309

Zhou Guangxu 198

Zhuangzi (Zhuang Zhou/莊周) 22, 347–349, 364, 378, 383, 393, 401, 406, 461

Zitkala-Ša (Gertrude Simmons Bonnin) 293

Zitrin, Adi 399, 469

Aasen, Ivar Andreas 113, 126

*******************

[wd_contact_form id=»3″]