Kategoriarkiv: Kommentar

Zera Yacob og Anton Wilhelm Amo: Opplysningsfilosofer fra Afrika

Aeon-essayet «The African Enlightenment» (av Dag Herbjørnsrud) er nå (01.02.2018) oversatt til norsk på Afrika.no. Les «Afrikas ukjente opplysningsfilosofer» her.

Teksten omhandler de to etiopiske filosofene Zera Yacob (Jakob, 1599-1692) og Walda Heywat og deres hatetaer (undersøkelser). Zera Yacobs bok fra 1667 tar til orde for å velge fornuften og rasjonaliteten fremfor troen på religiøse doktriner, han argumenterer for likestilling for kvinner og han kritiserer alle religioner. Teksten er blitt sammenligned med Descartes, Zera Yacob skal vel å merke ha utviklet sin fornuftsfilosofi rundt 1632, før Descartes. (Se annen SGOKI-tekst her.)

I teksten omtales også den Ghana-fødte filosofen Anton Wilhelm Amo (ca 1703-1755), som på 1730-tallet underviste på tyske universiteter (Halle, Jena) og som et par tiår før Kant skrev bøker på latin om Descartes og skillet mellom kropp og sinn.

I essayet hos Afrika.no kommer det også frem hvordan både forfatterene Alexandre Dumas og Aleksandr Pusjkin hadde afrikanske og fargede besteforeldre, noe som preget deres diktning.

Det siteres også nyere forskning  som viser hvordan den franske revolusjons idealer best kom til uttrykk med revolusjonen på Haiti (1804) og med idealene til revolusjonsleder Toussant L’Ouverture (1743-1803).

SHARE THIS:

Muslimer og jødehat: Fakta fra Holocaust-senteret

«Når vinklingen ikke har dekning i fakta: Tendensiøst fra mediene om muslimer og jødehat». Kommentar fra Dag Herbjørnsrud hos Medier24 om rapporten «Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017».

5. desember 2017 publiserte Senter for Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) sin rapport om nordmenns holdninger til jøder og muslimer. Både norske jøder, muslimer og andre nordmenn er spurt i undersøkelsen.

Herbjørnsruds ingress 19.12.17 hos Medier24 lyder slik: «Norske muslimer har mindre jødefordommer nå enn det nordmenn hadde i 2011, viser ny rapport. I 2017 er det ingen statistisk forskjell mellom muslimer og resten av befolkningen når det gjelder antisemittisme. Men mediedekningen gir inntrykk av noe annet.»

Det siteres fra HL-senterets rapport: «Samleindeksen for de tre typene negative oppfatninger viser beskjedne forskjeller mellom de tre utvalgene. Når indeksen todeles, ligger de ikke-muslimske innvandrerne lavest med bare 2,6 prosent som har høy verdi, sammenlignet med 5,5 prosent i befolkningsutvalget og 6,9 prosent i det muslimske utvalget. Forskjellene mellom befolkningsutvalget, det muslimske utvalget og «andre» er signifikante på 1 prosents nivå, mens resultatet for befolkningsutvalget og det muslimske utvalget ikke er signifikant forskjellig.»

LES RESTEN AV KOMMENTAREN HER

MER INFO OG FLERE GRAFER HOS VIS24 

SHARE THIS:

Universitas tar opp Arr-formuleringer

Avisen Universitas har 18.10.17 et journalistisk oppslag angående diskutable formuleringer i idéhistorietidsskriftet Arr sin omtale av boken Globalkunnskap. Renessanse for en ny opplysningstid (2016).

I Arr-omtalen hevdes det  om den persiske kong Kyros, som i ca. 538 fvt. reddet jødene ut av det babylonske fangenskap: «… Kyros’ sjølros minner ganske mye om tyskernes i Norge i 1940.» Herbjørnsrud argumenterer i motsvaret «Idéhistoriens uforløste takras» for at det er svært problematisk å sammenligne nazister med en statsleder som er æret i Bibelen og historiske kilder for å ha reddet jøder.

I Universitas kommer det frem at Arr-teksten også sammenligner Herbjørnsrud med antisemitter/jødehatere: «Han (Herbjørnsrud) tar heller ikke inn over seg at dersom han sjøl hadde levd i Tyskland på Webers tid, ville han høyst sannsynlig vært en så god antisemitt som noen.»

Herbjørnsrud er spaltist hos Antirasistisk.no og har viet mye plass til kampen mot antisemittisme. Globalkunnskap gjennomgår for eksempel sosiologen Max Webers antisemittiske formuleringer i Den protestantiske etikk (1904-05).

I Universitas-intervjuet trekker anmelder Per Strømholm inn 1930-tallet for å begrunne sin sammenligning, tross at Max Weber døde i 1920. Da Weber skrev sin bok, fikk antisemittiske partier «kun» 2-3 prosent oppslutning i det tyske riksdagsvalget 1903Arr-redaksjonen har ennå ikke begrunnet hvorfor det er «høyst sannsynlig» at en norsk samfunnsdebattant av i dag skulle være mer antisemittisk enn et flertall av tyskerne på Webers tid.

Opprinnelig presentasjon av Arr-tilsvaret.

Foto: Tobias W. Myrland

SHARE THIS:

Kvinnene som startet filosofien

Gargi i India. Ban Zhao i Kina. Hypatia i Egypt. Rabia fra dagens Irak: Før 1000-tallet la kvinnelige tenkere i det globale sør påfallende ofte grunnlaget for ny filosofi. Her er «førstebevegerne» alle bør kjenne til.

Idéhistoriker Dag Herbjørnsrud med essay i Salongen om kvinner i filosofien fra den skriftlige tradisjonens begynnelse. LES RESTEN HER.

SHARE THIS:

Wien-slaget i 1683: Muslimer og kristne på samme side

Wien-slaget i 1683 brukes av ekstreme «Gates of Vienna»-miljøer for å bekrefte at muslimer og kristne alltid har vært i konflikt. Norske lærebøker og leksikon bygger opp under mytene om at kristne styrker «jaget» muslimer ut av Wien og Europa. Her er den lite kjente fortellingen om hvordan polske Sobieski valgte seg muslimske tatarer da han skulle hjelpe katolske Wien.

LES RESTEN HER

Teksten er basert på idéhistoriker Dag Herbjørnsruds kronikk i Dagsavisen.

 

SHARE THIS:

Overraskende om DNA og hudfarge

«Ja, la oss ta DNA» er tittelen på Dag Herbjørnsruds nye spalte hos Antirasistisk.no. Intro:  «La oss være ærlige: Debattene om norskhet handler egentlig ikke om kultur, etnisitet og verdier. De handler om hudfarge, utseende og DNA. Og da har jeg noen nyheter som vil overraske deg.

Verdens fremste slektsgranskere ble i 2012 sjokkert over sine funn. De hadde da brukt flere år på å undersøke Barack Obamas slektstavle, med DNA-analyser og detaljerte studier av historiske arkiver. Forskerne fant da ut at USAs president stammer fra landets første dokumenterte slave på livstid, John Punch…»

Les resten her.

Bilde: Fotograf Tine Poppe.

 

 

SHARE THIS:

Vår tids mest banebrytende akademikere?

På 2000-tallet har forskere fra det globale sør fått stadig mer innflytelse innen verdens akademia. Her er listen med 10 av verdens mest kjente postkoloniale eller flerkulturelle akademikere.

AV DAG HERBJØRNSRUD

dag@sgoki.org, 07.04.2017

Nobelprisvinner Amartya Sen. Stanford-professor Francis Fukuyama med «The End of History». Postkolonial feminist Gayatri Spivak. Egyptiske Samir Amin, som har bragt begrepet «eurosentrisme» inn i den globale debatten.

Dette er fire av de mange verdenskjente akademikerne fra «det globale sør», eller forskere med minoritetsbakgrunn i nord, som kunne vært tildelt Holbergprisen….

LES RESTEN HER…

 

SHARE THIS:

Bytt kart, vis antikkens farger

Verdenskartene er fordreide. Antikken var ikke hvit, men fargerik. Oslo bør gjøre som Boston – stanse hjernevasken.

KRONIKK I DAGSAVISEN 31.03.2017

AV DAG HERBJØRNSRUD dag@sgoki.org

De siste ukene har det vært mye snakk om «falske nyheter» og «alternative fakta», ikke minst når det gjelder utspillene fra USAs president Donald J. Trump.

Men dagens og fremtidens Norge har et langt større problem enn Trumps twittermeldinger, nemlig hvilke
verdensbilder vi pådytter barna. […}

Les resten av kronikken her, i Dagsavisen 31.03.2017

 

 

 

 

 

SHARE THIS: