Kategoriarkiv: Debatt

Universitas tar opp Arr-formuleringer

Avisen Universitas har 18.10.17 et journalistisk oppslag angående diskutable formuleringer i idéhistorietidsskriftet Arr sin omtale av Globalkunnskap (2016).

I Arr-omtalen hevdes det  om den persiske kong Kyros, som i ca. 538 fvt. reddet jødene ut av det babylonske fangenskap: «… Kyros’ sjølros minner ganske mye om tyskernes i Norge i 1940.» Herbjørnsrud argumenterer i motsvaret «Idéhistoriens uforløste takras» for at det er svært problematisk å sammenligne nazister med en statsleder som er æret i Bibelen og historiske kilder for å ha reddet jøder.

I Universitas kommer det frem at Arr-teksten også sammenligner Herbjørnsrud med antisemitter/jødehatere: «Han (Herbjørnsrud) tar heller ikke inn over seg at dersom han sjøl hadde levd i Tyskland på Webers tid, ville han høyst sannsynlig vært en så god antisemitt som noen.»

Herbjørnsrud er spaltist hos Antirasistisk.no og har viet mye plass til kampen mot antisemittisme. Globalkunnskap gjennomgår for eksempel sosiologen Max Webers antisemittiske formuleringer i Den protestantiske etikk (1904-05).

I Universitas-intervjuet trekker anmelder Per Strømholm inn 1930-tallet for å begrunne sin sammenligning, tross at Max Weber døde i 1920. Da Weber skrev sin bok, fikk antisemittiske partier «kun» 2-3 prosent oppslutning i det tyske riksdagsvalget 1903Arr-redaksjonen har ennå ikke begrunnet hvorfor det er «høyst sannsynlig» at en norsk samfunnsdebattant av i dag skulle være mer antisemittisk enn et flertall av tyskerne på Webers tid.

Opprinnelig presentasjon av Arr-tilsvaret.

Foto: Tobias W. Myrland

SHARE THIS:

Vår tids mest banebrytende akademikere?

På 2000-tallet har forskere fra det globale sør fått stadig mer innflytelse innen verdens akademia. Her er listen med 10 av verdens mest kjente postkoloniale eller flerkulturelle akademikere.

AV DAG HERBJØRNSRUD

dag@sgoki.org, 07.04.2017

Nobelprisvinner Amartya Sen. Stanford-professor Francis Fukuyama med «The End of History». Postkolonial feminist Gayatri Spivak. Egyptiske Samir Amin, som har bragt begrepet «eurosentrisme» inn i den globale debatten.

Dette er fire av de mange verdenskjente akademikerne fra «det globale sør», eller forskere med minoritetsbakgrunn i nord, som kunne vært tildelt Holbergprisen….

LES RESTEN HER…

 

SHARE THIS:

– «Fake history» verre enn «fake news»

INTERVJU I BOK365.no, 15.02.2017

AV VEBJØRN ROGNE

– «Fake history» og «fake facts» er verre enn «fake news», fordi de legger det sterkeste grunnlaget for «fake views», altså oppfatninger og verdensbilder på falske premisser, sier Dag Herbjørnsrud.

Mens Wergeland og Snorre sto for det inkluderende mangfoldet, skryter vi av enfoldet – av å være oss selv nok – og bruker en delvis oppkonstruert historie som verktøy, mener idéhistoriker Dag Herbjørnsrud. 

I ettermiddag står Herbjørnsrud på podiet i Eldorado bokhandel med foredraget «Fake news, fake history». Her skal han fortelle en historie som er mer inkluderende enn den vi vanligvis får presentert – en som inkluderer perspektiver som tidligere er blitt oversett, eller som setter utviklingen i nye sammenhenger – for å fortelle hvem «vi» egentlig er.

LES RESTEN AV INTERVJUET HOS BOK 365.no

SHARE THIS:

I verdensborgeren Holbergs ånd

Holbergprisen sliter ikke bare med vedtektene og problematisk islampresentasjon. Verre er forbigåelsen av noen av verdens fremste forskere, samt bruddet med Holbergs virke, skriver idéhistoriker og forfatter Dag Herbjørnsrud.

Universitetsavisen i Bergen, På Høyden, 07.04.2017

Nobelprisvinner Amartya Sen. Stanford-professor Francis Fukuyama med «The End of History». Postkolonial feminist Gayatri Spivak. Egyptiske Samir Amin, som har bragt begrepet «eurosentrisme» inn i den globale debatten.

Dette er fire av de mange verdenskjente akademikerne fra «det globale sør», eller forskere med minoritetsbakgrunn i nord, som kunne vært tildelt Holbergprisen (se flere navn lenger ned). Ifølge statuttene skal Holbergprisen nemlig «anerkjenne banebrytende vitenskapelig arbeid innenfor humanistiske, samfunnsvitenskapelige, juridiske og teologiske fag».

Les resten i Universitetsavisen På Høyden (Bergen): «I verdensborgeren Holbergs navn«, 07.04.2017

Les utvidet versjon, med flere navn, her på SGOKI-sidene.

SHARE THIS:

Bytt kart, vis antikkens farger

Verdenskartene er fordreide. Antikken var ikke hvit, men fargerik. Oslo bør gjøre som Boston – stanse hjernevasken.

KRONIKK I DAGSAVISEN 31.03.2017

AV DAG HERBJØRNSRUD dag@sgoki.org

De siste ukene har det vært mye snakk om «falske nyheter» og «alternative fakta», ikke minst når det gjelder utspillene fra USAs president Donald J. Trump.

Men dagens og fremtidens Norge har et langt større problem enn Trumps twittermeldinger, nemlig hvilke
verdensbilder vi pådytter barna. […}

Les resten av kronikken her, i Dagsavisen 31.03.2017

 

 

 

 

 

SHARE THIS:

Eurosentrisk? Fagkritisk dag på UiO, idéhistorie

Fagkritisk dag: Er idéhistorie eurosentrisk?

Universitetet i Oslo, HF-fakultetet, idéhistorie

Tid: 3. mars 2017, kl. 12.00-14.00

Sted: Georg Morgenstiernes hus, seminarrom 203

«Hei studenter, lærere og interesserte: Velkommen til fagkritisk dag på idéhistorie 2017!

Fagutvalget for idéhistorie inviterer i samarbeid med studenttidsskriftet MOLO til debatt fredag 3. mars. Fagkritisk dag er et arrangement hvor hensikten er å få et nytt og bredere perspektiv på faget sitt, gjennom å fremme en form for kritikk mot de rådene forholdene. I år har vi bestemt oss for å se på den svært så aktuelle problemstillingen, er idéhistorie for eurosentrisk? Gir det idéhistoriske perspektivet et feilbalansert bilde av historien, hvor studenter blir utdannet til å tro at den intellektuelle og vitenskapelige utviklingen ikke fant sted utenfor Europa og senere Amerika? Eller er det globalperspektivet bare en idealistisk tanke som ikke har røtter i den akademiske verden?
Vi har invitert idéhistoriker Dag Herbjørnsrud for å snakke om sitt syn på idéhistorie som eurosentrisk. Han gav i 2016 ut boken Globalkunnskap hvor han angriper myten om Europa sin særstilling i historien. Han er initiativtaker for Senter for global og komparativ idéhistorie, og er i disse dager aktuell med teksten Global History of Ideas som er blitt lagt ut på Journal of History of Ideas. Herbjørnsrud har også 10 år bak seg hos Aftenposten hvor han har fungert som kommentator, og har vært redaktør for tidsskriftet Ny Tid.
Vi har også invitert professor ved idéhistorie Ellen Krefting og universitetslektor ved idéhistorie Thor Inge Rørvik for å svare på kritikken fra Herbjørnsrud.»

 

Arrangementside her.

 

SHARE THIS: