Kategoriarkiv: Debatt

Muslimer hjalp jøder mot nazister under Holocaust – om nazisme, islam og Alf R. Jacobsen

Bildetekst: Kong Muhammed V av Marokko møter jødiske ledere i Meknes, Marokko, i 1955. Den muslimske kongen reddet 250.000 marokkanske jøder fra Vichy-regimet og de europeiske nazistene. I 2015 mottok hans barnebarn, prinsesse Lalla, pris fra Institute for World Jewish Studies. Bilde: Bete Hatefoutso.

Albania var det eneste muslimske landet i Europa under andre verdenskrig: Muslimske Albania var det europeiske landet som gjorde mest for å redde sine jøder, påpeker Israels offisielle minnesmerke. Marokkos kong Muhammed reddet 250.000 marokkanske jøder fra nazistene og konsentrasjonsleirene. Moskeen i Paris ble også en redning for jødene. Hundretusener av muslimer kjempet på de alliertes og jødenes side mot Hitler og nazi-Tyskland, skriver Dag Herbjørnsrud i «Muslimer hjalp jødene mot nazistene» (VG 03.10.2018). Utdrag:

«Muslimske Albania var Europas eneste land som under krigen økte sin jødiske befolkning: den ble mangedoblet. Hele 75 albanere har fått æresbevisninger av israelske Yad Vashem for å ha satt sine liv i fare for å redde totalt 1800 jøder, noe som kommer frem i boken Besa: Muslims Who Rescued Jews during World War II (2006). Israels offisielle minnesmerke konkluderer: «Albania, det eneste europeiske landet med en muslimsk majoritet, lyktes på et område der andre europeiske nasjoner feilet.»

I Frankrike reddet stormoskeen i Paris og dens Algerie-fødte leder Kaddour Benghabrit minst hundre jøder, noe som er skildret i filmen «Frie menn» (2011). Irans diplomat i Paris, Abdol Hossein Sardori, reddet livet til tusenvis av Europas jøder. Dette dokumenteres i «In the Lions’ Shadow: The Iranian Schindler» (2012) og av Holocaustmuseet i Washington D.C.

JØDISK-MUSLIMSK: Kong Muhammed V av Marokko (midten) møter jødiske ledere i Meknes, Marokko, i 1955.

I Marokko nektet kong Muhammed Vå følge det franske Vichy-regimets ordre om å registrere landets 250.000 jøder. Muhammed erklærte: «Vi har ikke jøder, bare marokkanske borgere.» Dermed ble ikke én marokkansk jøde drept eller sendt til nazistenes konsentrasjonsleirer, poengterte The Times of Israel i fjor. Norge kommer ikke bra ut i sammenligning.»

LES HELE I VG HER

NB! I et innlegg mot Odd Karsten Tveit skriver Alf R. Jacobsen i sin VG-kronikk om «stormuftien» Amin al-Husseini. De siste årene er det blitt fremmet flere konspirasjonsanklager fra politisk hold mot Husseini, som først ble utpekt av britene.

Holocaust-historiker og University of Carolina-professor Christopher R. Browning i Foreign Policy: «Husseini, rather, was not the instigator of the Final Solution but rather the target of Hitler’s attempted manipulations. Netanyahu’s latest lie is part of a persistent campaign to portray the grand mufti as a major Holocaust perpetrator. It’s not true. During the 1930s, the Nazis ignored him entirely, as they gave priority to the emigration of German Jews to Palestine over the objections of Husseini or concerns about the Palestinians.»

Om al-Husseini og anti-fascister i Palestina, i Slate, skrevet av John Broich – associate professor at Case Western Reserve University:

«From there, al-Husseini urged Muslims to resist the Allies—even calling for a holy war. But despite his title of “Mufti,” he was in no special position to do so and could not command a large body of followers. He was one of many competing to be recognized by Germany as a future pan-Arabian leader, which led al-Husseini to make extraordinary claims about his influence among Muslims, respect for Hitler, and race-hatred for Jews. It was thus a triumph when he had this photo taken with the Führer himself in late 1941.

Al-Husseini tried to recruit Balkan Muslims to fight for the Axis but never yielded many—and those quite unreliable. Meanwhile, Muslim leaders in the area preached against such collaboration…

But the idea that Islam has historically harbored an innate affinity for fascism has been roundly discreditedby scholars. It’s a “highly ideologically loaded political term” that lacks an historical basis, writes Rene Wildangel (…)

… there were also Iraqi activists who argued that, for all Britain’s meddling, it could not be compared with Nazi Germany’s “animal” aggression. And should Britain fall as France did, they added, there would be nothing to stop fascist colonialism over the globe. In Egypt, there was some support for Germany, but a broad current of anti-Nazism as well, with a number of newspapers railing against Nazi inhumanity and Mussolini’s brutalities in North Africa. Palestine’s predominant nationalist Arab newspaper, Filastinwas anti-Germany from well before the war. Muslim leaders in Britain, meanwhile, also argued that Islam was the natural ally of democracy.

Then, in spring 1940, a Palestinian Arab published a book rallying the Muslims of the Middle East to the anti-Nazi cause, titled Islamic Traditions and the Nazi Principles: Can They Agree?

Muhammad Najati Sidqi was born in Jerusalem (…) His book captured the essence of Nazism with a shrewdness equal to that of any thinker in the world. The foundation of Nazism, Sidqi understood, was racism.»

SHARE THIS:

Avkolonialisering av akademia («Decolonizing the Academy»)

Både PRIO og SAIH har våren 2018 satt «avkolonialisering av høyere utdanning» på dagsorden. På Dagbladets «Ideer»-sider 5. juni skriver Dag Herbjørnsrud om den nye internasjonale bølgen, som startet i Sør-Afrika 9. mars 2015 og som nå kommer til Norge.

Avslutningen: «Den voksende, hvite identitærbevegelsen kommer ikke ut av det blå. Snarere blir ‘generasjon identitet’ et resultat av dyrkelsen av ‘den europeiske sivilisasjon’. I en slik stund trengs en dypere og bredere allmenndannelse. Det virker umulig, men noen burde prøve.»

Les resten her – om veien videre: «Å avkolonialisere akademikere

OM ILLUSTRASJONEN: Den muslimsk-arabiske filosofen og Aristoteles-analytikeren Ibn Rushd (Averroes, f. 1126 i Cordoba i Spania)  ble i 1511 sentralt plassert i Rafaels freske «Skolen i Athen» (som maleriet nå feilaktig er kjent som). Her ser vi Ibn Rushd t.v. med hånden over hjertet, rett bak Pythagoras og hans disippel.

SHARE THIS:

Decolonizing Knowledge – Decolonising the Academy

The debates regarding decolonizing knowledge, curriculum and the academy have reached the shores of Norway.

On April 30th, 2018 (5-8 pm), the event «Decolonizing Knowledge» was held at the Norwegian University of the Life Sciences (NMBU), as Ås, outside of Oslo. The event was hosted by SAIH-Ås (Norwegian Students’ and Academics’  International Assistance Fund, SAIH) and the new organization UBUNTU. Excerpt from the invitation:

«Knowledge is power and that which is taught at universities is often dominated by one particular part of the world. This risks creating a false representation of the world, rendering us to ignorant of meaningful contributions as well as foresting a skewed understanding of our shared reality.

UBUNTU and SAIH-Ås are happy to invite you a rich discussion regarding the decolonization of academia.

Join us to discuss the dominance of western ideology and its suppression of «others» in academia with renowned historian Dag Herbjørnsrud and learn about decolonizing in practice with Noragric Professor Peter Gufu Oba

Three days before this event, SAIH’s annual meeting adopted a resolution presented by the local chapter in Trondheim urging for the need to focus on decolonizing higher education. In Norwegian, «Avkolonialisering av høyere utdanning«:

«SAIH skal:

  • Øke bevisstheten blant studenter og akademikere i Norge om problemene ved ensidig og ikke-inkluderende kunnskapsformidling
  • Jobbe for at flerkulturell og normkritisk pedagogikk og interseksjonalitet får en større plass i norsk lærerutdanning
  • Jobbe for at mangfold i verdens- og kunnskapsforståelse gjenspeiles i pensum, undervisning og forskning ved norske høyere utdanningsinstitusjoner
  • Støtte studenter og akademikere som fremmer avkolonisering av høyere utdanning og utfordrer ensidig kunnskapsformidling, både i Norge og internasjonalt»

On June 8th, 2018, the Peace Research Institute of Norway (PRIO) holds the event «Decolonising the Academy«. Among the invited are Meera Sabaratnam from SOAS, University of London. Excerpt from the invitation:

«Additionally, Norway’s particular self-image as somehow separate from, and innocent of, the history of colonialism, as well as the endurance of problems of diversity and meaningful representation in Norwegian higher education, make a debate on decolonisation highly necessary and long overdue. Inspired by recent debates on the need to decolonise academic institutions in the UK, a number of Norwegian academics from a wide range of disciplines have been invited to reflect on how they engage with this topic in their own work, as well as in their home institutions.»

More info on the topic? See Dag Herbjørnsrud’s book Global Knowledge (Scandinavian Academic Press, 2016)

SHARE THIS:

Faktafeil i omtalene av Bushra Ishaq

«De rokker ved vår samtids fiendebilder,» er tittelen på Dag Herbjørnsruds kronikk i Dagbladet 22.11.2017.

Teksten har en faktasjekk av anmeldelsene og angrepene på Bushra Ishaq og hennes bok Hvem snakker for oss? Muslimer i dagens Norge – hvem er de og hva mener de? (Cappelen Damm) høsten 2017.

Avslutning: «’Bushra Ishaq endrer islamdebatten,’ skrev Dagbladets Martine Aurdal da boken ble lansert. Den endringen varte noen timer, før kamphanene markerte sitt revir og fikk problematiseringen av Ishaq inn på sitt spor. Imam- og nikab-kritikeren ble omdefinert til islamist. Folk flest ble frarådet å lese boken som kan gi ny kunnskap.

Ikke så rart: Dersom funnene i undersøkelsene fra Kantar, SSB, IMDi og Ishaq blir allmennkunnskap, vil nemlig fiendebilder kanskje måtte endres. Fiendtligheten mellom oss borgere i Norge ville muligens synke.»

LES HELE KRONIKKEN HER

NB! Tittel i papiravisen: «Hersketeknikkene rår»

Oppdatering 27. november: Avisen Utrop følger opp Dagbladet-kronikken med artikkelen «– Frarådet å lese bok som kan gi ny kunnskap»

Intro: «Idéhistoriker Dag Herbjørnsrud kritiserer Bushra Ishaq sine bokanmeldere, og mener faktafeilene i anmeldelsene er for mange til å nevnes. »

27.11.: Klassekampen-spaltist og poet

Sumaya Jirde Ali omtaler Bushra Ishaq-debatten og Dagbladet-kronikken under tittelen «Brun valmue». Utdrag:

«Det har kommet mye kritikk på undersøkelsens lave svarprosent på 12,7 prosent. Ifølge professor Ottar Hellevik er dette likevel innenfor rimelighetens grenser. Undersøkelsen bør ikke skrotes, skriver han. Videre er det påfallende at anmeldelsen av Ishaqs bok i Aftenposten av Sylo Taraku, inneholdt sitatmanipulering, noe Dag Herbjørnsrud har påpekt. Sitater fra to ulike sider ble presentert som ett. Tarakus anmeldelse fikk vannet i den norske andedammen til å koke og beskyldningene til å hagle. Enkelte hevdet at Ishaq rosemalte islam og muslimer, undergravde debatten og at undersøkelsen ikke er representativ for alle norske muslimer. Mens noen mente at Ishaq unngikk de viktigste temaene, var det andre som hevdet at hun beskyttet mørkemenn, tok for lett på islamisme og terrorisme og det ene og det andre. Har man ikke en problematiserende tilnærming til islam og muslimer, begår man visst rosemaling.

Da jeg leste Aftenpostens videre dekning av boka, forsto jeg hvor ille det sto til. Forsker Jon Horgen Friberg sendte Ishaqs bok til de samme skyttergravene boken forsøkte å frelse oss fra (10. november). På Facebook skriver Friberg at han var litt motvillig til å skrive kritikken, men ble «pusha» og mast på av andre forskere. »

SHARE THIS:

Argumenterer for økt etikk i akademia

«Sosiale medier, nettpublisering og et hardere debattklima gjør at det er på tide med en etikkplakat for akademia og norske tidsskrifter.»

Det skriver idéhistoriker og SGOKI-medarbeider Dag Herbjørnsrud i kronikken «Det trengs en ny etikkplakat» hos Khrono, den uavhengige, riksdekkende nyhetsavisen for høyere utdanning og forskning. Herbjørnsrud tar til orde for at Tidsskriftforeningen og akademiske publikasjoner får en felles etikkplattform, slik det nå er i fagpressen og norske aviser. Kronikken avsluttes slik:

«Det som trengs, er en Etikk-plakat. Muligens pressens Vær Varsom-plakat ikke passer helt for tidsskriftene og akademia i ett og alt. Men da er det bare å modifisere denne VVP-teksten. Norsk akademia trenger mer etikk, ikke mindre.

Å handle etisk, handler kanskje først og fremst om å være ærlig. Ærlig overfor seg selv, ærlig overfor andre. Og ekte mot er å sette etikken først av alt. For størst av alt er ærligheten.»

Kronikken er så fulgt opp med intervjuer i artikkelen «Etterlyser etikkplakat for akademiske tidsskrifter«, der Bente Riise i Norsk Tidsskriftforening og Arr-redaksjonen er sitert. Det kommer der frem at Tidsskriftforeningen tidligere fulgte Vær Varsom Plakaten-men, men at man på et årsmøte bestemte seg for å gå vekk fra den.

SHARE THIS:

Universitas tar opp Arr-formuleringer

Avisen Universitas har 18.10.17 et journalistisk oppslag angående diskutable formuleringer i idéhistorietidsskriftet Arr sin omtale av boken Globalkunnskap. Renessanse for en ny opplysningstid (2016).

I Arr-omtalen hevdes det  om den persiske kong Kyros, som i ca. 538 fvt. reddet jødene ut av det babylonske fangenskap: «… Kyros’ sjølros minner ganske mye om tyskernes i Norge i 1940.» Herbjørnsrud argumenterer i motsvaret «Idéhistoriens uforløste takras» for at det er svært problematisk å sammenligne nazister med en statsleder som er æret i Bibelen og historiske kilder for å ha reddet jøder.

I Universitas kommer det frem at Arr-teksten også sammenligner Herbjørnsrud med antisemitter/jødehatere: «Han (Herbjørnsrud) tar heller ikke inn over seg at dersom han sjøl hadde levd i Tyskland på Webers tid, ville han høyst sannsynlig vært en så god antisemitt som noen.»

Herbjørnsrud er spaltist hos Antirasistisk.no og har viet mye plass til kampen mot antisemittisme. Globalkunnskap gjennomgår for eksempel sosiologen Max Webers antisemittiske formuleringer i Den protestantiske etikk (1904-05).

I Universitas-intervjuet trekker anmelder Per Strømholm inn 1930-tallet for å begrunne sin sammenligning, tross at Max Weber døde i 1920. Da Weber skrev sin bok, fikk antisemittiske partier «kun» 2-3 prosent oppslutning i det tyske riksdagsvalget 1903Arr-redaksjonen har ennå ikke begrunnet hvorfor det er «høyst sannsynlig» at en norsk samfunnsdebattant av i dag skulle være mer antisemittisk enn et flertall av tyskerne på Webers tid.

Opprinnelig presentasjon av Arr-tilsvaret.

Foto: Tobias W. Myrland

SHARE THIS:

Vår tids mest banebrytende akademikere?

På 2000-tallet har forskere fra det globale sør fått stadig mer innflytelse innen verdens akademia. Her er listen med 10 av verdens mest kjente postkoloniale eller flerkulturelle akademikere.

AV DAG HERBJØRNSRUD

dag@sgoki.org, 07.04.2017

Nobelprisvinner Amartya Sen. Stanford-professor Francis Fukuyama med «The End of History». Postkolonial feminist Gayatri Spivak. Egyptiske Samir Amin, som har bragt begrepet «eurosentrisme» inn i den globale debatten.

Dette er fire av de mange verdenskjente akademikerne fra «det globale sør», eller forskere med minoritetsbakgrunn i nord, som kunne vært tildelt Holbergprisen….

LES RESTEN HER…

 

SHARE THIS:

– «Fake history» verre enn «fake news»

INTERVJU I BOK365.no, 15.02.2017

AV VEBJØRN ROGNE

– «Fake history» og «fake facts» er verre enn «fake news», fordi de legger det sterkeste grunnlaget for «fake views», altså oppfatninger og verdensbilder på falske premisser, sier Dag Herbjørnsrud.

Mens Wergeland og Snorre sto for det inkluderende mangfoldet, skryter vi av enfoldet – av å være oss selv nok – og bruker en delvis oppkonstruert historie som verktøy, mener idéhistoriker Dag Herbjørnsrud. 

I ettermiddag står Herbjørnsrud på podiet i Eldorado bokhandel med foredraget «Fake news, fake history». Her skal han fortelle en historie som er mer inkluderende enn den vi vanligvis får presentert – en som inkluderer perspektiver som tidligere er blitt oversett, eller som setter utviklingen i nye sammenhenger – for å fortelle hvem «vi» egentlig er.

LES RESTEN AV INTERVJUET HOS BOK 365.no

SHARE THIS:

I verdensborgeren Holbergs ånd

Holbergprisen sliter ikke bare med vedtektene og problematisk islampresentasjon. Verre er forbigåelsen av noen av verdens fremste forskere, samt bruddet med Holbergs virke, skriver idéhistoriker og forfatter Dag Herbjørnsrud.

Universitetsavisen i Bergen, På Høyden, 07.04.2017

Nobelprisvinner Amartya Sen. Stanford-professor Francis Fukuyama med «The End of History». Postkolonial feminist Gayatri Spivak. Egyptiske Samir Amin, som har bragt begrepet «eurosentrisme» inn i den globale debatten.

Dette er fire av de mange verdenskjente akademikerne fra «det globale sør», eller forskere med minoritetsbakgrunn i nord, som kunne vært tildelt Holbergprisen (se flere navn lenger ned). Ifølge statuttene skal Holbergprisen nemlig «anerkjenne banebrytende vitenskapelig arbeid innenfor humanistiske, samfunnsvitenskapelige, juridiske og teologiske fag».

Les resten i Universitetsavisen På Høyden (Bergen): «I verdensborgeren Holbergs navn«, 07.04.2017

Les utvidet versjon, med flere navn, her på SGOKI-sidene.

SHARE THIS:

Bytt kart, vis antikkens farger

Verdenskartene er fordreide. Antikken var ikke hvit, men fargerik. Oslo bør gjøre som Boston – stanse hjernevasken.

KRONIKK I DAGSAVISEN 31.03.2017

AV DAG HERBJØRNSRUD dag@sgoki.org

De siste ukene har det vært mye snakk om «falske nyheter» og «alternative fakta», ikke minst når det gjelder utspillene fra USAs president Donald J. Trump.

Men dagens og fremtidens Norge har et langt større problem enn Trumps twittermeldinger, nemlig hvilke
verdensbilder vi pådytter barna. […}

Les resten av kronikken her, i Dagsavisen 31.03.2017

 

 

 

 

 

SHARE THIS:

Eurosentrisk? Fagkritisk dag på UiO, idéhistorie

Fagkritisk dag: Er idéhistorie eurosentrisk?

Universitetet i Oslo, HF-fakultetet, idéhistorie

Tid: 3. mars 2017, kl. 12.00-14.00

Sted: Georg Morgenstiernes hus, seminarrom 203

«Hei studenter, lærere og interesserte: Velkommen til fagkritisk dag på idéhistorie 2017!

Fagutvalget for idéhistorie inviterer i samarbeid med studenttidsskriftet MOLO til debatt fredag 3. mars. Fagkritisk dag er et arrangement hvor hensikten er å få et nytt og bredere perspektiv på faget sitt, gjennom å fremme en form for kritikk mot de rådene forholdene. I år har vi bestemt oss for å se på den svært så aktuelle problemstillingen, er idéhistorie for eurosentrisk? Gir det idéhistoriske perspektivet et feilbalansert bilde av historien, hvor studenter blir utdannet til å tro at den intellektuelle og vitenskapelige utviklingen ikke fant sted utenfor Europa og senere Amerika? Eller er det globalperspektivet bare en idealistisk tanke som ikke har røtter i den akademiske verden?
Vi har invitert idéhistoriker Dag Herbjørnsrud for å snakke om sitt syn på idéhistorie som eurosentrisk. Han gav i 2016 ut boken Globalkunnskap hvor han angriper myten om Europa sin særstilling i historien. Han er initiativtaker for Senter for global og komparativ idéhistorie, og er i disse dager aktuell med teksten Global History of Ideas som er blitt lagt ut på Journal of History of Ideas. Herbjørnsrud har også 10 år bak seg hos Aftenposten hvor han har fungert som kommentator, og har vært redaktør for tidsskriftet Ny Tid.
Vi har også invitert professor ved idéhistorie Ellen Krefting og universitetslektor ved idéhistorie Thor Inge Rørvik for å svare på kritikken fra Herbjørnsrud.»

 

Arrangementside her.

 

SHARE THIS: