Kategoriarkiv: Debatt

Faktafeil i omtalene av Bushra Ishaq

«De rokker ved vår samtids fiendebilder,» er tittelen på Dag Herbjørnsruds kronikk i Dagbladet 22.11.2017.

Teksten har en faktasjekk av anmeldelsene og angrepene på Bushra Ishaq og hennes bok Hvem snakker for oss? Muslimer i dagens Norge – hvem er de og hva mener de? (Cappelen Damm) høsten 2017.

Avslutning: «’Bushra Ishaq endrer islamdebatten,’ skrev Dagbladets Martine Aurdal da boken ble lansert. Den endringen varte noen timer, før kamphanene markerte sitt revir og fikk problematiseringen av Ishaq inn på sitt spor. Imam- og nikab-kritikeren ble omdefinert til islamist. Folk flest ble frarådet å lese boken som kan gi ny kunnskap.

Ikke så rart: Dersom funnene i undersøkelsene fra Kantar, SSB, IMDi og Ishaq blir allmennkunnskap, vil nemlig fiendebilder kanskje måtte endres. Fiendtligheten mellom oss borgere i Norge ville muligens synke.»

LES HELE KRONIKKEN HER

NB! Tittel i papiravisen: «Hersketeknikkene rår»

Oppdatering 27. november: Avisen Utrop følger opp Dagbladet-kronikken med artikkelen «– Frarådet å lese bok som kan gi ny kunnskap»

Intro: «Idéhistoriker Dag Herbjørnsrud kritiserer Bushra Ishaq sine bokanmeldere, og mener faktafeilene i anmeldelsene er for mange til å nevnes. »

27.11.: Klassekampen-spaltist og poet

Sumaya Jirde Ali omtaler Bushra Ishaq-debatten og Dagbladet-kronikken under tittelen «Brun valmue». Utdrag:

«Det har kommet mye kritikk på undersøkelsens lave svarprosent på 12,7 prosent. Ifølge professor Ottar Hellevik er dette likevel innenfor rimelighetens grenser. Undersøkelsen bør ikke skrotes, skriver han. Videre er det påfallende at anmeldelsen av Ishaqs bok i Aftenposten av Sylo Taraku, inneholdt sitatmanipulering, noe Dag Herbjørnsrud har påpekt. Sitater fra to ulike sider ble presentert som ett. Tarakus anmeldelse fikk vannet i den norske andedammen til å koke og beskyldningene til å hagle. Enkelte hevdet at Ishaq rosemalte islam og muslimer, undergravde debatten og at undersøkelsen ikke er representativ for alle norske muslimer. Mens noen mente at Ishaq unngikk de viktigste temaene, var det andre som hevdet at hun beskyttet mørkemenn, tok for lett på islamisme og terrorisme og det ene og det andre. Har man ikke en problematiserende tilnærming til islam og muslimer, begår man visst rosemaling.

Da jeg leste Aftenpostens videre dekning av boka, forsto jeg hvor ille det sto til. Forsker Jon Horgen Friberg sendte Ishaqs bok til de samme skyttergravene boken forsøkte å frelse oss fra (10. november). På Facebook skriver Friberg at han var litt motvillig til å skrive kritikken, men ble «pusha» og mast på av andre forskere. »

SHARE THIS:

Argumenterer for økt etikk i akademia

«Sosiale medier, nettpublisering og et hardere debattklima gjør at det er på tide med en etikkplakat for akademia og norske tidsskrifter.»

Det skriver idéhistoriker og SGOKI-medarbeider Dag Herbjørnsrud i kronikken «Det trengs en ny etikkplakat» hos Khrono, den uavhengige, riksdekkende nyhetsavisen for høyere utdanning og forskning. Herbjørnsrud tar til orde for at Tidsskriftforeningen og akademiske publikasjoner får en felles etikkplattform, slik det nå er i fagpressen og norske aviser. Kronikken avsluttes slik:

«Det som trengs, er en Etikk-plakat. Muligens pressens Vær Varsom-plakat ikke passer helt for tidsskriftene og akademia i ett og alt. Men da er det bare å modifisere denne VVP-teksten. Norsk akademia trenger mer etikk, ikke mindre.

Å handle etisk, handler kanskje først og fremst om å være ærlig. Ærlig overfor seg selv, ærlig overfor andre. Og ekte mot er å sette etikken først av alt. For størst av alt er ærligheten.»

Kronikken er så fulgt opp med intervjuer i artikkelen «Etterlyser etikkplakat for akademiske tidsskrifter«, der Bente Riise i Norsk Tidsskriftforening og Arr-redaksjonen er sitert. Det kommer der frem at Tidsskriftforeningen tidligere fulgte Vær Varsom Plakaten-men, men at man på et årsmøte bestemte seg for å gå vekk fra den.

SHARE THIS:

Universitas tar opp Arr-formuleringer

Avisen Universitas har 18.10.17 et journalistisk oppslag angående diskutable formuleringer i idéhistorietidsskriftet Arr sin omtale av boken Globalkunnskap. Renessanse for en ny opplysningstid (2016).

I Arr-omtalen hevdes det  om den persiske kong Kyros, som i ca. 538 fvt. reddet jødene ut av det babylonske fangenskap: «… Kyros’ sjølros minner ganske mye om tyskernes i Norge i 1940.» Herbjørnsrud argumenterer i motsvaret «Idéhistoriens uforløste takras» for at det er svært problematisk å sammenligne nazister med en statsleder som er æret i Bibelen og historiske kilder for å ha reddet jøder.

I Universitas kommer det frem at Arr-teksten også sammenligner Herbjørnsrud med antisemitter/jødehatere: «Han (Herbjørnsrud) tar heller ikke inn over seg at dersom han sjøl hadde levd i Tyskland på Webers tid, ville han høyst sannsynlig vært en så god antisemitt som noen.»

Herbjørnsrud er spaltist hos Antirasistisk.no og har viet mye plass til kampen mot antisemittisme. Globalkunnskap gjennomgår for eksempel sosiologen Max Webers antisemittiske formuleringer i Den protestantiske etikk (1904-05).

I Universitas-intervjuet trekker anmelder Per Strømholm inn 1930-tallet for å begrunne sin sammenligning, tross at Max Weber døde i 1920. Da Weber skrev sin bok, fikk antisemittiske partier «kun» 2-3 prosent oppslutning i det tyske riksdagsvalget 1903Arr-redaksjonen har ennå ikke begrunnet hvorfor det er «høyst sannsynlig» at en norsk samfunnsdebattant av i dag skulle være mer antisemittisk enn et flertall av tyskerne på Webers tid.

Opprinnelig presentasjon av Arr-tilsvaret.

Foto: Tobias W. Myrland

SHARE THIS:

Vår tids mest banebrytende akademikere?

På 2000-tallet har forskere fra det globale sør fått stadig mer innflytelse innen verdens akademia. Her er listen med 10 av verdens mest kjente postkoloniale eller flerkulturelle akademikere.

AV DAG HERBJØRNSRUD

dag@sgoki.org, 07.04.2017

Nobelprisvinner Amartya Sen. Stanford-professor Francis Fukuyama med «The End of History». Postkolonial feminist Gayatri Spivak. Egyptiske Samir Amin, som har bragt begrepet «eurosentrisme» inn i den globale debatten.

Dette er fire av de mange verdenskjente akademikerne fra «det globale sør», eller forskere med minoritetsbakgrunn i nord, som kunne vært tildelt Holbergprisen….

LES RESTEN HER…

 

SHARE THIS:

– «Fake history» verre enn «fake news»

INTERVJU I BOK365.no, 15.02.2017

AV VEBJØRN ROGNE

– «Fake history» og «fake facts» er verre enn «fake news», fordi de legger det sterkeste grunnlaget for «fake views», altså oppfatninger og verdensbilder på falske premisser, sier Dag Herbjørnsrud.

Mens Wergeland og Snorre sto for det inkluderende mangfoldet, skryter vi av enfoldet – av å være oss selv nok – og bruker en delvis oppkonstruert historie som verktøy, mener idéhistoriker Dag Herbjørnsrud. 

I ettermiddag står Herbjørnsrud på podiet i Eldorado bokhandel med foredraget «Fake news, fake history». Her skal han fortelle en historie som er mer inkluderende enn den vi vanligvis får presentert – en som inkluderer perspektiver som tidligere er blitt oversett, eller som setter utviklingen i nye sammenhenger – for å fortelle hvem «vi» egentlig er.

LES RESTEN AV INTERVJUET HOS BOK 365.no

SHARE THIS:

I verdensborgeren Holbergs ånd

Holbergprisen sliter ikke bare med vedtektene og problematisk islampresentasjon. Verre er forbigåelsen av noen av verdens fremste forskere, samt bruddet med Holbergs virke, skriver idéhistoriker og forfatter Dag Herbjørnsrud.

Universitetsavisen i Bergen, På Høyden, 07.04.2017

Nobelprisvinner Amartya Sen. Stanford-professor Francis Fukuyama med «The End of History». Postkolonial feminist Gayatri Spivak. Egyptiske Samir Amin, som har bragt begrepet «eurosentrisme» inn i den globale debatten.

Dette er fire av de mange verdenskjente akademikerne fra «det globale sør», eller forskere med minoritetsbakgrunn i nord, som kunne vært tildelt Holbergprisen (se flere navn lenger ned). Ifølge statuttene skal Holbergprisen nemlig «anerkjenne banebrytende vitenskapelig arbeid innenfor humanistiske, samfunnsvitenskapelige, juridiske og teologiske fag».

Les resten i Universitetsavisen På Høyden (Bergen): «I verdensborgeren Holbergs navn«, 07.04.2017

Les utvidet versjon, med flere navn, her på SGOKI-sidene.

SHARE THIS:

Bytt kart, vis antikkens farger

Verdenskartene er fordreide. Antikken var ikke hvit, men fargerik. Oslo bør gjøre som Boston – stanse hjernevasken.

KRONIKK I DAGSAVISEN 31.03.2017

AV DAG HERBJØRNSRUD dag@sgoki.org

De siste ukene har det vært mye snakk om «falske nyheter» og «alternative fakta», ikke minst når det gjelder utspillene fra USAs president Donald J. Trump.

Men dagens og fremtidens Norge har et langt større problem enn Trumps twittermeldinger, nemlig hvilke
verdensbilder vi pådytter barna. […}

Les resten av kronikken her, i Dagsavisen 31.03.2017

 

 

 

 

 

SHARE THIS:

Eurosentrisk? Fagkritisk dag på UiO, idéhistorie

Fagkritisk dag: Er idéhistorie eurosentrisk?

Universitetet i Oslo, HF-fakultetet, idéhistorie

Tid: 3. mars 2017, kl. 12.00-14.00

Sted: Georg Morgenstiernes hus, seminarrom 203

«Hei studenter, lærere og interesserte: Velkommen til fagkritisk dag på idéhistorie 2017!

Fagutvalget for idéhistorie inviterer i samarbeid med studenttidsskriftet MOLO til debatt fredag 3. mars. Fagkritisk dag er et arrangement hvor hensikten er å få et nytt og bredere perspektiv på faget sitt, gjennom å fremme en form for kritikk mot de rådene forholdene. I år har vi bestemt oss for å se på den svært så aktuelle problemstillingen, er idéhistorie for eurosentrisk? Gir det idéhistoriske perspektivet et feilbalansert bilde av historien, hvor studenter blir utdannet til å tro at den intellektuelle og vitenskapelige utviklingen ikke fant sted utenfor Europa og senere Amerika? Eller er det globalperspektivet bare en idealistisk tanke som ikke har røtter i den akademiske verden?
Vi har invitert idéhistoriker Dag Herbjørnsrud for å snakke om sitt syn på idéhistorie som eurosentrisk. Han gav i 2016 ut boken Globalkunnskap hvor han angriper myten om Europa sin særstilling i historien. Han er initiativtaker for Senter for global og komparativ idéhistorie, og er i disse dager aktuell med teksten Global History of Ideas som er blitt lagt ut på Journal of History of Ideas. Herbjørnsrud har også 10 år bak seg hos Aftenposten hvor han har fungert som kommentator, og har vært redaktør for tidsskriftet Ny Tid.
Vi har også invitert professor ved idéhistorie Ellen Krefting og universitetslektor ved idéhistorie Thor Inge Rørvik for å svare på kritikken fra Herbjørnsrud.»

 

Arrangementside her.

 

SHARE THIS: