Kategoriarkiv: Akademia

Kvinnene som startet filosofien

Gargi i India. Ban Zhao i Kina. Hypatia i Egypt. Rabia fra dagens Irak: Før 1000-tallet la kvinnelige tenkere i det globale sør påfallende ofte grunnlaget for ny filosofi. Her er «førstebevegerne» alle bør kjenne til.

Idéhistoriker Dag Herbjørnsrud med essay i Salongen om kvinner i filosofien fra den skriftlige tradisjonens begynnelse. LES RESTEN HER.

SHARE THIS:

Vår tids mest banebrytende akademikere?

På 2000-tallet har forskere fra det globale sør fått stadig mer innflytelse innen verdens akademia. Her er listen med 10 av verdens mest kjente postkoloniale eller flerkulturelle akademikere.

AV DAG HERBJØRNSRUD

dag@sgoki.org, 07.04.2017

Nobelprisvinner Amartya Sen. Stanford-professor Francis Fukuyama med «The End of History». Postkolonial feminist Gayatri Spivak. Egyptiske Samir Amin, som har bragt begrepet «eurosentrisme» inn i den globale debatten.

Dette er fire av de mange verdenskjente akademikerne fra «det globale sør», eller forskere med minoritetsbakgrunn i nord, som kunne vært tildelt Holbergprisen….

LES RESTEN HER…

 

SHARE THIS:

I verdensborgeren Holbergs ånd

Holbergprisen sliter ikke bare med vedtektene og problematisk islampresentasjon. Verre er forbigåelsen av noen av verdens fremste forskere, samt bruddet med Holbergs virke, skriver idéhistoriker og forfatter Dag Herbjørnsrud.

Universitetsavisen i Bergen, På Høyden, 07.04.2017

Nobelprisvinner Amartya Sen. Stanford-professor Francis Fukuyama med «The End of History». Postkolonial feminist Gayatri Spivak. Egyptiske Samir Amin, som har bragt begrepet «eurosentrisme» inn i den globale debatten.

Dette er fire av de mange verdenskjente akademikerne fra «det globale sør», eller forskere med minoritetsbakgrunn i nord, som kunne vært tildelt Holbergprisen (se flere navn lenger ned). Ifølge statuttene skal Holbergprisen nemlig «anerkjenne banebrytende vitenskapelig arbeid innenfor humanistiske, samfunnsvitenskapelige, juridiske og teologiske fag».

Les resten i Universitetsavisen På Høyden (Bergen): «I verdensborgeren Holbergs navn«, 07.04.2017

Les utvidet versjon, med flere navn, her på SGOKI-sidene.

SHARE THIS:

Bytt kart, vis antikkens farger

Verdenskartene er fordreide. Antikken var ikke hvit, men fargerik. Oslo bør gjøre som Boston – stanse hjernevasken.

KRONIKK I DAGSAVISEN 31.03.2017

AV DAG HERBJØRNSRUD dag@sgoki.org

De siste ukene har det vært mye snakk om «falske nyheter» og «alternative fakta», ikke minst når det gjelder utspillene fra USAs president Donald J. Trump.

Men dagens og fremtidens Norge har et langt større problem enn Trumps twittermeldinger, nemlig hvilke
verdensbilder vi pådytter barna. […}

Les resten av kronikken her, i Dagsavisen 31.03.2017

 

 

 

 

 

SHARE THIS:

Eurosentrisk? Fagkritisk dag på UiO, idéhistorie

Fagkritisk dag: Er idéhistorie eurosentrisk?

Universitetet i Oslo, HF-fakultetet, idéhistorie

Tid: 3. mars 2017, kl. 12.00-14.00

Sted: Georg Morgenstiernes hus, seminarrom 203

«Hei studenter, lærere og interesserte: Velkommen til fagkritisk dag på idéhistorie 2017!

Fagutvalget for idéhistorie inviterer i samarbeid med studenttidsskriftet MOLO til debatt fredag 3. mars. Fagkritisk dag er et arrangement hvor hensikten er å få et nytt og bredere perspektiv på faget sitt, gjennom å fremme en form for kritikk mot de rådene forholdene. I år har vi bestemt oss for å se på den svært så aktuelle problemstillingen, er idéhistorie for eurosentrisk? Gir det idéhistoriske perspektivet et feilbalansert bilde av historien, hvor studenter blir utdannet til å tro at den intellektuelle og vitenskapelige utviklingen ikke fant sted utenfor Europa og senere Amerika? Eller er det globalperspektivet bare en idealistisk tanke som ikke har røtter i den akademiske verden?
Vi har invitert idéhistoriker Dag Herbjørnsrud for å snakke om sitt syn på idéhistorie som eurosentrisk. Han gav i 2016 ut boken Globalkunnskap hvor han angriper myten om Europa sin særstilling i historien. Han er initiativtaker for Senter for global og komparativ idéhistorie, og er i disse dager aktuell med teksten Global History of Ideas som er blitt lagt ut på Journal of History of Ideas. Herbjørnsrud har også 10 år bak seg hos Aftenposten hvor han har fungert som kommentator, og har vært redaktør for tidsskriftet Ny Tid.
Vi har også invitert professor ved idéhistorie Ellen Krefting og universitetslektor ved idéhistorie Thor Inge Rørvik for å svare på kritikken fra Herbjørnsrud.»

 

Arrangementside her.

 

SHARE THIS:

Call for a global history of ideas

«Global History of Ideas: A Sea for Fish on Dry Land»: That’s the
title of Dag Herbjørnsrud’s new text at the blog of the Journal of the History of Ideas, published on February 15, 2017.

Intro: «A remarkable example of how ideas migrate across so-called cultural borders and change minds in unknown ways happened in the German city of Bremen on October 8, 1930. There, Martin Heidegger gave a speech based upon his masterwork Being and Time (1927). Afterwards, he and several of Bremen’s citizens gathered at the home of a wholesaler. During the evening, Heidegger suddenly turned to his host and asked, “Mister Kellner, would you please bring me the Parables of Zhuangzi? I would like to read some passages from it.”

«Global History of Ideas»: How Heidegger can be understood via Zhuangzi
SHARE THIS:

En bredere idéhistorie

Intervju i Salongen, nettidsskrift for filosofi og idéhistorie, 01.10.2015. Utdrag:

Mot en bredere idéhistorie

AKTUELT: Senter for global og komparativ idéhistorie er i den spede oppstartsfasen…. Målet? Å berge siste rest av humaniora, bryte ned forestilte kulturfellesskap og danne grunnlaget for en ny opplysningstid.

Frida Skatvik i samtale med Dag Herbjørnsrud

På hvilken måte vil Senter for global og komparativ idéhistorie (SGOKI) bidra til en opplyst offentlighet?

– Store deler av humaniora-pensum hegner om en felleseuropeisk identitet, noe jeg mener det finnes liten dekning for. SGOKI er ment som et supplement til den mytologiske nasjonalismen og den metodologiske eurosentrismen, som har fått gjennomslag i akademia de siste tiårene. Hensikten er å tilgjengeliggjøre kunnskap man hadde før, men som i dag er gått tapt.

Det er mange referanser til Arne Næss på nettsiden, og du samarbeider tett med hans sønn, Ragnar Næss. Hvorfor er det så viktig å gjenintrodusere Næss?

– Hadde alle studenter blitt presentert for Næss’ Filosofihistorie (1953), som før var exphil-pensum, ville det ikke vært så problematisk at fag som sosiologi og statsvitenskap har tendensiøse tekster på pensum. På sosiologi blir studentene servert problematiske påstander om jøder i Max Webers Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd (1905), og verken på statsvitenskap eller filosofi får man vite noe om Aristoteles hyllest til demokratiet i Nord-Afrika.

– Problemet er at hvis studentene ikke presenteres for et balansert kildegrunnlag, vil det alltid være enkelte folk som tipper over. Både Eurabia-ideologer og salafister kan få sitt verdensbilde bekreftet.

Hva med idéhistorie?

– At masterprogrammet i idéhistorie nedlegges til fordel for «Europeisk kultur» er også et symptom på europafokuset i vår tid. Bak tekstene som velges ut ligger en politisk forståelse av Europa som én enhet. I virkeligheten finnes det lite belegg for å snakke om et finsk og portugisisk kulturfellesskap. Europa er som verden for øvrig: mangfoldig.

(….)

«Global idéhistorie» må lyde godt hos Fritt Ord, som i rapporten Hva skal vi med humaniora? argumenterer for at «humaniora bør gjøre brytningene mellom det nasjonale og internasjonale/globale til emne og undersøke hvordan forhandlingene med det globale gis betydning innenfor en nasjonal ramme

– Jeg håper på støtte fra Fritt Ord og andre institusjoner, men min erfaring er at pengene går til europaforskning og prosjekter som bygger opp under nasjonalistiske perspektiver.

(….)

 

 

 

SHARE THIS: