Kategoriarkiv: Akademia

Nye perspektiver på avkolonisering

Etter noen måneder med hissig debatt, i kjølvannet av avkoloniseringsarrangementene til SAIH Ås/Ubuntu 30.04.2018 og hos PRIO 08.06., er tiden kommet for noe mer refleksjon. To nye mediesaker:

I. Lill Tove Fredriksen, førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, har 21.10. kronikken «De rettroendes kamp mot hedningene» i Khrono. Utdrag: «Debatten om avkolonisering, som har pågått i norske medier denne sommeren og høsten, er interessant lesning, og jeg ønsker den velkommen. Blant urfolksakademikere har denne debatten har pågått i over 20 år. Samiske forskere har også deltatt og bidratt med ny kunnskap og nye perspektiver. Blant samiske forfattere og samfunnsdebattanter kan ordskiftet spores tilbake til begynnelsen av 1900-tallet.»

«Rektorene Dag Rune Olesen (UiB), Anne Husebekk (UiT), Mari Sundli Tveit (NBMU) og Gunnar Bovim (NTNU) støtter i sitt innlegg i Aftenposten 11. september SAIHs arbeid for å «åpne for kunnskap utviklet i andre deler av verden». Idéhistoriker Dag Herbjørnsrud har en god observasjon i Khrono den 18. september: «Men det er dypt problematisk at rektorenes premiss for støtten er at man må bekjenne seg til en tro på at vitenskapen kun er europeisk og ‘vestlig’».

Rektorene kommer i skade for å gjøre SAIH en bjørnetjeneste. Det er spesielt problematisk at rektor på UiT Norges arktiske universitet er en av med-underskriverne. Dette må ses i lys av regjeringens tildelingsbrev over statsbudsjettet 2018 til UiT Norges arktiske universitet…»

II. Studentavisen Under Dusken har 17.10. artikkelen «Avkolonisering splitter mellom «inkluderende» og «destruktivt»». Utdrag: «Førsteamanuensis Astrid Rasch i engelsk ved NTNU, var i januar med på å starte en forskningsgruppe med avkolonisering som tema. Der møtes akademikere fra ulike fagfelt for å diskutere hverandres arbeid på ulike områder som angår avkolonisering.

Rasch forteller at begrepet avkolonisering kan forstås på flere måter, men at formålet med «avkolonisering av akademia» er at man skal jobbe for å motarbeide et mentalt tankesett som er nedarvet fra flere tiår tilbake.

– Dette tankesettet er med på å forme et inntrykk av at det bare er i vesten man har forsket og skrevet om sentrale temaer i vitenskapen, sier hun.»

«Idéhistoriker Dag Herbjørnsrud og initativtaker til Senter for global og komparativ idéhistorie er enig i at det behøves et mangfold, og tror dette kan gjøre de ulike fagene bredere, dypere og mer balanserte.

– Avkolonisering kan fjerne myter og misforståelser, blant annet om hvordan verden har blitt til. Copernicus siterte arabiske naturvitere og henviste til egyptisk og indisk astronomi og matematikk. Dette lærer man ikke lenger, sier han.

Han forklarer at UiO, etter en kronikk på forskning.no, har endret pensumet i kvante-fysikk slik at den indiske fysikeren Satyendra Nath Bose får korrekt kreditering sammen med Einstein. Likevel mener Herbjørnsrud at holdningene må endres.

– Den største utfordringen blir nettopp å få en større forståelse for at det ikke blir en objektiv framstilling av filosofi, idéhistorie eller sosiologi når man systematisk utelater alt som ikke kan forstås som del av noe europeisk, eller kristent.

Herbjørnsrud tror ikke akademia kan bli perfekt når det gjelder avkolonisering, men mener målet bør være å bli mer balansert enn i dag. Likevel synes han mye går i feil retning.

– Afrikastudiene ved NTNU legges ned, mens idéhistorie og kulturhistorie ved UiO nå blir definert inn under «europeisk kultur». Mye av norsk akademia stadig blir mer euro- og etnosentrisk.»

SHARE THIS:

Academia in a ‘Post-Colonial’ Era: Decolonize event at UiO

The African Student Association, University of Oslo, hosted the event «Academia in a ‘Post-Colonial Era’» on October 11, 2018, 5-8 pm. Location: Helga Engs hus, aud. 3, University of Oslo, Norway.

Video I  (13 min, FB). of Dag Herbjørnsrud’s introduction «Decolonize the Academy 101«.

Video II (27 min, FB) of the panel discussion.

Video III (10 min., 10) of the panel discussion.

Excerpt from the invitation, Facebook event:

«On-going debates are taking place in many universities across the West where people are questioning and challenging the prevailing eurocentric narratives of academia. How does the legacy of colonialism inform the ways in which research is conducted or courses are taught in academia? And in particular, how is the image of, research and the courses taught about Africa implicated in all this? Are colonialist attitudes toward Africa still a feature of academia and do we really live in post-colonial times? These are some of the questions that will be answered during our event on the decolonization of academia. Our main speaker of the event will be Dag Herbjørnsrud and he will give an introductory lecture into the topic, before a panel discussion with him and other panelists will take place. Main speaker and panelist: 
Dag Herbjørnsrud is a global historian of ideas, writer and columnist. He has previously worked as a journalist and commentator for Aftenposten, a political columnist for Al-Jazeera English and is the former editor-in-chief of Ny Tid. In addition to writing books, Herbjørnsrud now writes for Aeon, Dagbladet, and Afrika.no. He is the founder of Center for Global and Comparative History of Ideas (SGOKI). His latest published book is «Globalkunnskap. Renessanse for en ny opplysningtid»  (Scandinavian Academic Press, 2016. 2nd edition: October 20, 2018).

Panelists:
Mohamed Abdi is a teacher, columnist and writer. He is a co-writer of the anthology »Islamsk Humanisme» (2016) and »Kjære bror» (2018), and has also published a number of articles on the topic of integration, gender equality and religion in Samora, Vinduet and Morgenbladet and other publications.
Jonas Njau is a Master’s student in International Relations at the Norwegian University of Life Sciences (NMBU). Njau obtained a Bachelor’s degree in Comparative Politics from the University of Bergen and subsequently worked within the fields of politics, governance, media and art in Tanzania. Jonas is also founder and director of Finesse, a consulting firm within the fields of art, media and marketing.
Rebecca Scherr is Associate professor in English-language literature, UiO, focusing mostly on contemporary American literature. Her general areas of research include: literature and human rights, critical race studies, queer theory, and feminist approaches to studying literature.
Moderator: Rahwa T. Yohaness is the president of the African Student Association UiO and a student of International Relations at the University of Oslo.

SHARE THIS:

Philosopher Anton Wilhelm Amo from Ghana: Conference in Halle, Germany

Oct. 29-31, 2018: International conference on the Ghana-born philosopher Anton Wilhelm Amo (c. 1703-1758) at the Martin Luther University in Halle, Germany.

Anton Wilhelm Amo (Afer) was born in today’s Ghana. He grew up in today’s Germany, and he taught philosophy at the universities of Halle, Wittenberg, and Jena in the 1730s. Amo wrote books in Latin. More in Dag Herbjørnsrud’s Aeon essay on Amo and the Ethiopian philosopher Zera Yacob, 1599-1692 (Program below).

TWO PHILOSOPHERS: Anton Wilhelm Amo (b 1703) and Immanuel Kant (b 1724). Ill.: Sandro Capo Chichi/Nofipedia

PROGRAM OCT 29-31, 2018

Anton Wilhelm Amo: an African philosopher in Early Modern Europe

Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg 29-31 October 2018

OFFICIAL WEBSITE OF THE CONFERENCE

(Program at PhilEvents – by PhilPapers/London Univ).

Organizers: Dwight Lewis (Emory University & University of South Florida) and Falk Wunderlich (Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg) Locations:

VENUES: Interdisziplinäres Zentrum für die Erforschung der Europäischen Aufklärung (IZEA, Franckeplatz 1, Haus 54, Halle, Germany) (Monday and Tuesday).

Martin-Luther-Universität, Ludwig-Wucherer-Straße 2 (Steintor-Campus), Halle, Hörsaal IV (Wednesday).

Monday, 29 October 2018

Venue: IZEA, Franckeplatz 1, Haus 54

17:45-18:15 Welcome and introduction

18:15-19:45 Paulin J. Hountondji (Professor Emeritus, National Universities of Benin; President of the National Council on Education in Benin) How African is Anton Wilhelm Amo?

Tuesday, 30 October 2018

Venue: IZEA, Franckeplatz 1, Haus 54

09:00-10:00 Jacob Mabe (Berlin) Die philosophischen Prinzipien der Geschichtsschreibung nach Anton Wilhelm Amo

10:00-11:00 Dag Herbjørnsrud (Center for Global and Comparative History of Ideas, Oslo) The Philosophy of Africa and the European Response: Reconstructing a Global and Comparative Perspective

Break

11:30-12:30 Dwight Lewis (Emory University & University of South Florida) From Lost to Found: Amo’s De Iure Maurorum in Europa

Lunch Break

14.00-15:00 Sonja Brentjes (Max-Planck-Institut für Wissenschaftsgeschichte, Berlin) / Rana Brentjes (Goldsmiths, University of London) Anti-colonialism and humanism: Burchard Brentjes and Anton Wilhelm Amo

15:00-16:00 Monika Firla (AfriTüDe Geschichtswerkstatt, Stuttgart) A.W. Amo als Praktischer Philosoph in Deutschland und Axim Break

16:30-17:30 Andreij Krause (Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg) Anton Wilhelm Amo und die traditionelle Logik – Sätze, Schlüsse und Argumentationen

17:30-18:30 Stephen Menn (Humboldt-Universität Berlin) Amo’s theory of intentions and the problem of mind-body causality

Wednesday, 31 October 2018

Venue: Ludwig-Wucherer-Straße 2 (Steintor-Campus), Hörsaal IV

09:00-10:00 Justin E.H. Smith (University of Paris 7 – Denis Diderot) Amo’s Apatheia: A Critical Examination of His Sources

10:00-11:00 Falk Wunderlich (Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg) Amo and the theory of physical influx

Break

11:30-12:30 Corey W. Dyck (Western University, Canada) Amo and the Neglected Path of Wolffianism

12:30-13:30 Paola Rumore (Università degli Studi di Torino) Amo’s philosophical contexts in Halle and Wittenberg

SHARE THIS:

Avkolonisering forbedrer akademia – Herbjørnsrud i Universitas

«Se for deg dette: Sola skinner, eller kanskje ikke, kanskje det regner – det spiller faktisk ingen rolle! For du løper opp trappene, dørene sklir til side, og du er inne. Nede er det kafé og sofagrupper, i trappene smetter du forbi to stykk i et heftig kyss. Oppe utspilles en heftig debatt om avkolonisering av akademia mellom Dag Herbjørnsrud, Janne Haaland Matlary og Svein Stølen. Senere på kvelden skyves argumentene og stolene til side, og det blir dansegulv under det himmelhøye taket, à la de legendariske litterære nachspielene fra tidligere års Kulturnatt.»

Idé- og debattredaktør Stine G. Bergo i Universitas 13.09.2018.

Rektoratet ved Universitetet i Oslo avviser en årelang fagdebatt på grunn av usannheter og avsporinger fra noen som ikke har publisert faglig om temaet, skriver Dag Herbjørnsrud i Universitas 13.09.2018. Utdrag:

«Ved NTNU har førsteamanuensis Astrid Rasch det siste året opprettet en sterk, tverrfaglig gruppe under navnet «Decolonial Research Group».

Tilhengerne av avkolonisering ønsker generelt:

1) En mer balansert og ikke-eurosentrisk presentasjon av verdens vitenskapshistorie.

2) En mindre orientalistisk fremstilling av verden utenfor Vest-Europa.

3) En mer fagkritisk gjennomgang av kanon og pensum, der man er seg bevisst den kolonialistiske arv og ideologi.

SAIH vedtok i april resolusjonen «Avkolonisering av høyere utdanning». Målet er å øke «bevisstheten blant studenter og akademikere i Norge om problemene ved ensidig og ikke-inkluderende kunnskapsformidling».»

Verre er det når UiO-rektor Svein Stølen og prorektor Gro Bjørnerud Mo i et Aftenposten-innlegg ber studenter og akademikere «la være å bruke» begrepet avkolonisering «i den videre diskusjonen om mangfold i akademia». Hvorfor? Jo, fordi Saugstad påstår at innspillene «angriper grunntanken i all vitenskap». Slik avviser rektoratet en årelang fagdebatt på grunn av usannheter og avsporinger fra noen som ikke har publisert faglig om temaet.

Stølen og Moe skriver: «En så stor uenighet om hva begrepet betyr, tyder på at det heller ikke er det beste utgangspunktet for en fruktbar debatt.» Vil rektoratet nå også forby bruken av fagtermen «Newtons 2. lov» hvis en filosof skriver at han ikke skjønner begrepet?

LES HELE INNLEGGET «AVKOLONISERING FORBEDRER AKADEMIA» I UNIVERSITAS

SHARE THIS:

Slik manipuleres debatten om avkolonisering

I kronikken «Sitatfusk, manipulering og avkolonisering« (i Khrono, nyhetsavis for høyere utdanning og forskning, 18.09.18) viser Dag Herbjørnsrud hvordan UiO-rektor Svein Stølen og prorektor Gro Bjørnerud har jukset med sitatene fra PRIO-forsker Cindy Horst når de i et Aftenposten-innlegg har anbefalt ikke å bruke begrepet «avkolonisering».

Herbjørnsrud viser så hvordan rektorene Dag Rune Olsen (UiB), Anne Husebekk (UiT), Mari Sundli Tveit (NBMU) og Gunnar Bovim (NTNU) feilaktig fremstiller universitetene som et europeisk eller «vestlig» produkt.

Utdrag: «Europeiske universiteters kunnskap om gresk tenkning kom fra nye oversettelser gjort av araberne fra 800-tallet. Det nye tallsystemet ble importert og overført fra den indiske matematikeren Brahmahupta (600-t.). Europas viktigste pensumbok i medisin ble skrevet av persiske Ibn Sina (Avicenna). Den vitenskapelige og eksperimentelle metode ble formulert av Al-Haitham (Alhazen) Og den som forente Aristoteles med den monoteistiske lære, var Ibn Rushd (Averroes).

Kort sagt: Med sitt innlegg sprer rektorene myter, skriver om vitenskapshistorien og bryter med det fremste av nyere forskning. Myten om at Europa skal ha oppfunnet universitetene ut av det blå, er del av en ideologisk kulturkamp. Men det blir fordummende å argumentere for at universitetene er enten arabiske, europeiske eller indiske.»

MEDIEDEKNING. Tove Lie med journalistisk dekning 21.09. av etterspillet til Khrono-kronikken: «Minervanett.no skrev torsdag denne uka at Oslomet-rektor roser krav om avkoloniseringDenne konklusjonen trekker nettstedet etter at rektor Curt Rice kommenterte Dag Herbjørnsruds kronikk i Khrono på Twitter:

«Nice essay in @AvisenKhrono this morning by @DagHerbjornsrud. An intelligent approach to the Norwegian discussion of «de-colonization» of academia actually requires some knowledge on the topic», tvitret Rice.»

«Rektor Curt Rice selv, mener at Minerva ikke har dekning for tittelen på saken om at han roser avkolonisering av akademia.

— I Twittermeldingen min tok jeg ikke stilling til debatten, men mer hva slags form den bør ha. For dette er både en politisk og en faglig debatt. Så langt mente jeg at debatten hadde vært politisk, men jeg synes det var bra at det kom noen som Herbjørnsrud som kunne ta det vitenskapelige perspektivet på debatten, sier Rice, og han mener det er bra a debatten går i Khrono.»

LES HERBJØRNSRUDS KRONIKK HOS KHRONO HER

SHARE THIS:

Satyendra Nath Bose og Einstein avkoloniseres på UiO: Pensum rettes

Dag Herbjørnsruds Forskning.no-kronikk «Slik kan naturvitenskapen avkoloniseres» (22.08.18) har nå medført at kvantefysikkpensumet på Universitetet i Oslo (UiO) endres:

Den indiske fysikeren Satyendra Nath Bose (1894-1974), som har gitt opphavet til begrepet «bosoner», skal nå krediteres korrekt på FYS4130-pensum mht sin viktige artikkel fra 1924. Det skal bl.a. ikke lenger stå at Albert Einstein var medforfatter av  artikkelen:

«Rettingen av kompendiet er allerede gjort og blir lagt ut i god tid før vårsemesteret, som er det tidsrom der kurset gis,» skriver professor Eirik Grude Flekkøy (01.09.18) i kommentarfeltet hos Forskning.no.

Og: «Han [Herbjørnsrud] fortjener ellers takk for å ha funnet feil i referansen vår til Boses første arbeid, som ganske riktig ble sendt til Philosophical magazine i 1924, ikke Zeitskreift for physik i 1925, og som til slutt ble publisert under bare Boses navn. Disse feilene blir rettet.»

Dette ble konklusjonen etter en ordutveksling på kommentartråden til Flekkøys tilsvar «Tull om kolonialisering i naturvitenskapen«.

SHARE THIS:

Idéhistorie og avkolonisering: Hajime Nakamura i Morgenbladet

I Morgenbladet 31.08.18 vies debatten om avkolonisering av akademia to sider (s. 4-5) under tittelen «Avkolonisering pågår» (av Ingrid Almlid Åm). Det kommer frem hvordan feks sosiologi på UiO siden 2016 har begynt å inkludere bl.a. Harvard-sosiologen W. E. B. 

DuBois (1868-1963) på pensum. Mens man på NTNU har en egen «Decolonial Research Group».

I en sideramme spør Morgenbladet om hva avkolonisering vil si i praksis. Thomas Hylland Eriksen, Ida Roland Birkvad, Maren Sæbø og Erling Sverdrup Sandmo gir eksempler på bøker fra sosialantropologi, statsvitenskap og historie som da kan inkluderes på pensumlistene.

Innenfor idéhistorie trekker idéhistoriker Dag Herbjørnsrud frem Tokoyo-professor Hajime Nakamuras bok A Comparative History of Ideas (1975). Valget begrunnes slik:

«Boken viser at en global og komparativ idéhistorie er mulig. Det kolonialiserte narrativet går på at det var separate verdener. Nakamura viser hvordan ideene helt tilbake til antikken var forbundet over store landområder, og han viser hvordan ulike idésystemer kan sammenlignes.»

SHARE THIS:

Beyond Eurocentrism: Towards Connected Histories

The International Network for Theory of History (INTH) arranged its third network conference in Stockholm from August 20th-22nd, 2018, at Södertörn University. The goal of the conference is to gather theorists and philosophers of history from around the world and to offer a forum for scholars to exchange ideas, questions and resources. The topic for the 3rd INTH conference was Place and Displacement: The Spacing of History”.

A panel session (D6) was held on «Eurocentrism» (Aug 21, 13:45-15:45). Participants: Oldimar Cardoso (chair, Brazil, Sao Paulo), Naïd Mubalegh (France, Univ. of Lisboa), and Dag Herbjørnsrud (SGOKI, Oslo, Norway).

Herbjørnsrud’s paper was titled «Beyond Eurocentrism and Tribal History: Towards Decolonization and Connected Histories.» 

ABSTRACT:

In 1974, the sociologist Herminio Martins launched a new term: “methodological nationalism.” He defined the concept as such:

In general, macro-sociological work has largely submitted to national pre-definitions of social realities: a kind of methodological nationalism – which does not necessarily go together with political nationalism on the part of the researcher – imposes itself in practice with national community as the terminal unit and boundary condition for the demarcation of problems and phenomena for social science.

In 2018, we are facing a larger challenge than a purely national framework. Instead of – or as an addition to – national values or perspectives, most studies and funding have a European or “Western” perspective as the natural condition. We might name this “methodological eurocentrism”, a centrism that also reflects itself in other larger-than-nation-isms.

Such non-global narratives have escalated in the 21st century, possibly as a reaction to economic globalization and a growing feeling of insecurity. As an example, the US College Board recently decided to test students only in history after AD 1450, by chance just before Europe started to gain militarily control over large parts of the world. Today, 77 per cent of all historical research in the UK and North America covers Europe and the US – which account for 17 percent of the world’s population – while only 8 per cent focuses on East and South Asia, home to half of humanity.

In his new self-critical preface to the 1991 edition of The Rise of the West. A History of the Human Community (1963), William H. McNeill describes his former scope and conception as “intellectual imperialism,” an expression of “the postwar imperial mood”, and a result of “residual Eurocentrism.” As today’s history discipline faces the effects of the #RhodesMustFall-campaign and scholarly calls for decolonizing medieval studies and historical narratives – the revised perspectives of McNeill are as relevant as ever. Instead of framing the past based on today’s nation states, or on myths about a fictitious “West” and “East”, we could rather implement narratives built on Sanjay Subrahmanyam’s term of “connected histories”.

Such a change will not come easy. The different tribal narratives, based on “Western” or “Islamic” communities, are seductive as they create an “imagined community” (Benedict Anderson) which also historians trying to go beyond the national perspective is influenced by. The terminal unit of Europe creates an artificial community which hinders both historians and the public from investigating how Portugal is more connected with Brazil and Angola than with Finland.

Eurocentrism supports tribalism, as it easily can foster isolationist nationalist and religious identity politics. As an alternative, I will propose a global and comparative methodology based on the notions of context, connection, and comparison. We need to denationalize in order to reconnect to a past beyond national pre-definitions. We need to decolonize in order to connect to the world without “intellectual imperialism”. Hence, now is the time to rethink how we think and write about our past. Consequently, one also equips the public better for both the present and for the future.

Dag Herbjørnsrud

Historian of ideas. Author of Global Knowledge (Globalkunnskap. Renessanse for en ny opplysningstid, Scandinavian Academic Press, 2016). Founder of the independent SGOKI, Center for Global and Comparative History of Ideas. E-mail: dag@sgoki.org. www.sgoki.org

SHARE THIS:

Avkolonisering av kvantefysikk

«Slik kan naturvitenskapen avkoloniseres lyder tittelen på Dag Herbjørnsruds kronikk hos Forskning.no (22.08.18).

Kronikken bruker kvantefysikkpensum på UiO (FYS4130, «Statistisk mekanikk) som et av eksemplene. Det påvises fem historiske feil i emnets pensumkompendium: Blant annet er indiske Satyendra Nath Bose (1894-1974) fjernet som eneforfatter av en historisk viktig artikkel i 1924, mens Albert Einstein isteden fremstilles som medforfatter (Les UiO-prof. Flekkøys svar her)

Forskning.no-kronikken tar ellers for de siste ukers debatt om avkolonisering i akademia. Den tar også opp arabiske Al-Haithams vitenskapelige metode, Copernicus’ kreditering av arabiske vitenskapsmenn, samt dagens tallsystem basert på arbeidene til bl.a. indiske Aryabhata og Brahmagupta. LES MER HER.

 

SHARE THIS:

Ibn Khaldun, 500 år før Darwin: Menneskene utviklet seg fra apene

Kun 59 prosent av nordmenn sier seg helt enig i utviklingsslæren, som fastslår at menneskene har felles stamfar med apene. I både Tyrkia og USA utfordres nå evolusjonslæren. Men 500 år før Charles Darwin fastslo arabisk-muslimske Ibn Khaldun (f. 1332) i 1377 at menneskene stammer fra apene. På 1870-tallet ble utviklingsteoriene forstått som «muslimske». I Egypt var arabiske muslimer mer positive til Darwin enn kristne. LES MER

SHARE THIS:

Avkolonialisering av akademia («Decolonizing the Academy»)

Både PRIO og SAIH har våren 2018 satt «avkolonialisering av høyere utdanning» på dagsorden. På Dagbladets «Ideer»-sider 5. juni skriver Dag Herbjørnsrud om den nye internasjonale bølgen, som startet i Sør-Afrika 9. mars 2015 og som nå kommer til Norge.

Avslutningen: «Den voksende, hvite identitærbevegelsen kommer ikke ut av det blå. Snarere blir ‘generasjon identitet’ et resultat av dyrkelsen av ‘den europeiske sivilisasjon’. I en slik stund trengs en dypere og bredere allmenndannelse. Det virker umulig, men noen burde prøve.»

Les resten her – om veien videre: «Å avkolonialisere akademikere

OM ILLUSTRASJONEN: Den muslimsk-arabiske filosofen og Aristoteles-analytikeren Ibn Rushd (Averroes, f. 1126 i Cordoba i Spania)  ble i 1511 sentralt plassert i Rafaels freske «Skolen i Athen» (som maleriet nå feilaktig er kjent som). Her ser vi Ibn Rushd t.v. med hånden over hjertet, rett bak Pythagoras og hans disippel.

SHARE THIS:

Decolonizing Knowledge – Decolonising the Academy

The debates regarding decolonizing knowledge, curriculum and the academy have reached the shores of Norway.

On April 30th, 2018 (5-8 pm), the event «Decolonizing Knowledge» was held at the Norwegian University of the Life Sciences (NMBU), as Ås, outside of Oslo. The event was hosted by SAIH-Ås (Norwegian Students’ and Academics’  International Assistance Fund, SAIH) and the new organization UBUNTU. Excerpt from the invitation:

«Knowledge is power and that which is taught at universities is often dominated by one particular part of the world. This risks creating a false representation of the world, rendering us to ignorant of meaningful contributions as well as foresting a skewed understanding of our shared reality.

UBUNTU and SAIH-Ås are happy to invite you a rich discussion regarding the decolonization of academia.

Join us to discuss the dominance of western ideology and its suppression of «others» in academia with renowned historian Dag Herbjørnsrud and learn about decolonizing in practice with Noragric Professor Peter Gufu Oba

Three days before this event, SAIH’s annual meeting adopted a resolution presented by the local chapter in Trondheim urging for the need to focus on decolonizing higher education. In Norwegian, «Avkolonialisering av høyere utdanning«:

«SAIH skal:

  • Øke bevisstheten blant studenter og akademikere i Norge om problemene ved ensidig og ikke-inkluderende kunnskapsformidling
  • Jobbe for at flerkulturell og normkritisk pedagogikk og interseksjonalitet får en større plass i norsk lærerutdanning
  • Jobbe for at mangfold i verdens- og kunnskapsforståelse gjenspeiles i pensum, undervisning og forskning ved norske høyere utdanningsinstitusjoner
  • Støtte studenter og akademikere som fremmer avkolonisering av høyere utdanning og utfordrer ensidig kunnskapsformidling, både i Norge og internasjonalt»

On June 8th, 2018, the Peace Research Institute of Norway (PRIO) holds the event «Decolonising the Academy«. Among the invited are Meera Sabaratnam from SOAS, University of London. Excerpt from the invitation:

«Additionally, Norway’s particular self-image as somehow separate from, and innocent of, the history of colonialism, as well as the endurance of problems of diversity and meaningful representation in Norwegian higher education, make a debate on decolonisation highly necessary and long overdue. Inspired by recent debates on the need to decolonise academic institutions in the UK, a number of Norwegian academics from a wide range of disciplines have been invited to reflect on how they engage with this topic in their own work, as well as in their home institutions.»

More info on the topic? See Dag Herbjørnsrud’s book Global Knowledge (Scandinavian Academic Press, 2016)

SHARE THIS:

Zera Yacob og Anton Wilhelm Amo: Opplysningsfilosofer fra Afrika

Aeon-essayet «The African Enlightenment» (av Dag Herbjørnsrud) er nå (01.02.2018) oversatt til norsk på Afrika.no. Les «Afrikas ukjente opplysningsfilosofer» her.

Teksten omhandler de to etiopiske filosofene Zera Yacob (Jakob, 1599-1692) og Walda Heywat og deres hatetaer (undersøkelser). Zera Yacobs bok fra 1667 tar til orde for å velge fornuften og rasjonaliteten fremfor troen på religiøse doktriner, han argumenterer for likestilling for kvinner og han kritiserer alle religioner. Teksten er blitt sammenligned med Descartes, Zera Yacob skal vel å merke ha utviklet sin fornuftsfilosofi rundt 1632, før Descartes. (Se annen SGOKI-tekst her.)

I teksten omtales også den Ghana-fødte filosofen Anton Wilhelm Amo (ca 1703-1755), som på 1730-tallet underviste på tyske universiteter (Halle, Jena) og som et par tiår før Kant skrev bøker på latin om Descartes og skillet mellom kropp og sinn.

I essayet hos Afrika.no kommer det også frem hvordan både forfatterene Alexandre Dumas og Aleksandr Pusjkin hadde afrikanske og fargede besteforeldre, noe som preget deres diktning.

Det siteres også nyere forskning  som viser hvordan den franske revolusjons idealer best kom til uttrykk med revolusjonen på Haiti (1804) og med idealene til revolusjonsleder Toussant L’Ouverture (1743-1803).

SHARE THIS:

Filosofene Zera Yacob og Anton Wilhelm Amo gir rekordbesøk

Dag Herbjørnsruds essay «The African Enlightenment» gir rekordhøye besøkstall hos det verdensledende idénettstedet Aeon. Etter publisering 13. desember ble teksten i løpet av kort tid nettstedets mest delte så langt i desember, med 10.000 delinger på Facebook. Enda høyere tall gir portugisisk oversettelse i Brasil.

Teksten omhandler de to lite kjente rasjonalitetsfilosofene Zera Yacob (1599-1692), fra Etiopia, og Anton Wilhelm Amo (1703-1755).

I teksten kommer det frem hvordan Yacob argumenterer for at kvinne og mann er likestilte, noe han også levde opp til i praksis. Hans hovedverk er Hatäta (Undersøkelsen, PDF-link) fra 1667.

Amo ble født i dagens Ghana, der han også døde, men han virket som filosofilærer i tyske Wittenberg, Halle og Jena på 1730- og 1740-tallet.

Essayet viser hvordan både Yacob og Amo har en mer likestilt, agnostisk og antirasistisk filosofi enn eksempelvis Locke, Hume og Kant.

Brasils største avis, Folha de S. Paulo, har syndikert og oversatt (Clara Allain) essayet til portugisk, med ill. av Fabio Zimbres: «Os africanos que propuseram ideias iluministas antes de Locke e Kant» (24.12.17). Den har gitt 12.000 delinger på sosiale medier.

SHARE THIS:

Argumenterer for økt etikk i akademia

«Sosiale medier, nettpublisering og et hardere debattklima gjør at det er på tide med en etikkplakat for akademia og norske tidsskrifter.»

Det skriver idéhistoriker og SGOKI-medarbeider Dag Herbjørnsrud i kronikken «Det trengs en ny etikkplakat» hos Khrono, den uavhengige, riksdekkende nyhetsavisen for høyere utdanning og forskning. Herbjørnsrud tar til orde for at Tidsskriftforeningen og akademiske publikasjoner får en felles etikkplattform, slik det nå er i fagpressen og norske aviser. Kronikken avsluttes slik:

«Det som trengs, er en Etikk-plakat. Muligens pressens Vær Varsom-plakat ikke passer helt for tidsskriftene og akademia i ett og alt. Men da er det bare å modifisere denne VVP-teksten. Norsk akademia trenger mer etikk, ikke mindre.

Å handle etisk, handler kanskje først og fremst om å være ærlig. Ærlig overfor seg selv, ærlig overfor andre. Og ekte mot er å sette etikken først av alt. For størst av alt er ærligheten.»

Kronikken er så fulgt opp med intervjuer i artikkelen «Etterlyser etikkplakat for akademiske tidsskrifter«, der Bente Riise i Norsk Tidsskriftforening og Arr-redaksjonen er sitert. Det kommer der frem at Tidsskriftforeningen tidligere fulgte Vær Varsom Plakaten-men, men at man på et årsmøte bestemte seg for å gå vekk fra den.

SHARE THIS:

Universitas tar opp Arr-formuleringer

Avisen Universitas har 18.10.17 et journalistisk oppslag angående diskutable formuleringer i idéhistorietidsskriftet Arr sin omtale av boken Globalkunnskap. Renessanse for en ny opplysningstid (2016).

I Arr-omtalen hevdes det  om den persiske kong Kyros, som i ca. 538 fvt. reddet jødene ut av det babylonske fangenskap: «… Kyros’ sjølros minner ganske mye om tyskernes i Norge i 1940.» Herbjørnsrud argumenterer i motsvaret «Idéhistoriens uforløste takras» for at det er svært problematisk å sammenligne nazister med en statsleder som er æret i Bibelen og historiske kilder for å ha reddet jøder.

I Universitas kommer det frem at Arr-teksten også sammenligner Herbjørnsrud med antisemitter/jødehatere: «Han (Herbjørnsrud) tar heller ikke inn over seg at dersom han sjøl hadde levd i Tyskland på Webers tid, ville han høyst sannsynlig vært en så god antisemitt som noen.»

Herbjørnsrud er spaltist hos Antirasistisk.no og har viet mye plass til kampen mot antisemittisme. Globalkunnskap gjennomgår for eksempel sosiologen Max Webers antisemittiske formuleringer i Den protestantiske etikk (1904-05).

I Universitas-intervjuet trekker anmelder Per Strømholm inn 1930-tallet for å begrunne sin sammenligning, tross at Max Weber døde i 1920. Da Weber skrev sin bok, fikk antisemittiske partier «kun» 2-3 prosent oppslutning i det tyske riksdagsvalget 1903Arr-redaksjonen har ennå ikke begrunnet hvorfor det er «høyst sannsynlig» at en norsk samfunnsdebattant av i dag skulle være mer antisemittisk enn et flertall av tyskerne på Webers tid.

Opprinnelig presentasjon av Arr-tilsvaret.

Foto: Tobias W. Myrland

SHARE THIS:

Nye bøker om «Globalkunnskap»

I tre nye bøker høsten 2017 blir Globalkunnskap. Renessanse for en ny opplysningstid (Scandinavian Academic Press, 2016) omtalt på sentral plass.

Den ene er fagboken Grep om fortiden. Perspektiver og metoder i idéhistorie (Cappelen Damm Akademisk) av Ellen Krefting, Espen Schaanning og Reidar Aasgaard (red.). I det første kapitlet, «Idéhistoriefagets idéhistorie», skriver Vidar Enebakk (sek.leder ved Den nasjonale forskningsetiske komité for humaniora og samfunnsvitenskap, NESH) om bl.a. det han kaller den femte fase i idéhistoriefaget – fra 2006 til i dag:

«Et tema som nylig er blitt løftet frem er globalhistorie – forholdet mellom ‘vi’ og ‘de andre’, eller mellom Vesten og resten av verden. Det norske idéhistoriefaget har jo nesten utelukkende fokusert på den europeiske kulturarven. Vi kan si det går en linje fra Vestens tenkere (1962) og Vestens tenkere (1993) til Vestens idéhistorie 

(2012). Det kan nesten virke som om noe av arven fra den annen front fremdeles henger igjen i korridorene på idéhistorie, selv etter flere flyttinger og institusjonelle omlegginger, slik også idéhistorikeren Dag Herbjørnsrud nylig har påpekt i boken Globalkunnskap: Renessanse for en ny opplysningstid (2016). Inspirasjonen til faglig fornyelse finner han, ironisk nok, hos filosofien Arne Næss. I sine ex. phil.-bøker Filosofiens historie inkluderte Næss både indisk og kinesisk filosofi før han kom til den eldre greske filosofien…

I vår tid, med store utfordringer knyttet til migrasjon og kulturmøter både globalt og nasjonalt, er det rart at idéhistorie som fag fremdeles skal være avgrenset til Europas kultur og Vestens tenkere

Den andre boken er antologien Skal liksom liksom – passet ditt bety noe (Minotenk/Frekk Forlag), som ble lansert på Kulturhuset i Oslo 7. oktober.

I avslutningsteksten «Barn av multikulturalismen» skriver Mori Diakite, filosof og leder av Landsforeningen mot rasisme (LMR):

«Dag Herbjørnsrud, i boken Globalkunnskap – Renessanse for en ny opplysningstid, føyer seg i rekken av ‘Norges internasjonale strateger’, en rekke bestående av visjonære nordmenn som presenterer konturene for en utadvendt, inkluderende og kosmopolitisk idé om norskhet.

En idé som han sporer tilbake til en rekke av personlighetene som regnes som nasjonalhelter: Eksempler på slike helter er Henrik Wergeland, Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Moltke Moe. Til tross for deres ulikheter, så delte de en rekke av de samme visjonene for datidens og framtidens Norge. Ideer som at det ikke var en kontrast mellom det internasjonale og nasjonale, at det å trekke linjer og hente inspirasjon fra utlandet ikke regnes som en trussel mot vår kulturarv, men heller forsterker den, og sist, men ikke minst, at Norge har en naturlig plass som en del av den store verden.»

Den tredje boken er Bushra Ishaqs mye medieomtalte bok Hvem snakker for oss? Muslimer i dagens Norge – hvem er de og hva mener de? (Cappelen Damm 2017).  I kapittel 5, «En felles fremtid», skriver Ishaq:

«Ifølge den norske idehistorikeren Dag Herbjørnsrud handler det norske reduksjonistiske tilnærming til muslimer og islam om en mer overordnet samfunnsutvikling som få har et bevisst forhold til. Herbjørnsrud skriver i sin bok Globalkunnskap om hvordan etnosentriske ideologier får mer plass i vestlige lands forståelse av verden. Det gjelder alt fra hvordan populistiske politikere fremstiller dagens verdensbilde, til den akademiske selektivismen. Herbjørnsrud påpeker for eksempel hvordan arven fra Arne Næss, som ga innsikt i kinesiske, arabiske og indiske filosofer, nå er tatt ut av pensum på norske universiteter. Hvis vi som samfunn beveger oss mot et verdisyn som kun er opptatt av egne premisser og egenar, mister vi ikke bare evnen til å forstå annerledestenkende, men også evnen til å ivareta egenverdien av mangfold.» (s. 213-214)

Ishaq henviser også til Globalkunnskap i følgende avsnitt i kapittel 2:

«Samtidig handler en slik innsikt i global historie også om makt til å definere dagens virkelighet. Vår forståelse av historien setter premissene for hvordan vi oppfatter dagens verdensbilde, og hvilke roller ulike identiter spiller i dette bildet.» (s. 56)

 

SHARE THIS:

Global idéhistorie – før og nå

Teksten «Idéhistoriens uforløste takras» ble 02.10.2017 lagt ut på nettsidene til Arr – tidsskrift for idéhistorie. Utdrag:

Idéhistorien er global. Fordi intet beveger seg så hyppig og raskt over landegrensene som ideer, påpekte Arthur O. Lovejoy. Ny forskning øker mulighetene for en idéhistorisk rekonstruksjon.

AV DAG HERBJØRNSRUD

Gledelig nok har undertegnedes bok Globalkunnskap. Renessanse for en ny opplysningstid (Scandinavian Academic Press, 2016) medført både interesse og konstruktive debatter i det idéhistoriske miljøet i Norge. Et eksempel er invitasjonen til Fagkritisk dag ved Universitetet i Oslo med problemstillingen «Er idéhistorie eurosentrisk?» Mitt foredrag og den påfølgende samtalen med Ellen Krefting og Thor Inge Rørvik ble da også behørig dekket av studenttidsskriftet Molo.

Samtidig er det forståelig hvis boken provoserer. I det minste lest opp mot de siste tiårs pensumlister. I innledningen til Globalkunnskap påpekes det at målet er – som en slags oppfølging til Kjetil Jakobsens uutgitte bind II av Verdensborgerskapets idéhistorie (2010) – «å betrakte idehistorien som et globalt hele, ved å se på paralleller og forbindelser mellom de omtalte eksemplene fra Asia, Europa, Afrika og Amerika» (s. 37).

I min bok vises det blant annet til Harvard-professor Samuel Moyn og Andrew Sartoris Global Intellectual History (2013) før det oppsummeres slik: «I praksis forsøker denne Globalkunnskap-boken å introdusere Skandinavia for noe av det som i engelskspråklige land begynner å bli kalt global intellectual history, en fagretning som har vokst seg sterkere på 2010-tallet. Det nevnte begrepet kan kanskje oversettes med ‘globalintellektuell historie’ eller ‘global idéhistorie’. Denne boken har likevel en noe annen innfallsvinkel – da det her mer søkes fortidige eksempler og såkalte krysskulturelle perspektiver. Boken kan også forstås som et bidrag til ‘global og komparativ idehistorie’, en oppfølger av professor Hajime Nakamuras moderne klassiker A Comparative History of Ideas (1975).»

LES RESTEN HER: http://www.arrvev.no/artikkel/idehistoriens-uforlste-takras

 

SHARE THIS:

Strålende anmeldelser av «Globalkunnskap»

Anmeldelsene av Globalkunnskap. Renessanse for en ny opplysningstid (Scandinavian Academic Press) har til nå vært udelt positive.

Eivind Heldaas Seland, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen og forsker innen globalhistorie, konkluderer slik:  «Forfriskende lesning i en tid preget av ny og ofte ureflektert nasjonalisme både i Europa og andre steder.»

I Salongen, UiOs nettsted for filosofi og idéhistorie, har Naïd Mubalegh en lang og grundig anmeldelse. Mubalegh er vitenskapsfilosof og stipendiat ved Universitetet i Lisboa. Hun skriver:  «Tankevekkende og inspirerende. Boken… forsøker å bygge opp en idéhistorie som er langt mer inkluderende enn den vi finner ved norske universiteter i dag.»

I Prosa, Norges eneste sakprosatidsskrift, utgitt av NFFO, konkluderer anmelder Andrew P. Kroglund slik: «Herbjørnsrud har på et forunderlig interessant vis kastet et nytt lys over den gamle filosofen Arne Næss’ virke og tanker

Den profilerte samfunnsdebattanten Nora Warholm Essahli skriver i sin Sosiologen-anmeldelse: «Etter å ha lest Globalkunnskap har man et bredere utsyn, og et mye bedre utgangspunkt for å forstå grunnlaget for hvordan vi tenker

NRK P2s «Ekko»-program viet  i november 30 minutter til Globalkunnskap. Sosialantropologiprofessor Thomas Hylland Eriksen deltok i radiosendingen og konkluderte der: «Et enormt viktig prosjekt»

Globalkunnskap selges nå med 20 % rabatt, inkl. med Klikk & hent.

SHARE THIS:

Kvinnene som startet filosofien

Gargi i India. Ban Zhao i Kina. Hypatia i Egypt. Rabia fra dagens Irak: Før 1000-tallet la kvinnelige tenkere i det globale sør påfallende ofte grunnlaget for ny filosofi. Her er «førstebevegerne» alle bør kjenne til.

Idéhistoriker Dag Herbjørnsrud med essay i Salongen om kvinner i filosofien fra den skriftlige tradisjonens begynnelse. LES RESTEN HER.

SHARE THIS: