Alle innlegg av Admin

Nye bøker om «Globalkunnskap»

I to nye bøker blir Globalkunnskap. Renessanse for en ny opplysningstid (Scandinavian Academic Press, 2016) omtalt på sentral plass høsten 2017.

Den ene er fagboken Grep om fortiden. Perspektiver og metoder i idéhistorie (Cappelen Damm Akademisk) av Ellen Krefting, Espen Schaanning og Reidar Aasgaard (red.). I det første kapitlet, «Idéhistoriefagets idéhistorie», skriver Vidar Enebakk (sek.leder ved Den nasjonale forskningsetiske komité for humaniora og samfunnsvitenskap, NESH) om bl.a. det han kaller den femte fase i idéhistoriefaget – fra 2006 til i dag:

«Et tema som nylig er blitt løftet frem er globalhistorie – forholdet mellom ‘vi’ og ‘de andre’, eller mellom Vesten og resten av verden. Det norske idéhistoriefaget har jo nesten utelukkende fokusert på den europeiske kulturarven. Vi kan si det går en linje fra Vestens tenkere (1962) og Vestens tenkere (1993) til Vestens idéhistorie 

(2012). Det kan nesten virke som om noe av arven fra den annen front fremdeles henger igjen i korridorene på idéhistorie, selv etter flere flyttinger og institusjonelle omlegginger, slik også idéhistorikeren Dag Herbjørnsrud nylig har påpekt i boken Globalkunnskap: Renessanse for en ny opplysningstid (2016). Inspirasjonen til faglig fornyelse finner han, ironisk nok, hos filosofien Arne Næss. I sine ex. phil.-bøker Filosofiens historie inkluderte Næss både indisk og kinesisk filosofi før han kom til den eldre greske filosofien…

I vår tid, med store utfordringer knyttet til migrasjon og kulturmøter både globalt og nasjonalt, er det rart at idéhistorie som fag fremdeles skal være avgrenset til Europas kultur og Vestens tenkere

Den andre boken er antologien Skal liksom liksom – passet ditt bety noe (Minotenk/Frekk Forlag), som ble lansert på Kulturhuset i Oslo 7. oktober. I avslutningsteksten «Barn av multikulturalismen» skriver Mori Diakite, filosof og leder av Landsforeningen mot rasisme (LMR):

«Dag Herbjørnsrud, i boken Globalkunnskap – Renessanse for en ny opplysningstid, føyer seg i rekken av ‘Norges internasjonale strateger’, en rekke bestående av visjonære nordmenn som presenterer konturene for en utadvendt, inkluderende og kosmopolitisk idé om norskhet.

En idé som han sporer tilbake til en rekke av personlighetene som regnes som nasjonalhelter: Eksempler på slike helter er Henrik Wergeland, Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Moltke Moe. Til tross for deres ulikheter, så delte de en rekke av de samme visjonene for datidens og framtidens Norge. Ideer som at det ikke var en kontrast mellom det internasjonale og nasjonale, at det å trekke linjer og hente inspirasjon fra utlandet ikke regnes som en trussel mot vår kulturarv, men heller forsterker den, og sist, men ikke minst, at Norge har en naturlig plass som en del av den store verden.»

 

SHARE THIS:

Global idéhistorie – før og nå

Teksten «Idéhistoriens uforløste takras» ble 02.10.2017 lagt ut på nettsidene til Arr – tidsskrift for idéhistorie. Utdrag:

Idéhistorien er global. Fordi intet beveger seg så hyppig og raskt over landegrensene som ideer, påpekte Arthur O. Lovejoy. Ny forskning øker mulighetene for en idéhistorisk rekonstruksjon.

AV DAG HERBJØRNSRUD

Gledelig nok har undertegnedes bok Globalkunnskap. Renessanse for en ny opplysningstid (Scandinavian Academic Press, 2016) medført både interesse og konstruktive debatter i det idéhistoriske miljøet i Norge. Et eksempel er invitasjonen til Fagkritisk dag ved Universitetet i Oslo med problemstillingen «Er idéhistorie eurosentrisk?» Mitt foredrag og den påfølgende samtalen med Ellen Krefting og Thor Inge Rørvik ble da også behørig dekket av studenttidsskriftet Molo.

Samtidig er det forståelig hvis boken provoserer. I det minste lest opp mot de siste tiårs pensumlister. I innledningen til Globalkunnskap påpekes det at målet er – som en slags oppfølging til Kjetil Jakobsens uutgitte bind II av Verdensborgerskapets idéhistorie (2010) – «å betrakte idehistorien som et globalt hele, ved å se på paralleller og forbindelser mellom de omtalte eksemplene fra Asia, Europa, Afrika og Amerika» (s. 37).

I min bok vises det blant annet til Harvard-professor Samuel Moyn og Andrew Sartoris Global Intellectual History (2013) før det oppsummeres slik: «I praksis forsøker denne Globalkunnskap-boken å introdusere Skandinavia for noe av det som i engelskspråklige land begynner å bli kalt global intellectual history, en fagretning som har vokst seg sterkere på 2010-tallet. Det nevnte begrepet kan kanskje oversettes med ‘globalintellektuell historie’ eller ‘global idéhistorie’. Denne boken har likevel en noe annen innfallsvinkel – da det her mer søkes fortidige eksempler og såkalte krysskulturelle perspektiver. Boken kan også forstås som et bidrag til ‘global og komparativ idehistorie’, en oppfølger av professor Hajime Nakamuras moderne klassiker A Comparative History of Ideas (1975).»

LES RESTEN HER: http://www.arrvev.no/artikkel/idehistoriens-uforlste-takras

 

SHARE THIS:

Strålende anmeldelser av «Globalkunnskap»

Anmeldelsene av Globalkunnskap. Renessanse for en ny opplysningstid (Scandinavian Academic Press) har til nå vært udelt positive.

Eivind Heldaas Seland, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen og forsker innen globalhistorie, konkluderer slik:  «Forfriskende lesning i en tid preget av ny og ofte ureflektert nasjonalisme både i Europa og andre steder.»

I Salongen, UiOs nettsted for filosofi og idéhistorie, har Naïd Mubalegh en lang og grundig anmeldelse. Mubalegh er vitenskapsfilosof og stipendiat ved Universitetet i Lisboa. Hun skriver:  «Tankevekkende og inspirerende. Boken… forsøker å bygge opp en idéhistorie som er langt mer inkluderende enn den vi finner ved norske universiteter i dag.»

I Prosa, Norges eneste sakprosatidsskrift, utgitt av NFFO, konkluderer anmelder Andrew P. Kroglund slik: «Herbjørnsrud har på et forunderlig interessant vis kastet et nytt lys over den gamle filosofen Arne Næss’ virke og tanker

Den profilerte samfunnsdebattanten Nora Warholm Essahli skriver i sin Sosiologen-anmeldelse: «Etter å ha lest Globalkunnskap har man et bredere utsyn, og et mye bedre utgangspunkt for å forstå grunnlaget for hvordan vi tenker

NRK P2s «Ekko»-program viet  i november 30 minutter til Globalkunnskap. Sosialantropologiprofessor Thomas Hylland Eriksen deltok i radiosendingen og konkluderte der: «Et enormt viktig prosjekt»

Globalkunnskap selges nå med 20 % rabatt, inkl. med Klikk & hent.

SHARE THIS:

Kvinnene som startet filosofien

Gargi i India. Ban Zhao i Kina. Hypatia i Egypt. Rabia fra dagens Irak: Før 1000-tallet la kvinnelige tenkere i det globale sør påfallende ofte grunnlaget for ny filosofi. Her er «førstebevegerne» alle bør kjenne til.

Idéhistoriker Dag Herbjørnsrud med essay i Salongen om kvinner i filosofien fra den skriftlige tradisjonens begynnelse. LES RESTEN HER.

SHARE THIS:

Klikk for ukens utvalgte

Wien-slaget i 1683: Muslimer og kristne på samme side

Wien-slaget i 1683 brukes av ekstreme «Gates of Vienna»-miljøer for å bekrefte at muslimer og kristne alltid har vært i konflikt. Norske lærebøker og leksikon bygger opp under mytene om at kristne styrker «jaget» muslimer ut av Wien og Europa. Her er den lite kjente fortellingen om hvordan polske Sobieski valgte seg muslimske tatarer da han skulle hjelpe katolske Wien.

LES RESTEN HER

Teksten er basert på idéhistoriker Dag Herbjørnsruds kronikk i Dagsavisen.

 

SHARE THIS:

Overraskende om DNA og hudfarge

«Ja, la oss ta DNA» er tittelen på Dag Herbjørnsruds nye spalte hos Antirasistisk.no. Intro:  «La oss være ærlige: Debattene om norskhet handler egentlig ikke om kultur, etnisitet og verdier. De handler om hudfarge, utseende og DNA. Og da har jeg noen nyheter som vil overraske deg.

Verdens fremste slektsgranskere ble i 2012 sjokkert over sine funn. De hadde da brukt flere år på å undersøke Barack Obamas slektstavle, med DNA-analyser og detaljerte studier av historiske arkiver. Forskerne fant da ut at USAs president stammer fra landets første dokumenterte slave på livstid, John Punch…»

Les resten her.

Bilde: Fotograf Tine Poppe.

 

 

SHARE THIS:

Vår tids mest banebrytende akademikere?

På 2000-tallet har forskere fra det globale sør fått stadig mer innflytelse innen verdens akademia. Her er listen med 10 av verdens mest kjente postkoloniale eller flerkulturelle akademikere.

AV DAG HERBJØRNSRUD

dag@sgoki.org, 07.04.2017

Nobelprisvinner Amartya Sen. Stanford-professor Francis Fukuyama med «The End of History». Postkolonial feminist Gayatri Spivak. Egyptiske Samir Amin, som har bragt begrepet «eurosentrisme» inn i den globale debatten.

Dette er fire av de mange verdenskjente akademikerne fra «det globale sør», eller forskere med minoritetsbakgrunn i nord, som kunne vært tildelt Holbergprisen….

LES RESTEN HER…

 

SHARE THIS: