Alle innlegg av Admin

Faktafeil i omtalene av Bushra Ishaq

«De rokker ved vår samtids fiendebilder,» er tittelen på Dag Herbjørnsruds kronikk i Dagbladet 22.11.2017.

Teksten har en faktasjekk av anmeldelsene og angrepene på Bushra Ishaq og hennes bok Hvem snakker for oss? Muslimer i dagens Norge – hvem er de og hva mener de? (Cappelen Damm) høsten 2017.

Avslutning: «’Bushra Ishaq endrer islamdebatten,’ skrev Dagbladets Martine Aurdal da boken ble lansert. Den endringen varte noen timer, før kamphanene markerte sitt revir og fikk problematiseringen av Ishaq inn på sitt spor. Imam- og nikab-kritikeren ble omdefinert til islamist. Folk flest ble frarådet å lese boken som kan gi ny kunnskap.

Ikke så rart: Dersom funnene i undersøkelsene fra Kantar, SSB, IMDi og Ishaq blir allmennkunnskap, vil nemlig fiendebilder kanskje måtte endres. Fiendtligheten mellom oss borgere i Norge ville muligens synke.»

LES HELE KRONIKKEN HER

SHARE THIS:

Er norske medier «vridd»?

Nylig har det også i Norge blitt mer vanlig å anklage pressen for å være politisk «vridd». Men stemmer anklagene? Tidligere journalist og redaktør Dag Herbjørnsrud får i denne Dagbladet-teksten frem ny informasjon om hva norske journalister stemmer, da spesielt journalistene som jobber på Stortinget og med politikk. I tillegg gjennomgås den politiske plattformen i landets 20. største aviser, samt hva redaktørene anbefalte leserne å stemme før stortingsvalget 2017. LES MER HER

SHARE THIS:

Argumenterer for økt etikk i akademia

«Sosiale medier, nettpublisering og et hardere debattklima gjør at det er på tide med en etikkplakat for akademia og norske tidsskrifter.»

Det skriver idéhistoriker og SGOKI-medarbeider Dag Herbjørnsrud i kronikken «Det trengs en ny etikkplakat» hos Khrono, den uavhengige, riksdekkende nyhetsavisen for høyere utdanning og forskning. Herbjørnsrud tar til orde for at Tidsskriftforeningen og akademiske publikasjoner får en felles etikkplattform, slik det nå er i fagpressen og norske aviser. Kronikken avsluttes slik:

«Det som trengs, er en Etikk-plakat. Muligens pressens Vær Varsom-plakat ikke passer helt for tidsskriftene og akademia i ett og alt. Men da er det bare å modifisere denne VVP-teksten. Norsk akademia trenger mer etikk, ikke mindre.

Å handle etisk, handler kanskje først og fremst om å være ærlig. Ærlig overfor seg selv, ærlig overfor andre. Og ekte mot er å sette etikken først av alt. For størst av alt er ærligheten.»

Kronikken er så fulgt opp med intervjuer i artikkelen «Etterlyser etikkplakat for akademiske tidsskrifter«, der Bente Riise i Norsk Tidsskriftforening og Arr-redaksjonen er sitert. Det kommer der frem at Tidsskriftforeningen tidligere fulgte Vær Varsom Plakaten-men, men at man på et årsmøte bestemte seg for å gå vekk fra den.

SHARE THIS:

Universitas tar opp Arr-formuleringer

Avisen Universitas har 18.10.17 et journalistisk oppslag angående diskutable formuleringer i idéhistorietidsskriftet Arr sin omtale av boken Globalkunnskap. Renessanse for en ny opplysningstid (2016).

I Arr-omtalen hevdes det  om den persiske kong Kyros, som i ca. 538 fvt. reddet jødene ut av det babylonske fangenskap: «… Kyros’ sjølros minner ganske mye om tyskernes i Norge i 1940.» Herbjørnsrud argumenterer i motsvaret «Idéhistoriens uforløste takras» for at det er svært problematisk å sammenligne nazister med en statsleder som er æret i Bibelen og historiske kilder for å ha reddet jøder.

I Universitas kommer det frem at Arr-teksten også sammenligner Herbjørnsrud med antisemitter/jødehatere: «Han (Herbjørnsrud) tar heller ikke inn over seg at dersom han sjøl hadde levd i Tyskland på Webers tid, ville han høyst sannsynlig vært en så god antisemitt som noen.»

Herbjørnsrud er spaltist hos Antirasistisk.no og har viet mye plass til kampen mot antisemittisme. Globalkunnskap gjennomgår for eksempel sosiologen Max Webers antisemittiske formuleringer i Den protestantiske etikk (1904-05).

I Universitas-intervjuet trekker anmelder Per Strømholm inn 1930-tallet for å begrunne sin sammenligning, tross at Max Weber døde i 1920. Da Weber skrev sin bok, fikk antisemittiske partier «kun» 2-3 prosent oppslutning i det tyske riksdagsvalget 1903Arr-redaksjonen har ennå ikke begrunnet hvorfor det er «høyst sannsynlig» at en norsk samfunnsdebattant av i dag skulle være mer antisemittisk enn et flertall av tyskerne på Webers tid.

Opprinnelig presentasjon av Arr-tilsvaret.

Foto: Tobias W. Myrland

SHARE THIS:

Nye bøker om «Globalkunnskap»

I to nye bøker blir Globalkunnskap. Renessanse for en ny opplysningstid (Scandinavian Academic Press, 2016) omtalt på sentral plass høsten 2017.

Den ene er fagboken Grep om fortiden. Perspektiver og metoder i idéhistorie (Cappelen Damm Akademisk) av Ellen Krefting, Espen Schaanning og Reidar Aasgaard (red.). I det første kapitlet, «Idéhistoriefagets idéhistorie», skriver Vidar Enebakk (sek.leder ved Den nasjonale forskningsetiske komité for humaniora og samfunnsvitenskap, NESH) om bl.a. det han kaller den femte fase i idéhistoriefaget – fra 2006 til i dag:

«Et tema som nylig er blitt løftet frem er globalhistorie – forholdet mellom ‘vi’ og ‘de andre’, eller mellom Vesten og resten av verden. Det norske idéhistoriefaget har jo nesten utelukkende fokusert på den europeiske kulturarven. Vi kan si det går en linje fra Vestens tenkere (1962) og Vestens tenkere (1993) til Vestens idéhistorie 

(2012). Det kan nesten virke som om noe av arven fra den annen front fremdeles henger igjen i korridorene på idéhistorie, selv etter flere flyttinger og institusjonelle omlegginger, slik også idéhistorikeren Dag Herbjørnsrud nylig har påpekt i boken Globalkunnskap: Renessanse for en ny opplysningstid (2016). Inspirasjonen til faglig fornyelse finner han, ironisk nok, hos filosofien Arne Næss. I sine ex. phil.-bøker Filosofiens historie inkluderte Næss både indisk og kinesisk filosofi før han kom til den eldre greske filosofien…

I vår tid, med store utfordringer knyttet til migrasjon og kulturmøter både globalt og nasjonalt, er det rart at idéhistorie som fag fremdeles skal være avgrenset til Europas kultur og Vestens tenkere

Den andre boken er antologien Skal liksom liksom – passet ditt bety noe (Minotenk/Frekk Forlag), som ble lansert på Kulturhuset i Oslo 7. oktober. I avslutningsteksten «Barn av multikulturalismen» skriver Mori Diakite, filosof og leder av Landsforeningen mot rasisme (LMR):

«Dag Herbjørnsrud, i boken Globalkunnskap – Renessanse for en ny opplysningstid, føyer seg i rekken av ‘Norges internasjonale strateger’, en rekke bestående av visjonære nordmenn som presenterer konturene for en utadvendt, inkluderende og kosmopolitisk idé om norskhet.

En idé som han sporer tilbake til en rekke av personlighetene som regnes som nasjonalhelter: Eksempler på slike helter er Henrik Wergeland, Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Moltke Moe. Til tross for deres ulikheter, så delte de en rekke av de samme visjonene for datidens og framtidens Norge. Ideer som at det ikke var en kontrast mellom det internasjonale og nasjonale, at det å trekke linjer og hente inspirasjon fra utlandet ikke regnes som en trussel mot vår kulturarv, men heller forsterker den, og sist, men ikke minst, at Norge har en naturlig plass som en del av den store verden.»

 

SHARE THIS:

Global idéhistorie – før og nå

Teksten «Idéhistoriens uforløste takras» ble 02.10.2017 lagt ut på nettsidene til Arr – tidsskrift for idéhistorie. Utdrag:

Idéhistorien er global. Fordi intet beveger seg så hyppig og raskt over landegrensene som ideer, påpekte Arthur O. Lovejoy. Ny forskning øker mulighetene for en idéhistorisk rekonstruksjon.

AV DAG HERBJØRNSRUD

Gledelig nok har undertegnedes bok Globalkunnskap. Renessanse for en ny opplysningstid (Scandinavian Academic Press, 2016) medført både interesse og konstruktive debatter i det idéhistoriske miljøet i Norge. Et eksempel er invitasjonen til Fagkritisk dag ved Universitetet i Oslo med problemstillingen «Er idéhistorie eurosentrisk?» Mitt foredrag og den påfølgende samtalen med Ellen Krefting og Thor Inge Rørvik ble da også behørig dekket av studenttidsskriftet Molo.

Samtidig er det forståelig hvis boken provoserer. I det minste lest opp mot de siste tiårs pensumlister. I innledningen til Globalkunnskap påpekes det at målet er – som en slags oppfølging til Kjetil Jakobsens uutgitte bind II av Verdensborgerskapets idéhistorie (2010) – «å betrakte idehistorien som et globalt hele, ved å se på paralleller og forbindelser mellom de omtalte eksemplene fra Asia, Europa, Afrika og Amerika» (s. 37).

I min bok vises det blant annet til Harvard-professor Samuel Moyn og Andrew Sartoris Global Intellectual History (2013) før det oppsummeres slik: «I praksis forsøker denne Globalkunnskap-boken å introdusere Skandinavia for noe av det som i engelskspråklige land begynner å bli kalt global intellectual history, en fagretning som har vokst seg sterkere på 2010-tallet. Det nevnte begrepet kan kanskje oversettes med ‘globalintellektuell historie’ eller ‘global idéhistorie’. Denne boken har likevel en noe annen innfallsvinkel – da det her mer søkes fortidige eksempler og såkalte krysskulturelle perspektiver. Boken kan også forstås som et bidrag til ‘global og komparativ idehistorie’, en oppfølger av professor Hajime Nakamuras moderne klassiker A Comparative History of Ideas (1975).»

LES RESTEN HER: http://www.arrvev.no/artikkel/idehistoriens-uforlste-takras

 

SHARE THIS:

Strålende anmeldelser av «Globalkunnskap»

Anmeldelsene av Globalkunnskap. Renessanse for en ny opplysningstid (Scandinavian Academic Press) har til nå vært udelt positive.

Eivind Heldaas Seland, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen og forsker innen globalhistorie, konkluderer slik:  «Forfriskende lesning i en tid preget av ny og ofte ureflektert nasjonalisme både i Europa og andre steder.»

I Salongen, UiOs nettsted for filosofi og idéhistorie, har Naïd Mubalegh en lang og grundig anmeldelse. Mubalegh er vitenskapsfilosof og stipendiat ved Universitetet i Lisboa. Hun skriver:  «Tankevekkende og inspirerende. Boken… forsøker å bygge opp en idéhistorie som er langt mer inkluderende enn den vi finner ved norske universiteter i dag.»

I Prosa, Norges eneste sakprosatidsskrift, utgitt av NFFO, konkluderer anmelder Andrew P. Kroglund slik: «Herbjørnsrud har på et forunderlig interessant vis kastet et nytt lys over den gamle filosofen Arne Næss’ virke og tanker

Den profilerte samfunnsdebattanten Nora Warholm Essahli skriver i sin Sosiologen-anmeldelse: «Etter å ha lest Globalkunnskap har man et bredere utsyn, og et mye bedre utgangspunkt for å forstå grunnlaget for hvordan vi tenker

NRK P2s «Ekko»-program viet  i november 30 minutter til Globalkunnskap. Sosialantropologiprofessor Thomas Hylland Eriksen deltok i radiosendingen og konkluderte der: «Et enormt viktig prosjekt»

Globalkunnskap selges nå med 20 % rabatt, inkl. med Klikk & hent.

SHARE THIS:

Kvinnene som startet filosofien

Gargi i India. Ban Zhao i Kina. Hypatia i Egypt. Rabia fra dagens Irak: Før 1000-tallet la kvinnelige tenkere i det globale sør påfallende ofte grunnlaget for ny filosofi. Her er «førstebevegerne» alle bør kjenne til.

Idéhistoriker Dag Herbjørnsrud med essay i Salongen om kvinner i filosofien fra den skriftlige tradisjonens begynnelse. LES RESTEN HER.

SHARE THIS:

Klikk for ukens utvalgte