5. oktober 2021

De radikale og islamfiendtlige nettstedene Resett (ansvarlig: Helge Lurås), Document (Hans Rustad) og Human Rights Service (HRS, v Rita Karlsen og Hege Storhaug) har de siste tre årene fått bistand fra Norsk Redaktørforening og Norsk Presseforbund i sentrale saker. Presseforbundet innførte i mars 2018 brått nye regler som medførte at Sumaya Jirde Alis klage på Resett ikke ble behandlet. Document ble tatt opp i Redaktørforeningen i juni 2018 uten offentlig debatt. Og Redaktørforeningen samarbeidet våren 2020 med HRS for å få stanset en bot statsadvokaten ila nettstedet for å ha publisert et bilde av en muslimsk bestemor foran Oslo City, skriver Dag Herbjørnsrud i "Slik hjelper pressen Resett, HRS og Document" (to deler) for Utrop. Tekstene medførte at Redaktørforeningen måtte rette feilinfo på sine nettsider. Nedenfor er utdrag fra Herbjørnsruds to Utrop-tekster "Slik hjelper pressen Resett, HRS og Document" (del I, 26.08.21 og del II, 29.08.), i tillegg til det avsluttende svaret "Redaktørforeningen, Presseforbundet og ytre høyre" (03.10.21). Utdrag fra del I, ingress: "Etter 2018 har presseorganisasjonene næret et noe besynderlig samarbeid med tre ytre høyre-nettsteder, skriver Dag Herbjørnsrud i Del I av sin gjennomgang av hvordan nettstedene har tjent på samarbeidet både juridisk, økonomisk og statusmessig." Utdrag fra hovedtekst: "Først fikk Presseforbundet stanset Sumaya Jirde Alis PFU-klage mot Resett. Så gjorde Redaktørforeningen Document til medlem uten krav om Breivik-åpenhet. Og så bisto medieorganisasjonene Human Rights Service mot statsadvokaten. Slik hjelper norsk presse høyreradikale nettsider. https://www.utrop.no/plenum/ytringer/272824/ I dag, torsdag 26. august, klokken 10.55 skjer det: Ytre høyre-nettstedet Resett presenterer sitt innspill om ytringsfrihet i det nyåpnede Pressens Hus i Skippergata, Oslo. Anledningen er Ytringsfrihetskommisjonens «Innspillsmøte for mediebransjen». Resett og dets leder Helge Lurås er ikke med i noen presseorganisasjon. Likevel omtales han i dette pressearrangementet som en av de inviterte «representanter fra mediene». Kun fire andre medier får komme til orde. Resett får her «anledning til å komme med innspill til kommisjonen». Lurås skal holde sitt innlegg rett etter NTB og NRK, samt rett før Medietilsynet. Bortsett fra én artikkel i Journalisten har ingen norske medier sett noe diskutabelt i at Resett presenteres som en vanlig avis og som et akseptabelt presseorgan. Dette står i kontrast til for eksempel Europarådets rapport om rasisme i Norge, publisert i februar. Der omtales Resett i avsnittet om hvordan «hatprat utgjør en seriøs trussel mot offentlig debatt og demokrati» i Norge. Europaråd-rapporten skriver om hvordan Resett og dets kommentarfelt har hetset den prisbelønte og poeten Sumaya Jirde Ali (23), som måtte begynne med voldsalarm da hun var 19 grunnet sine meninger. På Resetts Facebook-side ble for eksempel følgende trussel postet om Ali: «Slå ring om henne, søl bensin og tenn faklene.»" Etter 2018: Presseorganisasjonene og Resett, Document og HRS. Nedenfor vises det hvordan Norges ledende presseorganisasjoner har bistått Resett, Document og Human Rights Service (HRS, rights.no) – både når det gjelder anerkjennelse, økonomi og juridisk bistand. Det påpekes også hvordan Presseforbundet og Pressens Faglige Utvalg (PFU) har unnlatt å rette et kritisk søkelys på publiseringspraksisen til disse høyreradikale nettstedene. Det er nok av enkelteksempler på hvordan hvordan flere medier ukritisk har publisert ytre høyre-retorikk. For eksempel har NRK brukt det antisemittiske og nazistiske begrepet «jødesvin», noe PFU ikke syntes var et brudd på god presseskikk. Mens Aftenposten har, uriktig, omtalt muslimer som selve «smittekilden» for antisemittismen i Norge, uten å beklage i ettertid. Avisen har i høst så brukt «innvandrersmitten» som hovedtittel på førstesiden, et begrep senere brukt også av innvandrerfiendtlige for å gjøre innvandrere til syndebukker under koronapandemien. Klassekampen var på sin side først til ukritisk å invitere Resett til mediedebatt. Mens «NRK Debatten» legitimerte Lurås som rikssynser ved å la ham diskutere Trump med en motdebattant fra Rødt. Sentrale deler av norsk presse har også, gjennom Nordiske Mediedager i Bergen, invitert høyreekstreme Steve Bannon til koseprat uten motdebattanter eller kritiske spørsmål. Denne samtalen ble så direktesendt på NRK. Noe lignende skal ingen andre allmennkringkastere i et demokratisk land ha gjort. Bannon er i ettertid blitt utestengt fra blant annet Twitter, siden han uttalte at USAs «koronalege» Anthony Fauci burde halshugges. Da disse uttalelsene ble kjent, nektet de norske mediearrangørene å delta i videre debatt om Bannon-invitasjonen." I denne teksten er fokuset vel å merke ikke slike enkelttilfeller med ukritisk gjengivelse av høyreradikale begreper og røster i mediene. Snarere er temaet den overordnede praksisen til de mektige presseorganisasjonene, som Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening. Og fokuset er da spesielt de siste tre årene med hensyn til Resett, Document og HRS. Disse tre nettstedene er de samme som faktasjekkerne i Faktisk.no ettergikk i juni, og de er blant Norges mest leste: Resett og Document er større på sosiale medier enn for eksempel Aftenposten. Men hvorfor er de så store? En analyse av 185 000 innlegg på sosiale medier viste at de er blant landets mest leste grunnet «et nettverk av nasjonalistiske, islamkritiske og konspirasjonsteoretisk anlagte Facebook-grupper». Faktisk.no konkluderte med at islamfiendtlige SIAN er «sentral i nettverket». Jeg presiserer her at det i denne teksten ikke ligger noen anklage mot presseorganisasjonene i at de er «rasistiske», islamofobe eller at noen der har sympatier med ytre høyre. Denne teksten er kun en faktagjennomgang av hva som har skjedd siden våren 2018 i forholdet mellom sentrale deler av pressen og de tre nevnte nettstedene. Årsakene til det noe unike norske «pressesamarbeidet» med ytre høyre-nettsteder kan være mange: Som det at man i norske medier har tradisjon for å ha en lavere teoretisk-akademisk bakgrunn enn mange andre vest-europeiske land, slik at det er lettere å bli mer troskyldig og naiv. Eller det at pressemiljøet ble ekstra preget av debatten om de dansk-norske Muhammed-karikaturene i 2005–2006. Samtidig er det slik at alle de åtte største avisene i Norge er borgerlige. Landets største nasjonale aviser har altså en redaksjonell utgiverprofil som støtter høyresiden, noe som gjør at Norge skal ha Vest-Europas mest høyreorienterte presse på riksplan. Noe som viser seg når den nye pressesjefen i Høyre, som var kommunestyrerepresentant for partiet før han begynte i pressen, kommer direkte fra politisk journalist-jobb i NRK. Mens den nye kommunikasjonssjefen i Frp i mai kom rett fra TV 2s politiske redaksjon. Og Sylvi Listhaugs PR-rådgiver Espen Teigen ble politisk reporter i Nettavisen før han i sommer gikk rett tilbake til Frp ved å bli pressesjef for partiets stortingsgruppe – uten at han fikk noen “karantenekrav”. Her en gjennomgang av hvordan norske presseorganisasjoner har bistått Resett, Document og Human Rights Service (HRS) siden 2018: 1) Resett slapp PFU-behandling grunnet Presseforbundet: Innvandrerfiendtlige Resett ble lansert 1. september 2017. Blant investorene var mangemilliardær Øystein Stray Spetalen, som da også var «allmennhetens representant» i Pressens faglige utvalg (PFU). Det tok ikke lang tid før den da 19-årige poeten Sumaya Jirde Ali ble viet enorm oppmerksomhet. Etter at Ali også våget å kritisere Siv Jensen, publiserte Resett 24. februar 2018 en tekst der anonyme «Mumler Gåsegg» skrev at hun var «spissen på det somaliske og særdeles aktivt fødende, tunge spydet som er kastet inn i Norge». Hundrevis kastet seg på hetsen i Resetts «modererte» kommentarfelt. På Resetts Facebook-side var «slå ring om henne, søl bensin og tenn faklene» en av kommentarene. Generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund kunne ha krevd PFU-behandling av brudd på presseetikken, som Resett påstår at de følger. Men Floberghagen lot være. Dermed måtte poet Ali selv klage Resett inn for PFU. Takket være Alis standhaftighet fikk altså PFU og norsk presse mulighet til å sette en nedre grense for hva som er forenlig med Vær Varsom-plakaten (VVP) og presseetikken. Men et par uker etter Alis klage ble det plutselig en ny omdreining i saken. Da kom Presseforbundets generalsekretær, Floberghagen, med et forslag som i praksis spente bein under en behandling av Alis klage. Styret i Norsk Presseforbund hadde nemlig bedt «om et forslag til endring» i PFUs formålsparagraf. Og etter forslag fra generalsekretæren vedtok Presseforbundet da, 16. mars 2018, å fjerne mulighetene for å klage inn Resett og andre som påstår at de følger Vær Varsom-plakaten. Med et pennestrøk ble kravet for en klage nå plutselig at en ansvarlig redaktør i publikasjonen må være medlem av Redaktørforeningen, noe Lurås tilfeldigvis ikke var. Dermed ble følgende to setninger fjernet fra PFUs formålsparagraf: «Det samme gjelder frittstående utgivere som ikke er medlem av NP, men som er tilknyttet Vær Varsom-plakaten. Andre medier kan klagebehandles hvis de samtykker til det.» Dette åpnet i praksis åpnet opp for at Resett kunne fortsette som før, i strid med presseetikken. Og samtidig kunne nettstedet da fortsette med å reklamere med, slik det ennå gjør nå i 2021, at «Resett følger Vær Varsom-plakaten, Redaktørplakaten og Resett-plakaten». Uten at Presseforbundet reagerer. Men hva så med Alis PFU-klage, som var sendt inn tre uker før Presseforbundets vedtak? Klagen ble kansellert. Uten begrunnelse fikk vedtaket tilbakevirkende kraft. Det ble bare kort omtalt i Dagbladet at Alis klage «ikke vil bli behandlet». Paradoksalt nok hadde imidlertid PFU så sent som 27. februar 2018 behandlet en klage på Resett, angående omtalen av redaktøren i Oppland Arbeiderblad. Dette var to dager etter at Alis klage ble kjent og tre uker før...

Senter for global og komparativ idéhistorie

Senter for global og komparativ idéhistorie

Dagsarkiv: 5. oktober 2021

Resett, Document & Human Rights Service (HRS): Hjelp til …