I desember 2019 utkom professor Tore Linné Eriksens omfattende og kritikerroste bok Afrika. Fra de første mennesker til i dag (Cappelen Damm). På side 112-113 omtales Dag Herbjørnsruds artikkel «Afrikas ukjente opplysningsfilosofer» (original: «The African Enlightenment«) i en egen boks. Tittelen er: «Er det bare europeere som kan tenke?» Linné Eriksen skriver:
«Den norske idéhistorikeren Dag Herbjørnsrud er internasjonalt kjent for sitt arbeid med å løfte fram filosofi og tenkning fra andre verdensdeler, og har hentet både Zera-Yaqob (1599–1692) og Wilhelm Anton Amo (ca. 1700–1755) fram fra glemselen. Den første av dem var fra Etiopia, mens den andre var fra dagens Ghana.
Zera-Yaqob undersøkte både kristendom i katolske, koptiske og ortodokse utgaver, jødedom,
islam og hinduistisk tro, og konkluderte med at fornuft og kritisk tenkning tilsa at ingen av religionene var sannere og rettere enn andre. Med sin spørrende holdning skiller han seg fra den fordømmelsen av all «vantro» som finnes hos René Descartes, eller hos John Locke som i sitt skrift om toleranse mener at ateisme ikke må tolereres.
Zera-Yaqobs mest kjente vitenskapelige studie, «Undersøkelsen», ble utgitt på norsk i 2016, sammen med et moralfilosofisk skrift fra en av hans elever. Her blir det argumentert for at alle mennesker er like, og at det ikke kan forsvares å kjøpe et annet menneske som det var et dyr. Her skiller hans seg fra europeiske opplysningsfilosofer som Voltaire, John Locke og Immanuel Kant, og legger i tillegg til at menn og kvinner
er likeverdige.
Wilhelm Amo ble tatt til Amsterdam som lite barn, og ble ført videre til hertugen av Braunschweig. Her ble han døpt, og som en av få afrikanere fikk han utdanning og endte opp ved universitetet i Halle. Amo behersket etter hvert hebraisk, gresk, latin, fransk, høytysk og lavtysk, og brukte alltid latin i sine vitenskapelige arbeider. Han skrev blant annet en studie av nordafrikanske («mauriske») bidrag til renessansen, mens hans europeiske kolleger på samme tid hadde vanskelig for å forestille seg
noen sivilisasjon utenfor Europa. Amos doktoravhandling leverte også en juridisk begrunnet
avvisning av slavehold, og i fagdiskusjonen om erkjennelse, bevissthet og kunnskap kritiserte
han Descartes’ bidrag.
Amo fikk høye stillinger ved flere tyske universiteter, deriblant Jena. Men han ble etter hvert utsatt for diskriminering og latterliggjøring, og mistet også sin velgjører. I 1747 vendte han tilbake til sitt hjemsted, der han levde et tilbaketrukket liv.
Etter Ghanas selvstendighet i 1957 tok Kwame Nkrumah, landets president, kontakt med universitetet i Jena. Det førte til at flere av Amos skrifter ble oversatt fra latin til tysk, fransk og engelsk. De danner grunnlag for en lang rekke bøker, artikler, avhandlinger og konferanser, og etter hvert som også filosofihistorien har blitt global, har Amos tenkning fått sin rettmessige plass.
Herbjørnsrud (2018) og Zera-Yaqob og Welde-Hiywet (2016).» (Linne Eriksen 2019, s. 112-113)
Litteraturliste
Herbjørnsrud, Dag (2018), «Afrikas ukjente opplysningsfilosofer». http://afrika.no/artikkel/2018/02/01/afrikanskopplysningstid
Zera-Yaqob og Welde-Hyiwet (2016), Filosofiske tanker av to etiopiske filosofer fra 1600-tallet. Oslo: Vidarforlaget. Oversatt og innledet av Reidulf Molvær. (Link til Vidarforlagets bokside.)
