Holocaustsenteret og IMDi om antisemittisme i Norge: Norske muslimer hater ikke jøder

Siste – 13.12.19: Spaltist Mohamed Abdi i Dagsavisen: «Kampen mot antisemittisme kan ikke tas som en kulturkrig. Kritikken og nyansene som Dag Herbjørnsrud, Hasti Hamidi og Umar Ashraf tok opp i Utrop og Pamir Ehsas i Aftenposten, er viktige å ha med i debatten.»

Siste – 10.12.19: Christopher Bratt, «honorary staff» v University of Kent (UK), går inn i Holocaustsenter-rapport ang antisemittisme: «Ledelsen har lovet meg tilgang til data fra deres 2017-undersøkelse. Jeg kommer derfor til å skrive en fritt tilgjengelig rapport basert på dataene, hvor jeg bruker andre analysemåter enn de som er brukt i HL-rapporten.» Mer: «En nødvendig debatt om HL-rapporten» (Utrop).

Siste – 06.12.19: «Holocaustsenteret mistenkeliggjør norske muslimerDag Herbjørnsrud svarer HL-senteret og Aftenposten: «Norske muslimer er mindre skeptiske til jøder enn nordmenn flest, viser IMDi-rapport. Holocaustsenteret bør nå dementere at muslimer er «smittekilden» til antisemittisme i Norge.»

Oppsummert: I sin månedlige spalte hos den flerkulturelle avisen Utrop har Dag Herbjørnsrud 26. november 2019 publisert den lengre analysen «Rapport fra Holocaust-senteret feilgjengis: Muslimer er ikke mer antisemittiske enn andre nordmenn«. Her kommer det frem at aviser som Aftenposten og tv-kanaler som TV 2 tar feil når de påstår at det er mer «jødehat» blant norske muslimer enn hos andre nordmenn.

Rapportene fra IMDi og Holocaustsenteret viser det motsatte: Enten at norske muslimer er klart mindre skeptiske (11-19 %) til «personer med jødisk tro» enn andre nordmenn (24 %) (IMDI, 2015). Eller at det ikke er noen forskjell mellom norske muslimer og andre når det gjelder antisemittisme (6-7 %) for begge grupper (HL-senteret, 2017).

Herbjørnsruds tekst (oppsum. nedenfor) har medført flere svar. Et utvalg:

1) Christopher Bratt (forsker på fordommer/diskriminering v/ University of Kent: «The social psychology research group at Kent is a leading centre for social psychological research in Europe. The group is comprised of internationally renowned researchers who have established a worldwide reputation for their Research»): «Forskning på avveie – HL-senterets rapport og norske muslimer» (Utrop, 06.12.19): «Så galt kan det gå når oppdragsforskning gjøres med små ressurser og så spres i media med feilaktige konklusjoner.»

Utdrag fra Bratt: «Norske medier velger å fokusere på muslimene, med mange misvisende oppslag. Men dataene til HL-senteret forteller ikke engang at det muslimske utvalget var mer fordomsfullt enn utvalget fra flertallsbefolkningen. Forfatterne bruker tre dimensjoner i målingen av holdninger: forestillinger om jøder som gruppe (det vil si en kognitiv dimensjon, stereotypier), følelser (sympati og antipati) og sosial avstand. Overraskende reduserer de fordommer til kognitive forestillinger om en gruppe, stereotypiene. De gjentar denne definisjonen i sitt tilsvar i Utrop til idéhistoriker Dag Herbjørnsrud.

Deres definisjon står ikke bare i kontrast til faglitteraturen, jeg vil tro den også kommer i konflikt med hvordan folk flest forstår begrepet fordommer (…) Herbjørnsrud har dermed helt rett når han bruker samleindeksen i HL-rapporten for å argumentere for at muslimer i utvalget ikke var mer fordomsfulle overfor jøder enn utvalget fra flertallsbefolkningen var.»

2) Umar Ashraf (skribent) og Hasti Hamidi (org.leder av Salam), «Norske medier og Holocaust-senteret må evne å peke på flere enn muslimene i debatten om antisemittisme i Norge» (Utrop 05.12.19): «Hvorfor er Holocaust-senteret mer bekymret for at 40.000 muslimer gir et svar som fortolkes som antisemittisme enn at over 600.000 nordmenn svarer akkurat det samme?»

3) Kjersti Marie Grinde, «Smittefare ved smitteretorikk» (Utrop 08.12.19): «Retorikk som assosierer mennesker med smitte og skadedyr er uheldig – uansett hvem den måtte være ment å beskrive.»

4) Halvor Finess Tretvoll, «Kulturkrigsbulletin uke 49/2019» (Agenda Magasin 08.12.19.): «Eller blåses problemene i virkeligheten opp, mens det egentlig er en sterk forbindelse mellom fordommer mot både jøder og mot muslimer? Og er det ikke den det gjelder å påtale? Dette har seilt opp som et av de heftigste brennpunktene i det siste – og nå altså også i Norge.»

Oppsum. av Herbjørnsruds tekst 26.11.19 (ang 6/12-tekst, se nedenfor):

Norske muslimer er tydelig mindre skeptiske til jøder enn det andre nordmenn er, viser rapporten «Innvandring og integrering – holdninger og erfaringer blant personer med innvandrerbakgrunn» fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi, 2015). Her har man intervjuet omtrent 1200 personer fra de muslimskdominerte landene Pakistan, Irak, Somalia og Bosnia-Hercegovina.

IMDi skriver i sitt sammendrag:

«Høyest andel skeptiske til jøder, ca. en fjerdedel, finner man blant innvandrere fra Sverige, Polen, Chile, Thailand og Sri Lanka, samt i hele befolkningen. Blant innvandrere fra muslimske land og norskfødte barn av innvandrere, er det færrest som er skeptiske til jøder.»

Mindre skepsis hos muslimer: Mens hele 24 % av nordmenn flest er «skeptisk til personer med jødisk tro», gjelder dette «kun» for 11-19 prosent av innvandrere fra de muslimskdominerte landene Bosnia, Somalia, Pakistan og Irak. Graf: IMDi, 2015.

Utdrag fra Herbjørnsruds tekst «Muslimer er ikke mer antisemittiske enn andre nordmenn» (26.11.19): «Mens hele 24 prosent blant nordmenn flest svarer at de støtter, helt eller delvis, utsagnet «Jeg er skeptisk til personer med jødisk tro», er resultatet følgende for de som kommer fra muslimske land: 11 prosent er skeptiske blant bosnisk-norske, 12 prosent blant de fra Somalia, 13 prosent blant pakistansk-norske og 19 prosent blant de fra Irak.»

I Holocaustsenterets rapport «Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017» er litt over 500 norske muslimer fra Pakistan, Iran, Irak, Somalia, Kosovo og Bosnia spurt. Rapporten viser at norske muslimer står nærmere jøder på den affektive dimensjonen (én av tre dimensjoner) enn befolkningen generelt. Mens kun 14 prosent av kristne/ateistiske nordmenn vil «like det» hvis de får en jødisk nabo, vil hele 22 prosent av norske muslimer like dette (og 63 % vil ikke ha noe imot det).

I sum (på 3 av 3 dimensjoner) skårer imidlertid norske muslimer statistisk likt med andre nordmenn: 93-94 % fra begge grupper er ikke antisemittiske. På s. 53 står det:

«Samleindeksen for de tre typene negative oppfatninger viser beskjedne forskjeller mellom de tre utvalgene. Når indeksen todeles, ligger de ikke-muslimske innvandrerne [fra muslimsk-dominerte land] lavest med bare 2,6 prosent som har høy verdi, sammenlignet med 5,5 prosent i befolkningsutvalget og 6,9 prosent i det muslimske utvalget. Forskjellene mellom befolkningsutvalget, det muslimske utvalget og «andre» er signifikante på 1 prosents nivå, mens resultatet for befolkningsutvalget og det muslimske utvalget ikke er signifikant forskjellig.»

Sympati: Figur 12 viser at norske muslimer scorer «bedre» enn befolkningen når det gjelder «motvilje mot jøder» (den affektive delen av HL-undersøkelsen, dimensjon 3): Blant muslimer har 95,3 % ingen/lav motvilje mot jøder (lav skåre = 0) mens dette gjelder 93,3 % i befolkningen. Av de som skårer høyt (nivå 1-2) er det 4,7 % blant norske muslimer og 6,7 % i befolkningen. Muslimenes lavere score mht «motvilje mot jøder» ser dog ikke ut til å være statistisk signifikant. De som scorer tydeligst best mht lite motvilje mot jøder, er «Andre», som er ikke-muslimske innvandrere fra muslimskdominerte land (for det meste i «det utvidede Midtøsten»).
Figur 13: Dette er Ottar Helleviks utarbeide «samleindeks for antisemittisme» (indeks 4). Den viser at 93-94 % av både norske muslimer og norske kristne/ateister har lav skåre (0-1) når det gjelder antisemittisme. Blant kristne/ateister scorer 5,5 % her høyt, og blant muslimene gjelder dette 6,9 %. Forskjellen på 1,4 % er dog ikke statistisk signifikant – i praksis altså samme nivå på norske muslimer og norske kristne. Gruppen som scorer klart lavest, er innvandrere fra muslimske land som ikke selv er muslimer (for eksempel definerer de seg som kristne, Zarathustra, ateister osv) – med kun 2,6 % med høy score – noe som er signifikant lavere. Ill.: Holocaustsenterets rapport, 2017, s. 53.

Herbjørnsrud kritiserer i teksten prosjektleder Christhard Hoffmann, professor ved Universitetet i Bergen, for å ha skrevet et tendensiøst sammendrag. Det argumenteres for at dette har bidratt til at aviser som Aftenposten-har feilgjengitt hovedfunnene i HL-senterets rapport og ensidig vektlagt at det kun er norske muslimer som har et problem med antisemittisme.

Problemstillingen ble aktualisert da Aftenpostens kommentator Ingeborg Senneset, etter godkjennelse fra politisk redaktør Trine Eilertsen, 13. november publiserte kommentaren «Antisemittisme i muslimske miljøer er et problem. Og det må snakkes om«. For første gang i en norsk avis omtales da norske muslimer som «smittekilde» for antisemittisme i samfunnet: «Skribent Kjetil Rolness mente i Minerva at Kohn burde gått hardere ut mot «smittekilden». Det er riktig at antisemittisme i muslimske miljøer må adresseres.»

Utdrag fra Herbjørnsruds analyse 26.11.19 (uthevinger tilføyd):

Ingress: «Norske muslimer er ikke mer antisemittiske enn resten av befolkningen, viser rapport fra HL-senteret. Likevel påstår norske aviser noe annet. Hovedansvaret ligger hos prosjektleder Christhard Hoffmann, som har skrevet et misvisende sammendrag.»

Hovedtekst: «Resultatet for befolkningsutvalget og det muslimske utvalget er ikke signifikant forskjellig.»

Slik konkluderer professor og statistiker Ottar Hellevik på side 53 i rapporten Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017. Befolkningsundersøkelse og minoritetsstudie. Denne rapporten ble publisert av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) i desember 2017.

Her er seks hovedfunn i rapporten når det gjelder antisemittisme og holdninger til jøder:

* 93–94 prosent av både norske muslimer og norske kristne er ikke antisemittiske (s. 53).

* Det er en mindre andel med antisemittisme blant muslimer fra Iran (0 prosent), Kosovo (0), Afghanistan (1), Marokko (2) og Somalia (4,5) enn blant nordmenn flest (5,5 prosent) (Tabell 55, s. 106).

* Norske muslimer har mindre «motvilje» mot jøder (4,7 %) enn befolkningen generelt (6,7 prosent) (Figur 12, s. 53).

* Norske muslimer flest er mindre antisemittiske nå (andel på 6,9 %) enn hva nordmenn flest var i 2011 (7,8 %) – dette er dog ikke statistisk signifikant mindre.

* Innvandrere fra muslimsk-dominerte land – inkludert da ikke-muslimske innvandrere fra disse landene – har samlet ikke mer skepsis til jøder enn det nordmenn flest har nå i 2017 (5,7 prosent mot 5,5 prosent).

* Forskjellen mellom norske muslimer (6,9 prosent) og den norske befolkningen generelt (5,5 prosent) med høy score på samleindeksen på antisemittisme er «ikke statistisk signifikant» (Figur 13, s. 53). Norske muslimer er altså ikke mer antisemittiske enn norske kristne/sekulære, ifølge HL-rapporten.

Undertegnede korrigerte Aftenpostens Therese Sollien på tilsvarende faktafeil for to år siden – uten at det ble gjort grep for å korrigere feilen.

Problemet, for Aftenposten og dens lesere, er at HL-senterets rapport ikke viser det avisen påstår. Rapporten viser nemlig ikkeat norske muslimer er mer antisemittiske enn andre nordmenn. Hvordan kan da en slik feil oppstå? Én forklaring ligger i at aviser som Aftenposten har egeninteresse av å følge et konfliktnarrativ: Negative oppslag om muslimer skaper langt mer klikk og emosjonelt engasjement enn faktaorienterte saker som ikke spiller på fordommer og stereotypier. Men som vi skal se, kan en forklaring på medienes feilaktige gjengivelse også tilbakeføres til rapportens misvisende sammendrag (s. 7–12), forfattet av prosjektleder Christhard Hoffmann.»

OM IMDi-RAPPORTEN

«Hovedfunnene i HL-senterets rapport burde ikke overraske: Det samme positive bildet med tanke på muslimers forhold til muslimer kommer frem i Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDi) rapport «Innvandring og integrering – holdninger og erfaringer blant personer med innvandrerbakgrunn». Rapporten ble publisert i november 2015 og er signert direktør Geir Barvik. Her kommer det frem at norske innbyggere fra «muslimske land» kommer bedre ut enn nordmenn flest når det gjelder skepsis til jøder:

Mens hele 24 prosent blant nordmenn flest svarer at de støtter, helt eller delvis, utsagnet «Jeg er skeptisk til personer med jødisk tro», er resultatet følgende for de som kommer fra muslimske land: 11 prosent er skeptiske blant bosnisk-norske, 12 prosent blant de fra Somalia, 13 prosent blant pakistansk-norske og 19 prosent blant de fra Irak.»

NB! Tillegg: I sammendraget til IMDI-rapporten fastslås det at muslimer er minst skeptisk til jøder:

«Høyest andel skeptiske til jøder, ca. en fjerdedel, finner man blant innvandrere fra Sverige, Polen, Chile, Thailand og Sri Lanka, samt i hele befolkningen. Blant innvandrere fra muslimske land og norskfødte barn av innvandrere, er det færrest som er skeptiske til jøder. De fleste som er skeptiske til personer med jødisk tro, er også skeptiske til personer med muslimsk tro.» (IMDi-rapport, 2015, s. 7)

OM HISTORIE

«Denne lave andelen blant muslimer med skepsis til jøder – som er noe annet enn skepsis til israelsk politikk mot palestinere– burde ikke overraske: Holocaust og drapet på seks millioner jøder er tross alt noe som kun skjedde i det kristne Europa, ikke i muslimske land. Som en kontrast til utrenskningen av jøder i Europa reddet Marokkos sultan Mohammed V (1909–1961, konge fra 1955) alle landets 250.000 jøder fra Auschwitz under andre verdenskrig. Muhammed V nektet å utlevere Marokkos jøder til de tyske nazistene, noe The Institute for World Jewish Studies har gitt kongefamilien pris for.

Det landet i Europa som reddet flest jøder, var også det eneste muslimskdominerte: Albania. Slik konkluderer The World Holocaust Remembrance Center (Yad Vashem) – Holocaust-minnesmerket opprettet av Israel i Vest-Jerusalem: «Albania, the only European country with a Muslim majority, succeeded in the place where other European nations failed.»

Historisk er det spesielt europeiske kristne som har stått for pogromer og antisemittisme, slik det dokumenteres i det norske standardverket Jødehat. Antisemittismens historie fra antikken til i dag (2005, Eriksen/Harket/Lorenz) Allerede på 380-tallet krevde den sentrale biskopen Ambrosius fra Milano at synagogene skulle brennes. Jødene har i århundrer fått skylden for «ha drept Jesus».»

OM NORGES MEST ANTISEMITTISKE VELGERE

Det er altså nok av grunner til å ta på alvor jødehatet i Norge – spesielt blant såkalte hvite og kristne/agnostiske/sekulære nordmenn. Holocaust-senterets undersøkelse fra desember 2017 viser da også at hele 13 prosent av Fremskrittspartiets velgere har antisemittiske tilbøyeligheter, mot kun 1, 2 og 3 prosent for henholdsvis Venstre-, KrF- og SV-velgere.

FIENDTLIGHET: Grafen viser graden av muslimfiendtlighet (vertikalt) og antisemittisme (horisontalt) i den norske befolkningen, basert på HL-senterets rapport. Velgere fra Frp og H kommer klart høyest på muslimsfiendtlighet. Frp-velgere topper også oversikten med tanke på antisemittisme (gitt at man tar bort MDG-velgere, som det er for få av til på si noe sikkert). 13 % av Frp-velgere er antisemittiske, mot 1-3 % for velgere som stemmer V, KrF og SV. (ILL. Fri Tanke/Even Gran)

OM SAMLEINDEKSEN

Disse samleindeksene i HL-rapporten er utarbeidet av Norges fremste på feltet, professor Ottar Hellevik. Som en avslutning på delkapitlet «2.1. Holdninger til jøder» oppsummerer han de tre indeksene med indeks 4: «Samleindeks for antisemittisme». Denne indeksen inkluderer alle de tre dimensjonene av negative oppfatninger mot jøder. Dette gjelder da alle tre gruppene bestående av «befolkningen generelt» (kristne/ateister osv), norske muslimer og ikke-muslimske innvandrere. Konklusjonen blir da:

«Samleindeksen for de tre typene negative oppfatninger viser beskjedne forskjeller mellom de tre utvalgene. Når indeksen todeles, ligger de ikke-muslimske innvandrerne lavest med bare 2,6 prosent som har høy verdi, sammenlignet med 5,5 prosent i befolkningsutvalget og 6,9 prosent i det muslimske utvalget. Forskjellene mellom befolkningsutvalget, det muslimske utvalget og «andre» er signifikante på 1 prosents nivå, mens resultatet for befolkningsutvalget og det muslimske utvalget ikke er signifikant forskjellig (s. 53, DHs utheving)

Som man da kan se, er det da ingen statistisk forskjell mellom nordmenn flest (kristne/ateister) og norske muslimer når det gjelder antisemittisme.

De eneste som skiller seg statistisk ut, er ikke-muslimske innvandrere fra muslimsk-dominerte land: Disse innvandrerne, de fleste da fra «det utvidede Midtøsten», har under halvparten så mange med antisemittiske tilbøyeligheter som nordmenn flest.

Vi kan også legge merke til at Hellevik undersøker hva som skjer om man tar hensyn til de som ikke besvarte spørsmålene. Det konkluderes da slik, noe som avslutter delkapittel 2.1. om «Holdninger til jøder»:

«Det viser seg at denne endringen har liten betydning for resultatene. Fortsatt ligger muslimutvalget med den nye skåringen bare så vidt (ikke signifikant) over befolkningsutvalget i andelen med høy antisemittisme på samleindeksen, mens utvalget for «andre» ligger signifikant under de to andre» (s. 54).

Hvordan kan så mediedekningen bli så annerledes enn det som står inne i rapporten?

Vi kan legge merke til at Senneset skriver på Facebook-siden til Ervin Kohn: «En av forskerne bak rapporten [min] leste kommentaren i sin helhet før publisering og ga også gode innspill.»

Denne forskeren er nok ikke HL-senterets Cora Alexa Døving. For i Klassekampens kronikk 6. desember 2017 understreket hun at «muslimenes sympati med jøder er på samme nivå som befolkningens. Få uttrykker motvilje, og en betydelig majoritet muslimer er positive til å ha jøder som nabo og venner.»

Dagen før, 05.12.2017, hadde imidlertid prosjektleder Christhard Hoffmann, sammen med Vibeke Moe, en annen type kronikk i Aftenposten. Her er betoningen en helt annen. Ingressen lyder: «For første gang har man en bredt anlagt empirisk studie om antisemittisme blant muslimer.»

I likhet med Senneset bruker Hoffmann her denne ene dimensjonen (den kognitive, med abstrakte spørsmål) som «bevis» på norske muslimers «antisemittisme». Så lanseres en spekulasjon uten begrunnelse:

«Det er rimelig å knytte negative holdninger i det muslimske utvalget til den utbredte antisemittismen som finnes i mange av opprinnelseslandene til disse respondentene.»

Men som vi har sett over, stemmer ikke denne «kulturforklaringen»: Norske muslimer som har flyktet fra det totalitære regimet i Iran, som kuppet makten i 1979, har null (0) prosent antisemittisme. Også muslimer fra Irak, Somalia og Afghanistan har mindreantisemittisme enn kristne/ateistiske nordmenn, viser HL-rapporten.»

HELE TEKSTEN: «Muslimer er ikke mer antisemittiske enn andre nordmenn«

NB! Se ny artikkel under illustrasjonene.

HL-rapporten, 2017
HL-rapporten, 2017
IMDi-rapporten, 2015

Herbjørnsrud oppfølgingstekst 7. desember 2019

Dag Herbjørnsrud: «Holocaustsenteret mistenkeliggjør norske muslimer» (Utrop, 07.12.2019)

Ingress: «Norske muslimer er mindre skeptiske til jøder enn nordmenn flest, viser IMDi-rapport. Holocaustsenteret bør nå dementere at muslimer er «smittekilden» til antisemittisme i Norge, skriver idéhistoriker Dag Herbjørnsrud. «

Utdrag: «Det er altså ingen saklig grunn til å sette disse to gruppene – norske muslimer og resten av befolkningen – opp mot hverandre. Man kan selvfølgelig finne flere svar som «gavner» den ene eller andre gruppen, men i sum har gruppene likt nivå av antisemittisme. Norges kristne, ateister, agnostikere, muslimer og humanister har slik tilsvarende nivå av «problem» med antisemittisme i egne rekker.»

«I min Utrop-tekst kritiseres spesielt prosjektleder Christhard Hoffmann for å ha presentert et skjevt og selektivt bilde av nivået på antisemittisme blant norske muslimer. Dette gjelder i utgangspunktet Hoffmanns sammendrag, men ikke minst hvordan han har fremstått i mediene. I TV 2s dekning fra rapportlanseringen i desember 2017 er det et stort bilde av Hoffmann under den dypt usanne tittelen «Mer jødehat blant muslimer enn blant resten av befolkningen».

I sitt polemiske personangrep «Skivebom fra Herbjørnsrud» (Utrop, 30.11.19) innrømmer Hoffmann, prosjektkoordinator Vibeke Moe og Guri Hjeltnes følgende: «Herbjørnsrud kan ha rett i at denne differensierte tilnærmingen ikke alltid kommer tydelig frem i presseomtaler av undersøkelsen.»

Men her dytter de skylden over på mediene. HL-senteret har dog et selvstendig ansvar for at mediedekningen blir korrekt. Hvorfor ber ikke Hoffmann TV 2 om å rette den usanne tittelen om «mer jødehat»? Mener Hoffmann, Moe og Hjeltnes da at TV 2s tittel er en mindre «skivebom» enn min tekst, siden de til nå har unnlatt å korrigere slike feilaktige anklager mot norske muslimer?»

Avslutningen: «HL-senteret har et stort arbeid foran seg hvis de ønsker å få frem hovedfunnene i rapporten og rette opp det uriktige inntrykket som er gitt i mediene de siste to år. Nylig fikk jusstudent Pamir Ehsas på trykk Aftenposten-kronikken «Antisemittisme er ikke et muslimsk problem», der han som undertegnede så seg nødt til å få betone hovedfunnene angående nivået på antisemittisme blant norske muslimer.

Siden nivået på antisemittisme (samleindeks, s. 53) er det samme hos norske muslimer som hos befolkningen for øvrig, burde det være stort potensial for et samlet løft både mot antisemittisme og muslimfiendtlighet i dette landet. Men da må vi også våge å kalle en spade for en spade. Vi bør ikke feie problemet med antisemittistiske holdninger i Norge (ca. 280.000 blant kristne/ateister/humanister og ca. 14.000 blant muslimer, basert på HL-rapporten) under teppet ved å følge nettkrigernes narrativ om kun å problematisere minoritetene.

Jeg regner med at talspersonene for Senter for Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) fremover kan være positive bidragsytere til en mer opplyst samfunnsdebatt. Velkommen.»

Om Aftenpostens innlegg:

«PS: Aftenpostens politiske redaktør Trine Eilertsen og Aftenpostens kommentator Therese Sollien har skrevet hvert sitt innlegg som et slags forsvar for avisens «smittekilde»-påstander om muslimer. Sistnevntes innlegg har tittelen «Dag Herbjørnsrud tror ikke sekstiåringer kan klare å bruke vold» –noe som indikerer det retoriske og faglige nivået. Innleggene  fra Aftenposten anses tilbakevist med denne teksten samt med den forrige, «Norske muslimer er ikke mer antisemittiske enn andre nordmenn».«

Faksimile: Utrop, 6. desember 2019
SHARE THIS: