Idéhistoriker og SGOKI-grunnlegger Dag Herbjørnsrud forlater Norsk PEN etter høstens angrep fra organisasjonen mot lege og samfunnsdebattant Mina Adampour etter hennes kritikk mot barneboken Sitronlimonaden (Magikon, 2010). Dette kommer frem i Herbjørnsruds månedlige spalte i avisen Utrop, under tittelen «Norsk PEN sviker ytringsfriheten og Mina Adampour» (31.10.2019, utdrag nedenfor).
5 av tekstene Herbjørnsrud viser til i kommentaren:
Mina Adampour: «Vi lar oss ikke kneble» (Dagbl. 25.10.19).
Stavanger Aftenblad, leder: «Enøyd fra Norsk Pen» (Aftenbladet 30.10.19)
Rahaf Allawi: «Ingen syrisk Sitronlimonade» (Dagsavisen 14.10.19)
Ali Watti: «Barneboken ‘Sitronlimonaden’ fremhever stereotypier» (Bergens Tidende, 13.10.19)
Suzanne Kaluza: «Å spørre om en tekst er rasistisk, er ikke sensur» (Dagbl. 26.09.19)
Utdrag fra Herbjørnsruds kommentar:
«Jeg kan ikke være med i en organisasjon som knebler samfunnskritikk. Derfor melder jeg meg nå ut av Norsk PEN.»
«Adampour slår vel å merke ikke nedover, men oppover: mot makten, mot de som bestemmer. Hun har, kort sagt, utfordret selve den norske «meningskorridoren», den norske selvgodheten – majoritetens selvgode blikk på egen fortreffelighet. Hun får frem minoritetenes og de undertryktes opplevelse i et samfunn styrt av majoritetsperspektivets tause makt.
Men slikt koster. Hun er blitt fysisk overfalt og slått ned utenfor eget hjem – slik at hun havnet på sykehus. Det mangeårige styremedlemmet i Kronprinsparets Fond måtte trekke seg fra norsk debatt.
Høyreekstreme filmet henne og ropte hennes navn da hun i fjor vår hadde deltatt på et Per Fugelli-arrangement, som var støttet av Fritt Ord. Da en avis skrev om disse truslene på åpen gate, oppsummerte den hennes situasjon slik:
«Mina ble for fem år siden voldelig angrepet av en mann utenfor leiligheten sin. Det endte med hjernerystelse, kuttskader og brudd. Mina var den gang leder av Ungdom mot rasisme, og angrepet førte til lang tids fravær fra offentligheten. Hun har også opplevd å få drapstrusler, sjikanerende beskrivelser og meldinger som går på hennes eget utseende.»
Drapstruslene gjør at Adampour må gå med voldsalarm. Innsatsen for ytringsfriheten koster. Det gjør den også for Sumaya Jirde Ali. Hun er Norges mest truede skjønnlitterære forfatter, og i år fikk hun Ytringsfrihetsprisen 2018 fra Den norske Forfatterforening. Foreningen så hvordan det uredigerte hatet på nett er blitt et maskineri: «Dette maskineriet truer ytringsfriheten i Norge», står det i prisbegrunnelsen.»
(…)
«Norsk PEN-administrasjonen mener altså at den skal være en overdommer for hvordan norsk skjønnlitteratur skal leses. Men jeg kan ikke være medlem i en organisasjon som oppfører seg som et selektivt meningspoliti.
Jeg kan ikke støtte et umma-lignende vokterråd som forteller alle barn og foreldre i Norge hvordan en barnebok skal leses – det være seg om boken skal, eller ikke skal, leses som stereotypiserende.
Med sine urimelige «sensur-anklager» mot Adampour, og med den feilaktige gjengivelsen av hennes argumenterer, saboterer Norsk PEN-administrasjonen et åpent og liberalt ordskifte. Norsk PEN må tåle kritikk av bøker i skoleverket. Organisasjonens rolle er ikke å beskytte den statlige skolen mot minoriteters fortolkninger av skjønnlitteratur.»
«Man skulle tro at Norsk PEN ville rose Adampour, eller gi henne en pris, når hun tør utfordre den norske statens skolebøker. Istedenfor møtes hun med en kampanje av avsporinger og urettmessige anklager.
Når Norsk PEN-administrasjonen – etter all denne kritikken mot dens egen retorikk – unnlater å beklage overfor Adampour, samt unnlater å se hvordan retorikken svekker organisasjonens renommé, har jeg ikke lenger noe jeg kan bidra med.
Jeg kan ikke være med i en organisasjon som prøver å kneble en samfunnskritiker med usanne påstander. Ei heller kan jeg støtte noen som ikke står opp for enkeltindividets ytringsfrihet og det liberale ordskiftet i Norge.
Derfor melder jeg meg ut av Norsk PEN.»
Hele teksten: https://www.utrop.no/plenum/ytringer/193785/
