Siden 29. januar 2019 har både Resett, Håvard Rem i Dag og Tid og den russiske nettavisen Sputnik omtalt en masteroppgave i historie av Kristoffer Tyssøy Høisæther, «Lite med europeisk overlegenhet å gjøre» Fremstillinger av den islamske verdens og Europas middelalderhistorie i norske lærebøker for grunnskolen og videregående etter Kunnskapsløftet.
Høisæther har hatt professor Svein Ivar Angell som veileder. Oppgaven ble godkjent ved humanistisk fakultet på Universitetet i Bergen våren 2018, og den ligger ute på Bora.uib.no-sidene med en engelsk oppsummering.
I Vårt Land 13. mars kritiserer idéhistoriker Dag Herbjørnsrud, initiativtager til SGOKI og forfatter av Globalkunnskap (2. utg. 2018), oppgaven for dens mangel på metode, kilder og fakta. Utdrag:
«Idéhistoriker Dag Herbjørnsrud avviser at ikke-vestlig historie behandles med silkehansker i skole og akademia.
– Problemet er mer at man ikke tar tak i det ikke-europeiske med arbeidshansker en gang, sier Dag Herbjørnsrud.
Han er idéhistoriker, forfatter og tidligere redaktør i ukeavisen Ny Tid. Nå kommenterer han kritikken mot lærebøkene i historiefaget som Vårt Land omtalte i går. Utgangspunktet er en masteroppgave fra Universitetet i Bergen som hevder at kristne europeere i middelalderen fremstilles som voldelige overgripere, mens den islamske verden fremstilles som tolerant, og ikke behandles med et tilsvarende kritisk blikk.
Men Herbjørnsrud er helt uenig i at den islamske verden behandles med silkehansker.
Eurosentrisk. – Generelt er det en eurosentrisk utvelgelse fra verdenshistorien og en orientalistisk, tendensiøs gjengivelse av verden utenfor Europa/USA. Skolebøkene synes dog å ha blitt mer balanserte de senere år, mens det er blitt mer eurosentrisme på universitetene: Idéhistorie som eget fag er nedlagt, nå kan man kun ta master som del av «europeisk kulturhistorie», sier han.
Den nevnte masteroppgaven er skrevet av Kristoffer Tyssøy Høisæther. Da den ble omtalt i Dag og Tid,kommenterte professor Gjert Vestrheim, som hadde lest oppgaven, at den var «klart skrevet og godt argumentert».
Herbjørnsrud sier derimot dette:
– Jeg stiller meg undrende til at dette kan være en veiledet oppgave ved et norsk universitet. Mesteparten av de hundre sidene er et referat fra en rekke skolebøker, men ingen kildebasert drøfting av de faktiske, historiske forhold. Det mangler begrepsapparat og definisjoner.
Nyanserte. Han mener Høisæther gjennom oppgaven ikke har grunnlag for å konkludere slik han har gjort i mediene.
– Det er svært problematisk når han som kilde viser til Bat Ye’or og min tidligere kollega Halvor Tjønns bok om Muhammed. Og generelt ble jeg positivt overrasket over skolebøkenes nyanser i de historiske fremstillingene, i det minste sammenlignet med denne masteroppgaven, sier Herbjørnsrud.
– Hva vil du gi ham rett i?
– At temaet er interessant. Men da må man gjøre det skikkelig, uten en åpenbar ideologisk agenda. Som han selv skriver: «Det store problemet med å nå en konklusjon om hvordan den islamske verden i middelalderen blir fremstilt, er at boken er så knapp i sin omtale av nettopp dette temaet.»
Korstog. I oppgaven argumenterer Høisæther for at det er en dobbeltstandard i måten middelalderhistorien om Europa og den islamske verden fortelles på. Han mener det er ulike fortellingstradisjoner som gjør seg gjeldende, at den islamske verden fremstilles mer romantisk, mens det fremheves langt mer av problematiske historiske hendelser, kritikk og fordømmelse når det gjelder vestlig historie.
I Vårt Land i går sa han at dette blant annet hadde sammenheng med orientalismedebatten, som hadde medført at historien ble behandlet ulikt.
Vekk fra verden. Herbjørnsrud ser annerledes på saken:
– Høisæther forholder seg ikke til at historien faktisk ikke var den samme overalt. Man kan ikke finne opp overgrep hos muslimer for å veie opp for europeiske staters erobring av Amerika. Arabere dro ikke på korstog til London, påpeker han.
Som sakprosaforfatter har Herbjørnsrud blant annet gitt ut boken Blanke Løgner, skitne sannheter. Han mener her å ha påvist den motsatte tendensen av hva Høisæther beskriver når det gjelder ex.phil-pensumet: Snarere har det skjedd en dreining mot Europa og «vekk fra resten av verden» på universitetsnivå. I følge Herbjørnsrud begynte dette på 1980-tallet. Noe forklares med en dominerende interesse blant 68-erne for Marx og Hegel. Men det handler også om økonomiske føringer, mener han, og viser til at EU og Forskningsrådet gir store midler til de som forsker på Europa.
– Dermed må Menighetsfakultetet og det private Institutt for filologi ta over undervisningen av viktige språk som klassisk arabisk, sanskrit og sumerisk.
– Førsteamanuensis i idéhistorie, Line Cecilie Engh, sier hun og kollegene «må avlære» studentene en del forestillinger om den mørke kristne middelalderen. Du er selv idéhistoriker. Hva måtte du «avlæres» da du begynte å studere?
– Vel, det jeg gjør nå, er å måtte avlære de eurosentriske studentene som kommer ut fra Enghs institutt, sier Herbjørnsrud som er intitiativager til det private Senter for global og komparativ idéhistorie.
