Samene som bygde Norge: Snøfrid, Balto, Bær og Renberg

Samiske Snøfrid var stammor til den norske kongerekken. Samiske Balto gikk først over Grønlandsisen. Samene ga Sondre Norheim skikunsten. Og Norges samiske utvandrere ga verden julenissen og reinsdyrene. Samenes nasjonaldag er også Norges nasjonaldag.

AV DAG HERBJØRNSRUD

Idéhistoriker. Forfatter av Globalkunnskap (2016, 2. utg. 2018), dag@sgoki.org 

Hovedbilde: 1) Samiske Snøfrid og Hårfagre 2) Elsa Laula Renberg 3) Samuel Balto og Ole Ravna 4) Same peker vei også for julenissen.

NB! Dette er en utvidet versjon av teksten på Dagbladets Ideer-sider 5. februar 2019:

På overflaten vil Samenes nasjonaldag i morgen, 6. februar, fortone seg som «Lyckliga gatan»:

Dronning Sonja og kronprins Haakon tropper nemlig da opp i Oslo Rådhus for å feire det første samiske landsmøtet i Trondheim på denne dag i 1917. Mens Oslo kommune vil i år for første gang heise det samiske flagget på selveste Rådhusplassen, et flagg skapt av den samiske kunstneren Astrid Båhl fra Troms/Romsa.

Og i morgen vil også verdens første statue av en samisk kvinne, Elsa Laula Renberg (1877–1931), avdukes i Vefsn kommune, i Nordland fylke. Renberg tok initiativ til verdens første sameforening, noe som la grunnlaget for Samenes nasjonaldag (Sámi álbmotbeaivi) i Sverige, Finland, Russland og Norge.

SAMLEREN: Elsa Laula Renberg skrev i 1904 pamfletten «Overfor liv eller død». 6. februar 1917 fikk hun istand det første grenseoverskridende samiske møtet i Trondheim. Nå avdukes hennes statue i Vefsn. Foto: SVT

Samtidig fronter «Stjernekamp»-vinner Ella Marie Hætta Isaksen den nyeste utgaven av bladet KK. Mens en av Melodi Grand Prix-favorittene er gruppa KEiiNO, som stiller med samisk rap.

Alt ligger altså til rette for at det norske storsamfunnet igjen skal sole seg i glansen av sin egen fortreffelige behandling av landets urfolk.

Men foran årets feiring har de mange skyggesidene kommet tydelig frem. Symbolske éndagshendelser skjuler nemlig ofte dypere, strukturell undertrykkelse. Som i 1980, da Mattis Hætta og Sverre Kjelsberg vant Melodi Grand Prix med «Sámiid ædnan» (Samisk jord) – rett etter at den vanvittige oppdemmingen av Altaelva ble vedtatt av Stortinget.

I 2019 står samene overfor den største trusselen på fire tiår:

Fredag kom Norges første dom for samehets. Salten tingrett dømte en mann i 50-årene til 18 dagers betinget fengsel (link til dom) for hatefulle ytringer på Facebook-siden til en avis. Den som måtte anmelde, var samiske Hans Petersen, som ellers har fått henlagt 19 av sine 20 anmeldelser til politiet. Dermed ble det første gang at en norsk domstol behandlet den utbredte hetsen mot samene. Noe av det mest skremmende er at samehatet, som mannen ble dømt for, er dagligdags i det offentlige rom.

Nettroll er ikke det eneste problemet. Det står ikke bra til med forståelsen av det samiske hos Norges lovgivende og dømmende statsmakt heller.

Rett før jul vedtok Høyesterett – med dissens 4 mot 1 – å overprøve tingretten og lagmannsretten: Landets øverste dommere påla dermed den unge reindriftssamen og familiefaren Jovsset Ánte Sara å slakte mesteparten av reinflokken sin. Han skal kun få lov til å ha 75 reinsdyr, noe som i praksis er å nedlegge driften (link til dom).

Utrolig nok ser Høyesterett bort fra nyere vitenskap. Dommen påstår at reinen medfører overbeite. Men professor Tor A. Benjaminsen, landets fremste på feltet, har påvist at en slik forestilling ikke stemmer. Snarere har det blitt mer lav på viddene siden 1998, tross flere reinsdyr, men slikt ser Høyesterett bort fra.

Problemet stikker også dypere enn dommere med begrenset naturvitenskapelig bakgrunn. Benjaminsen viser hvordan Norsk institutt for naturforskning (NINA) synes å tilpasse sine utsagn etter hva den norske staten ønsker, i strid med datagrunnlaget: «NINA-forskernes problem er tilsynelatende at de er fanget i en prefabrikkert konklusjon om at det er for mange rein,» skrev Benjaminsen i Nordlys siste uke. Man får lett inntrykk av at det dreier seg om manipulasjon av forskningsdata, noe som rammer samer.

En sameskeptisk innstilling viser seg også hos stortingsflertallet. Etter dommen i Høyesterett klaget Sara saken inn for FNs menneskerettighetskomité. Han ba Stortinget om å utsette slaktingen til FN har fått sagt sitt. Men Stortingsflertallet vil ikke vente på FN-organet. De vedtok å støtte slaktekravet. I sum er saken ikke til å tro.

Alvorlig er også den omstridte utbyggingen av et enormt vindkraftanlegg på Storheia på Fosen-halvøya i Trøndelag, midt i et samisk beiteområde. Olje- og energidepartementet har gitt konsesjon til utbyggingen, men det er fremdeles pågående rettsprosesser. I oktober klaget 21 reindriftsutøvere i Fosen reinbeitedistrikt/Fovsen Njaarke vindkraftutbyggingen inn for FNs rasediskrimineringskomité (CERD).

Rett før jul ba CERD om at Norge stanser anleggsarbeidene til de har fått behandlet saken, men dette nekter Regjeringen. Istedenfor ber Norge FN-komiteen om å trekke tilbake sin anmodning. Samenes rettigheter står fremdeles lavest på rangstigen.

Det er noe symbolsk ved at den som skal legge ned krans på Laula Renbergs grav i morgen, er en ordfører som støtter utbyggingen av det omstridte Øyfjellet vindkraftverk ved Mosjøen – også dét midt i et samisk reindriftsområde.

Og typisk nok har man i Norge, etter 115 år, ennå ikke oversatt Renbergs sentrale pamflett «Foran liv eller død» («Inför lif eller död», 1904) til norsk. Selv om hennes tekst synes mer aktuell nå enn da den kom ut.

Hva er årsaken til den konsekvente nedvurderingen av samer og det samiske i det norske storsamfunnet? Én årsak kan ligge i at politikere, myndighetspersoner og folk flest paradoksalt nok ikke kjenner norsk kultur godt nok.

For hvis man leser Snorres kongesagaer, kan man oppdage at han konsekvent gir samene en sentral rolle – også i sør-Norge: Snorre forteller at samiske Snøfrid ble Harald Hårfagres favorittkone. De møttes på Tofte gård ved Dovrefjell i Oppland, og det var hun som fødte ham fire sønner. Snøfrid ble slik stammoren til den norske kongerekken, ifølge Snorre. Samene blir hos Snorre sentrale også under slagene på Svolder og Stiklestad.

MØTET: I 2008 utga Posten dette frimerket, som viser hvordan samiske Snøfrid gir mjød til Harald Hårfagre. I bakgrunnen hennes far, Svåse, som hadde fått lov til å sette opp gammen ved kongsgården Tofte i Gudbrandsdalen da Håfagre feiret jul der. Ifølge Snorre ble Hårfagre helt fortapt i vakre Snøfrid.

Samene var også viktige da Fridtjof Nansen krysset Grønlandsisen i 1888. Nansen plukket ut to samer til å være med: Samuel Balto (1861–1921) og Ole Ravna

(1841–1906). Begge var med på grunn av sin dyktighet. Det var faktisk Balto som først oppdaget kysten av vest-Grønland etter halvannen måneds ferd i isødet, selv om Nansen får æren i dag. Og allerede året etter hadde Balto skrevet den første boken om ekspedisjonen, Min reise fra Sameland til Grønland – en bok Nansen så baserte seg på i bestselgeren På ski over Grønland (1890). Der fastslår Nansen at «i Norge har samene først innført skiene», og han viser til at samene innførte skikken med å bruke to staver.

I boken Tamreindrifta i Setesdalsheiane (2017) beskriver Kjell Bitustøyl samenes reindrift helt ned til Setesdalen i Aust-Agder. Og han har i Årsskrift for Telemark Historielag (2008) sannsynliggjort hvordan samiske vidjebindinger, hælstropp og innsvingede ski ble overført til telemarkingen Sondre Norheim, som ser ut til å ha møtt samer fra Hardangervidda like ved hjembygda Morgedal.

Samene har nemlig vært med på å bygge opp Norge i over tusen år. Og de har bidratt til den kanskje beste norgesreklamen noensinne, spesielt dersom den norske julenissen ikke hadde vært lagt til Drøbak i Akershus, men til Sameland (Sápmi):

Fra slutten av 1890-tallet bisto Amerika-fareren Samuel Balto, han som krysset Grønlandsisen med Nansen, USAs myndigheter med å importere norske reinsdyr til Nord-Amerika. Årsaken var at spesielt inuittene i Alaska var utsultet etter de siste tiårenes rovdrift. Forfatter Ørnulf Vorren har påvist at det var over 350.000 rein i USA på begynnelsen av 1920-tallet, og med dem mange utvandrede norske samer.

En av dem var Anders Bær fra Kautokeino, som samarbeidet med norskættede Carl Lomen. Han startet på 1920-tallet store show i USA med den nye ideen om å koble julenissen opp mot reinsdyr, samer og inuitter. Hundretusenvis samlet seg for å oppleve Santa Claus-showene med samer og de importerte reinsdyrene. Slik ble den moderne julenissemytologien skapt – med god hjelp fra Coca-Colas nissetegning, utført av svenskættede Haddon Sundblom i 1931.

FORSIDEN: Oppslag i den ærverdige avisen The Pittsburgh Press 4. desember 1927: Over 100.000 mennesker møtte opp i Pennsylvania for å oppleve julenissen med norsk-samiske reinsdyr og inuitter. Det omtales som den største folkeforsamlingen i byens historie. I avisen står det at den lokale moskeen ga penger for at byens funksjonshemmede barn skulle få oppleve begivenheten. Faksimile/kilde: TPP/Dag Herbjørnsrud
SANTA PÅ SYKEHUS: For å promotere salg av reinsdyrpels og -kjøtt, begynte Lomen-brødrene en aktiv PR-kampanje på 1920-tallet med å koble julenissen, reinsdyr og samer overfor USAs befolkning. Her besøker de, med reinsdyr og julenisse, barn på et sykehus i Alaska – brødrene selv er iført forsøksvise samiske klær. Foto: https://digitalcollections.lib.washington.edu/digital/collection/alaskawcanada/id/6293/rec/1

Foran den samiske nasjonaldagen 2019 synes følgende klart:

Vi trenger en ny, samlende idé om det samiske i Norge. Dagens forestillinger er ikke bærekraftige, men konfliktskapende.

*** NB! Les mer om samenes rolle i norske historie i Dag Herbjørnsruds bok Globalkunnskap (2016). Se mer info på SGOKIs sider, her. ***

FORSIDE: Øverst på førstesiden av Dagbladet 05.02.2019 ble det henvist til Ideer-teksten om «Samene som bygde Norge».

SHARE THIS: