Ny rasismeartikkel i Store norske leksikon: Omskrevet etter debatt

Etter to ukers debatt ble artikkelen om rasisme i Store norske leksikon helt omskrevet 20. desember 2018.

Endringene er i samsvar med det idéhistoriker Dag Herbjørnsrud etterlyste i sin tekst 5. desember 2018, «‘Rasisme’ er omdefinert i Store norske leksikon»

Oppslag i Dagsavisen lørdag 6. desember 2019: «Ny rasisme-artikkel med Benjamin-drapet»

Ingress: «Etter omfattende debatt har Store norske leksikon byttet ut sin omstridte rasisme-artikkel.»

Utdrag:

«- Jeg er glad for at Store norske leksikon har fått på plass en ny og god artikkel om rasisme. Den som nå slår opp på rasisme i Store norske, blir møtt med statuen av Benjamin Hermansen, som ble drept av nynazister på Holmlia. Det er viktig for å forstå hvilken trussel rasistisk hat utgjør i Norge, sier Dag Herbjørnsrud, idéhistoriker og forfatter.

Han startet en omfattende debatt da han i desember gikk ut med hard kritikk av Store norske leksikons oppslagsartikkel om  rasisme (se egen faktaramme).

«I Store Norske Leksikons fremstilling blir rasisme noe som i Norge kun fantes før andre verdenskrig», skrev Herbjørnsrud i kritikken av Store norske-artikkelen, som har vært i bruk siden 2003.

20. desember publiserte Store norske leksikon en ny artikkel om rasisme-begrepet. Den nye artikkelen har oppslagsbilder av en graffiti med «Hold Norge rent» på et asylmottak, og minnestatuen over 15-årige Benjamin Hermansen på Holmlia.

– Debatten gjorde at jeg fikk opp farten, sier Torgeir Skorgen, førsteamanuensis i tysk litteratur ved Universitetet i Bergen.

Medforfattere oppført på den nye oppslagsartikkelen er Ingunn Ikdahl, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, og Mikkel Berg Nordlie, professor, historiker ved Oslo Met. Nordlie er også fagansvarlig og bidragsyter til Store norske leksikon. 19. desember var Mikkel Berg Nordlie inne med omfattende endringer og kritiske bemerkninger til den opprinnelige artikkelen, som fremkommer av oppslagsartikkelens endringshistorikk.

– I kjølvannet av debatten så jeg gjennom rasisme-artikkelen på ny. Jeg så at teksten inneholdt formuleringer som kunne leses som om biologiske raser finnes, sier Mikkel Berg Nordlie.

– Jeg leverte et endringsforslag som hadde til mål å være tydeligere når det gjaldt ideen om «biologiske raser» og fenomenet strukturell rasisme, og som påpekte rasismen mot samer på hjemmebane. Samtidig var andre forfattere i sluttfasen av en helt ny rasismeartikkel. En del av endringsforslagene mine ble tatt inn i den nye rasismeartikkelen, som kom på plass neste dag, sier Nordlie.

– I den opprinnelige artikkelen kom rasismen i Norges historie og samtid ikke kom godt nok fram. Eksemplene på rasisme var i stor grad historiske og fra andre land. Det er viktig at leksikon ikke risikerer å gi en feilaktig forståelse av at rasisme er noe tilbakelagt eller noe som skjer andre steder. Rasisme er en del av vår norske historie og en del av dagens norske samfunn, sier Berg Nordlie, som forsker på samisk historie.

«Å påpeke at det finnes raser og at det er forskjeller mellom dem, er ikke rasisme», uttalte Aksel Braanen Sterri til Dagsavisen i debatten rundt rasisme-artikkelen:

– Han tar feil. Biologiske raser finnes ikke, sier Nordlie.

– Sterri har jo sin ytringsfrihet til å påstå det, men det kan ikke stå i Store Norske Leksikon. Det kan heller ikke stå i Store norske leksikon at det finnes mennesker på Mars.»

OVERSIKTEN OVER HELE MEDIEDEBATTEN: KLIKK HER

Utvalgte artikler:

Rasismedebatt om Store norske leksikon: Intervju med Dag Herbjørnsrud, Dagsavisen 06.07.2018

Forfatteren reagerer på rasismeendringer: Intervju med Torgeir Skorgen, Dagsavisen 07.12.18

– Grovt overtramp fra Store norske: Intervju med Sindre Bangstad, Dagsavisen 11.12.18

Usant og uredelig fra Erik Bolstad: Dag Herbjørnsrud, Dagsavisen/Nye Meninger, 13.12.18

«Store norske leksikon burde takke Dag Herbjørnsrud for kritikken»: Heidi Stakset, lektor, Dagsavisen 19.12.18

Rasebegrepet må avskiltes. «Troen på «menneskeraser» kan ikke begrunnes med biologiske fakta.» Torgeir Skorgen og Jarl Giske, Dagbladet 20.12.2018

Å leke retorisk gjemsel bak privilegiene sine: Sonia Muñoz Llort, UiO, Maddam 03.01.2019 (mer under bildet under)

FAKSIMILE: Dagsavisen lørdag 6. januar 2019.

Store norske leksikon:

Utdrag fra rasismeartikkelens versjon 27, innsendt av medforfatter Mikkel Berg-Nordlie 19.12.2018:

«Dette er fortsatt på ingen måte perfekt. Men det er bedre enn det som stod. Den kan ikke stå som den stod, heller ikke mens man venter på en større revisjon fra opprinnelig forfatter. Jeg har søkt å løse noen grunnleggende problemer: (a) formuleringer som gjør det mulig å lese teksten som at biologiske raser er en faktisk eksisterende ting; (b) et noe rigid skille mellom ulike typer rasisme som ikke er helt uproblematisk i og med at innholdet i begrepet rasisme er i endring og det ikke finnes noen så snever enighet om hvordan rasisme skal forstås – har forsøkt å operere med en bred definisjon, og unnlater å gjøre noe forsøk på detaljert analyse av ulike typer rasisme; (c) eksotifisering av rasisme – jeg har dratt inn noen viktige eksempler fra Norden, i en artikkel som hadde en tendens til å fokusere på rasisme andre steder, spesielt har jeg understreket rasistiske holdninger til samer og hvordan svenskers og nordmenns «raseforskning» på samer faktisk var en pioneraktivitet i den vitenskapelige» rasismen; (d) noe mer fokus på strukturell rasisme, som er et for viktig tema i dagens tema til å avfeies med formuleringer av typen «noen mener».»

Fra Dagsavisen

Dette er «Rasisme»-debatten:

* Store norske leksikons oppslagsartikkel om begrepet rasisme har vært omdiskutert den siste måneden
* Debatten startet da idéhistoriker og forfatter Dag Herbjørnsrud 5. desember publiserte en omfattende gjennomgang av rasisme-artikkelen.
* Artikkelen «legger til grunn at mennesker faktisk har en ‘rasetilhørighet’, noe som mangler belegg i forskning», skrev Herbjørnsrud.
* Herbjørnsrud kritiserte blant annet en serie endringer gjort av daværende leksikonredaktør Aksel Braanen Sterri i 2014, i den opprinnelige artikkelen fra 2003.
* Sterri og Store norske leksikon innrømmet at endringene var utenfor myndigheten til en leksikonredaktør.
* Artikkelforfatter Torgeir Skorgen, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, påpekte at han ikke var informert om endringene, som svekket formuleringene i hans artikkel.
* Herbjørnsruds kritikk avfødte en omfattende debatt på sosiale medier og en rekke saker og innlegg i Dagsavisen og andre medier.

SHARE THIS: