Mediedekningen: Debatten om rasismeartikkelen i Store norske leksikon

Her er mediedekningen av debatten om rasismeartikkelen i Store norske leksikon, fra 5. desember 2018 til d.d.. Nederst: Skjermbilder fra sosiale medier.

NB! 20. desember 2018 ble rasismeartikkelen i Store norske leksikon (SNL) omskrevet, siste endring gjort 29.12.18. De oppførte medforfatterne er nå Torgeir Skorgen, Ingunn Ikdahl og Mikkel Berg-Nordlie (1982-1988: Axel Sommerfelt. 1988-98: Sommerfelt og Sigurd Skirbekk. 1998-2003: Skirbekk. 2003-2016: Skorgen. 13.06.2016-19.12.18: Skorgen og Aksel Braanen Sterri, som gjorde endringer i 2014). Idéhistoriker Dag Herbjørnsrud har rost og anbefalt den nye

teksten i en FB-post, der bl.a. følgende utdrag fra den nye rasismedefinisjonen trekkes frem:

  • «Ideen om menneskeraser har heller ingen støtte i moderne biologi.»

    Faksimile: Store norske leksikons rasismeartikkel, f.o.m. 20.12.2018
  • «Drapet på den norsk-afrikanske 15-åringen Benjamin Hermansen på Holmlia i Oslo den 26. januar 2001, var for eksempel motivert av slike forestillinger, som er typisk for det som kan kalles den klassiske rasismen.»
  • «I Norge ble særlig samer, romer, romanifolk og jøder rammet av rasistisk lovgivning og fornorskningspolitikk fra begynnelsen av 1900-tallet og helt fram til 1980-tallet.»
  • «I Norge og Sverige ble rasistisk tankegods anvendt mot samene, som ble omtalt som et folkeslag kulturelt og genetisk underlegent de «germanske» nordmennene og svenskene.»
  • «Fremstillinger av muslimer generelt som en trussel mot majoritetssamfunnet og som del av en verdensomspennende konspirasjon for å oversvømme de europeiske befolkningene og ta kontroll over deres land, kultur og politikk (den såkalte Eurabia-teorien) var også medvirkende til terroranslaget mot Utøya den 22. juli 2011.»
  • «Mange norske muslimer blir eksempelvis spurt om å ta avstand fra islamistisk terror, selv om de aldri har ytret sympatier for slik vold. Dette kan sies å være en «mykere» form for rasisme ifølge Rattansi. Et eksempel på «hard rasisme» kan være at adopterte nordmenn opplever å ikke bli regnet som norske.»

NB! Oppslag i Dagsavisen lørdag 6. januar 2019: Ny rasismeartikkel med Benjamin-drapet

«- Jeg er glad for at Store norske leksikon har fått på plass en ny og god artikkel om rasisme. Den som nå slår opp på rasisme i Store norske, blir møtt med statuen av Benjamin Hermansen, som ble drept av nynazister på Holmlia. Det er viktig for å forstå hvilken trussel rasistisk hat utgjør i Norge, sier Dag Herbjørnsrud, idéhistoriker og forfatter.»

««Å påpeke at det finnes raser og at det er forskjeller mellom dem, er ikke rasisme», uttalte Aksel Braanen Sterri til Dagsavisen i debatten rundt rasisme-artikkelen:

– Han tar feil. Biologiske raser finnes ikke, sier Nordlie. – Sterri har jo sin ytringsfrihet til å påstå det, men det kan ikke stå i Store Norske Leksikon. Det kan heller ikke stå i Store norske leksikon at det finnes mennesker på Mars.»

Mediedebatten:

Reaksjonene har vært mange etter at idéhistoriker Dag Herbjørnsrud onsdag 05.12.2018 publiserte teksten «‘Rasisme’ er omdefinert i Store norske leksikon» på nettsidene til Antirasistisk senter (ARS).

Ingressen til Herbjørnsrud lyder: «I det skjulte er definisjonen endret: Igjen omtales «rasetilhørighet» og «biologiske forskjeller» mellom «separerte» menneskegrupper.» Fra introduksjonen til teksten:

«Våren 2014 begynte statsviteren Aksel Braanen Sterri, senere stipendiat i filosofi, gradvise å endre oppslagsartikkelen i retning av teksten som hadde blitt forkastet ti år tidligere. Det har medført at det nå eksempelvis brukes en så problematisk formulering som dette i rasismeartikkelen: «Det er heller ikke vanlig å tilskrive mennesker mindre verdi på grunn av deres rasetilhørighet.» Denne formuleringen legger til grunn at mennesker faktisk har en «rasetilhørighet», noe som mangler belegg i forskning.»

På morgenen 7. desember takket Herbjørnsrud ja til et tilbud fra avisen Utrop om å flytte teksten fra ARS  og over til deres nettsider, der teksten nå ligger.

I løpet av mediedebatten er det blitt avklart at det vil komme en ny artikkel om rasisme i leksikonet etter at statsviter Aksel Braanen Sterri i 2014, uten å varsle de fagansvarlige, gikk inn og gjorde større endringer i førsteamanuensis Torgeir Skorgens rasismeartikkel. Den nye artikkelen vil bli skrevet av Skorgen, som også fikk oppdraget i 2003 etter at sosiolog Sigurd Skirbekk ble fjernet som artikkelforfatter grunnet debatten i kjølvannet av Stian Bromarks og Herbjørnsruds bok Blanke løgner, skitne sannheter (2002).

NB! Faktainfo: De siste par tiårs forskning har fastslått at «raser» ikke finnes. 

  • British Encyclopedia: «modern researchers have concluded that the concept of race has no biological validity.»
  • Uttalelse fra ASHG, Nord-Amerikas forening for genetikere (mennesket), 01.11.2018: «race itself is a social construct.«
  • Harvard University Press i sin presentasjon av professor Robert Sussmans, Washington Univ., standardverk The Myth of Race (2014): «Biological races do not exist—and never have. This view is shared by all scientists who study variation in human populations.»

Nedenfor er et utvalg av medieoppslagene og debatten etter publiseringen 05.12.18:

Dagsavisen: Rasismedebatt om Store norske leksikon (06.12.18)

«- Artikkelen slik den står nå, åpner for at rasetenkningen kan ha et reelt innhold likevel, mener Herbjørnsrud…

– Et leksikon bør ikke være en debattarena, der en omstridt samfunnsdebattant som Sterri får uttrykk for sine meninger og sitt verdenssyn. Store norske leksikon er for viktig til det, sier Herbjørnsrud

Kjetil Rolness: – Konspirasjonsteori (Dagsavisen 06.12.)

Sterri hos Antirasistisk.no: Rot om rasisme (05.12.)

«Herbjørnsrud har rett i én ting, og det er at jeg i min rolle som redaktør, fra 2013 til 2015, gjorde substansielle endringer i artikkelen om rasisme og at det formelt sett var uheldig. Store norske leksikons policy er at det er fagansvarlige som skal skrive og stå for substansielle endringer av tekstene, mens redaktørene står for språk og form. Gitt at jeg gjorde substansielle endringer skulle jeg også vært ført opp som forfatter på et tidligere tidspunkt.»

«Spør du meg, synes jeg artikkelen fortjener en real overhaling. Den er ikke så god som en leksikonartikkel om et så viktig tema fortjener. Det var også grunnen til at jeg satte i gang to parallelle prosesser i min tid som redaktør. Først å lete etter en kompetent skribent som kunne skrive en ny artikkel. Jeg landet på Tony Sandset, som nå er postdoktor ved UiO. Etter mye om og men viste det seg at han dessverre hadde for mye å gjøre på det tidspunktet. Artikkelen fikk dermed ikke sin nødvendige overhaling. Samtidig forsøkte jeg å gjøre noen endringer som skulle gjøre artikkelen enklere tilgjengelig, mer presis og mer leksikalsk. Det er det siste jeg nå får kritikk for.»

Erik Bolstad, sjefredaktør for SNL: Rasismeartikkelen i Store norske leksikon (Antirasistisk.no, 05.12.)

«Artiklene i SNL skrives av fagpersoner, og det er ikke vanlig at redaktørene gjør så betydelige endringer i en artikkel om et faglig krevende emne som daværende redaktør Aksel Braanen Sterri gjorde i denne artikkelen i 2014. Artikkelen burde den gangen vært revidert av en fagspesialist heller enn av en av redaktørene.

Det er for øvrig lenge siden vi kontaktet artikkelforfatter Torgeir Skorgen og inviterte ham til å revidere artikkelen det her gjelder. Skorgen har ikke rukket å levere på grunn av andre oppgaver. Han opplyser nå at han snart har et utkast ferdig.»

Erik Bolstad, sjefredaktør for SNL: Uredelig fra Herbjørnsrud (Nye Meninger, 06.12.)

Mohamed Abdi, Morgenbladet-spaltist: Rasismen er tilbake i norsk offentlighet (Transitmag, 06.12.)

«FN-komiteen som overvåker rasediskrimineringskonvensjonen (CERD) har for vane å stille norske myndigheter betimelige, men tøffe spørsmål. Først og fremst fordi de har satt seg inn i den norske situasjonen som følge av at organisasjoner som Antirasistisk Senter, OMOD og mange flere har gitt dem en grundig rapport. Det arbeidet organisasjoner og sivilsamfunnet gjør er ikke bare underfinansiert, men får også sjeldent skryt.

Samtidig som dette skjer i Genève så pågår det i Norge tre viktige debatter om rasisme:

Det ene som ble startet av Dag Herbjørnsrud handler primært om hvor viktig det er å definere rasisme på en presis og faglig måte i det som er landets viktigste leksikon, Store norske leksikon, som brukes av blant annet skoleelever (den oppvoksende generasjon). Fordi å vite hva rasisme er, det er første steg til å gjøre noe mot det. Dette forutsetter blant annet at man forstår og anerkjenner at pseudo-vitenskapelige tilnærminger som ble forkastet lenge siden er problematiske.»

NRK: Splid om rasismedefinisjonen i Store norske leksikon (Dagsnytt 18, 06.12., 38:50)

Aksel Braanen Sterri og Dag Herbjørnsrud i debatt på D18.

Morgenbladet: «- De burde ha et bedre system enn meg» (07.12.)

«Midt i debatten»-intervju med Herbjørnsrud: «Dag Herbjørnsrud har sjekket endringer i Store norske leksikons artikkel om rasisme for andre gang. Nå er han lei.»

– Jeg oppdaget en del av endringene i 2016, og varslet, før jeg tok det opp med Store norske leksikon på Twitter i august, men ble da avvist. Noe av problemet er at begrepet «rasetilhørighet» gjeninnføres, noe som kan gi inntrykk av at det finnes raser. En del er det samme som jeg kritiserte den tidligere artikkelforfatter Sigurd Skirbekk for i hans artikkel fra 1998–2002. Etter at jeg møtte Skirbekk i Dagsnytt 18, konkluderte leksikonets sjefredaktør med at de ville skifte ut artikkelen hans.

– Tror du det blir den samme prosessen om igjen?

– Jeg synes ikke et leksikon bør være avhengig av min kritikk eller av Dagsnytt 18. De burde ha et bedre system enn meg, jeg rekker ikke over alt der ute. Det tok jo fire år fra artikkelen ble publisert i 1998, til jeg oppdaget den i 2002, og det var tok tilfeldigvis fire år denne gangen også.

Dagsavisen: Forfatteren reagerer på rasismeendringer (07.12.)

«- Jeg har aldri vært i kontakt med Sterri. Jeg fikk ikke vite om disse endringene da de skjedde. Da kunne jeg gitt respons og bidratt. Artikkelen var da ti år gammel og det var naturlig å revidere den. Det er en redaktørs oppgave. Men når tendensen i artikkelen forandres, burde jeg vært konsultert. At det gjøres såpass store endringer i noe jeg har skrevet uten at jeg er involvert, har jeg ikke opplevd før, sier Skorgen.

– Jeg ble klar over tendensen i endringene først når jeg leste Herbjørnsruds artikkel. Det mest bekymringsfulle er at endringene har en tendens til å relativisere tanken om at menneskeraser er kulturelt skapte.»

Herbjørnsrud «har også rett i at man i Sterris revisjon kan oppfatte en viss tendens i retning av å relativisere rasetroen og å bagatellisere rasisme som en fortsatt aktuell utfordring i det norske samfunnet i dag», kommenterer Skorgen. «Sterri har således, uten å konsultere meg, gjort enkelte endringer som svekker eller relativerer mine opprinnelige formuleringer om at begrepet om menneskeraser ikke har noe grunnlag i moderne biologisk forskning og at det i stedet er en moderne kulturell og politisk oppfinnelse», skriver Skorgen.

«Min beskrivelse av Det tredje rikets raselover som et ’grotesk’ utslag av ideologisk rasisme modifiseres av Sterri til bare å være ‘alvorlig’. Videre relativeres min påpekning av at diskriminering av minoriteter i mer anonymiserte former, som utestengning fra arbeids- og boligmarkedet, manglende tilrettelegging av utdanningstilbud eller gjennomsnittlig dårligere levekår, utgjør eksempler på såkalt strukturell rasisme», skriver Skorgen.»

Rune Berglund Steen på Antirasistisk.no: Beklagelse (07.12., ca kl. 14.30)

«Etter å ha tenkt meg om, og lest en del kritikk, er jeg enig i at tilnærmingen og tonen i teksten var for personlig.»

«Først og fremst vil jeg derfor beklage overfor Sterri at jeg ikke gjorde min jobb bedre her. Jeg vil også gjøre det klart at Sterri selvsagt ikke fortjener å få rasismeanklager slengt mot seg, slik jeg forstår han har opplevd etter at artikkelen ble publisert. Slike anklager tar jeg tydelig avstand fra.»

Dagsavisen: Utrop-redaktør: – Underlig beklagelse fra Antirasistisk senter (08.12.)

«Redaktør Majoran Vivekananthan har tilbudt artikkelforfatter Dag Herbjørnsrud å overta saken for publisering på nettavisen Utrop.no. Han reagerer på Antirasistisk senters snuoperasjon:

– Jeg synes det er underlig at Antirasistisk senter beklager. Artikkelen er innenfor vanlig samfunnsdebatt, og jeg mener at Herbjørnsrud i hovedsak argumenterer godt, kommenterer Majoran Vivekananthan til Dagsavisen. Utrop er en uavhengig nett- og papiravis  for minoritetsspørsmål, opprettet i 2001 …

– Jeg forstår godt at Herbjørnsrud vil flytte teksten til Utrop. Antirasistisk senter er en organisasjon, ikke et medium. De forstår seg ikke helt på hvor grensene for slike debatter går, mener Vivekananthan.»

Utrop: Utrop-redaktør forsvarer artikkelpublisering (12.12.)

«Slik forsvarer Utrops redaktør Majoran Vivekananthan publiseringen: – Fakta som Herbjørnsrud presenterer i artikkelen er ikke bestridt, derimot har Sterri innrømmet og beklaget feil. Så går diskusjonen på hvilke motiver Sterri har hatt.

Redaktøren mener dette er en diskusjon som bør foregå i redaktør-redigerte medier og ikke noe som bør ties ihjel.

– Derfor bestemte Utrop for å publisere artikkelen til Herbjørnsrud i Utrop, sier han videre.»

Dagsavisen: – Rasisme-debatten har skremt meg (10.12.)

«- Jeg er blitt beskyldt for rasisme. Det er ubehagelig. Debatten har skremt meg, sier Aksel Braanen Sterri.»

«Den tradisjonelle rasismeforståelsen er at man mener det finnes raser, og at noen raser er bedre enn andre. Å påpeke at det finnes raser og at det er forskjeller mellom dem, er ikke rasisme. Det kan ikke være sånn at strategien til den antirasistiske bevegelsen skal være å benekte fakta. Finnes det gruppeforskjeller, skal man da benekte sannheten? Og er forskere som forteller sannheten dermed rasister?»

Dagsavisen: Rasisme-debatten: – Grovt overtramp fra Store norske (11.12.)

Sindre Bangstad, forsker ved KIFO og medforfatter, med Cora Aleksa Døving, av Hva er rasisme (2015):

«Det er prisverdig at Sterri tar selvkritikk på å ha agert utilbørlig som leksikonredaktør. Men i Dagsavisen gir han klart uttrykk for at han tror det eksisterer biologiske raser. Her er Sterri inne i dypt problematisk terreng, sier Bangstad.»

«- Det er vanskelig å tolke dette på en annen måte enn at Sterri har hatt en agenda om å gjeninnføre et biologisk rasebegrep som oppslagsartikkelens forfatter Torgeir Skorgen tok klar avstand fra i 2003, sier Bangstad.»

«Bangstad, som også er styremedlem i Antirasistisk senter, skriver at «Braanen Sterri har endret Skorgens tekst på en slik måte at det skal fremstå som vitenskapelig plausibelt at det eksisterer ‘raser’ i en biologisk forstand». I kronikken viser han til flere vitenskapelige standardtekster som avviser rasebegrepet, og advarerer mot konsekvensene av å åpne for rasetenkning:

– Det går ingen rett linje fra biologisk rasetenkning til de grove menneskelige overgrepene i europeisk historie. Men sammenhengen er likevel entydig. At Sterri hevder sine synspunkter er betenkelig fordi vi vet hvilken rolle intellektuelle eliter spilte i å legitimere og utbre rasetenkning i glansperioden til den såkalt «vitenskapelige rasismen»  1850-1945. Det påhviler intellektuelle et spesielt ansvar for å se hvor grensen går, sier Bangstad.»

«- Det som har skjedd er dypt beklagelig. For at Store norske skal ha tillit blant fagfolk og publikum er det avgjørende at tekstforfatterne har kontroll med sine egne artikler, og at Store norske respekterer tekstforfatternes integritet. SNL må kunne garantere at dette ikke vil skje igjen. Og hvordan kan vi vite at dette ikke har skjedd i andre artikler? spør Bangstad.»

Sindre Bangstad: «Forskningsetisk overtramp i Store norske leksikon» (Nye Meninger, 11.12.)

«Herbjørnsrud har også i hovedsak rett i de deler av kritikken mot Braanen Sterri som handler om de substansielle endringer av Skorgens tekst som Braanen Sterri har utført: Herunder at Braanen Sterri har endret Skorgens tekst på en slik måte at det skal fremstå som vitenskapelig plausibelt at det eksisterer ‘raser’ i en biologisk forstand (et syn Skorgen i sin originaltekst avviser); at det skal fremstå som om strukturell rasisme er noe «noen» mener, snarere enn et av de viktigste forskningsanalytiske perspektivene på rasisme og diskriminering siste tredve år; og at rasisme i «god» norsk ånd henvises til «andre tider og andre steder.»

«Det siste utspillet fra Braanen Sterri i Dagsavisen synes imidlertid til fulle å bekrefte inntrykket mange av oss hadde allerede i utgangspunktet, nemlig at hans utilbørlige endringer av Skorgens tekst faktisk handler om å re-introdusere et uvitenskapelig og biologisk ‘rase’-begrep i Store Norske Leksikon.

For nå heter det plutselig fra Braanen Sterris side at «å påpeke at det finnes raser og at det er forskjeller mellom dem, er ikke rasisme» og om den antirasistiske bevegelsen på dette punkt er «å benekte fakta». Hvilke «fakta» som ligger til grunn for Braanen Sterris påstander her blir vi dessverre ikke fortalt, og det blir heller ikke gitt noen litteraturhenvisninger til støtte for påstandene som man kunne etterprøve.»

«Som norske historikere som Torgeir Skorgen og Jon Røyne Kyllingstad  for lengst har påvist er historien om «rasetenkningen» også en mørk og tragisk del av norsk historie. Å påpeke dette er ikke det samme som å anklage Braanen Sterri eller noen andre for å være «rasist». Det haster å få på plass en oppdatert og revidert tekst om rasisme skrevet av en langt mer faglig og tematisk kompetent bidragsyter enn Aksel Braanen Sterri i Store Norske Leksikon.»

2014-2018-definisjonen: Slik så begynnelsen på rasismeartikkelen ut fra 28.10.2014 til og med 19.12.2018. Ill: SNL.no
ENDRINGEN 20.12.2018: Rett før jul 2018, etter 15 dager med offentlig debatt, ble rasismeartikkelen i Store norske leksikon omskrevet. Alt av Sterris endringer i 2014 er fjernet. Ny info og nye bilder er lagt til. Forfattere av artikkelen er Torgeir Skorgen, Ingunn Ikdahl og Mikkel Berg-Nordlie. Ill.: SNL.no

Erik Bolstad, sjefred. i SNL: Usaklige angrep hindrer debatten (Nye Meninger, 12.12.)

«Herbjørnsruds overdrivelser og usaklige angrep bidrar til mistro og hindrer en god debatt, og bryter samtidig ned tillit både til SNL og Herbjørnsrud. Herbjørnsruds ordbruk er en direkte årsak til de truslene, grove personangrepene og rasistanklagene som både Sterri og jeg har mottatt.»

Dag Herbjørnsrud: Usant og uredelig fra Erik Bolstad (Nye Meninger, 13.12.)

«Store norske leksikon har den siste uka bedrevet en uredelig og villedende kampanje mot kritikken av oppslagsverkets nye definisjon av rasismeBak leksikonendringen står statsviteren Aksel Braanen Sterri, som senest lørdag skrev på Facebook-siden til Kjetil Rolness: ”Herbjørnsrud mener at det å påpeke at det er IQ-forskjeller mellom hvite og svarte er rasisme.”

Sterri tar øyensynlig til orde for at det er IQ-forskjeller mellom hvite og svarte. Dette ligner på det som ellers kalles ”raserealisme” eller ”raseteorier”.

Han uttalte så til Dagsavisen tirsdag: ”Å påpeke at det finnes raser og at det er forskjeller mellom dem, er ikke rasisme.” Sterris utsagn er i strid med all moderne vitenskap, som fastslår at det ikke gir mening snakke om raser, slik Sindre Bangstad understreker i sin kritikk av Store norske leksikons grove overtramp.

Sterri gjorde sine endringer i rasismeartikkelen i skjul i 2014, uten at artikkelforfatter og førsteamanuensis Torgeir Skorgen ble opplyst om dette. Han unnlot også å opplyse om endringene da han ble konfrontert av meg, våren 2015, på sin støtte til den omstridte raseteoretikeren Sigurd Skirbekk.

Først etter at jeg sendte en mail til Skorgen i mai 2016, oppførte leksikonet Sterri som medforfatter i juni. Men leksikonets sjefredaktør Erik Bolstad, tidligere NRK-journalist, tar ikke avstand fra Sterris utsagn om raser og IQ. Ei heller ser han problemet med at Sterri i 2014 innførte begrepene «rasetilhørighet» og «biologiske forskjeller» mellom «separerte» menneskegrupper i eget leksikon …

Men hva velger Bolstad og Store norske leksikon å gjøre? Jo, istedenfor å forholde seg til min tekst, og mine sitatgodkjente uttalelser, finner Bolstad opp sitater fra meg. Under tittelen ”Uredelig fra Herbjørnsrud” påstår Bolstad: ”Store norske leksikon «bagatelliserer Hitler», hevder Dag Herbjørnsrud i Dagsavisen.”

Dette er en usann og uredelig gjengivelse, noe jeg har påpekt tidligere. Bolstad henviser nemlig kun til andres gjengivelser, ikke til mine sitater.

I min tekst viser jeg hvordan Sterri fjernet ordet ”grotesk” om Hitlers Nürnberglover av 1935 og erstattet begrepet med det langt mildere ”alvorlig”. Skorgen beskriver endringen slik: ”Min beskrivelse av Det tredje rikets raselover som et ’grotesk’ utslag av ideologisk rasisme modifiseres av Sterri til bare å være ‘alvorlig’.”

min tekst formuleres det slik: ”Hitlers Nürnberglover og påfølgende masseutryddelse av seks millioner jøder er noe langt mer enn «alvorlig» – hvis ikke, tømmes begrepet for mening. Dette var en forbrytelse mot menneskeheten, og det angår oss alle. Vi har fra før nok av grupperinger som prøver å bagatellisere Hitlers rasisme. Vi trenger ikke et statsfinansiert leksikon i tillegg.”

Hvis Bolstad reagerer mer på mine formuleringer enn på Sterris uttalelser om ”raser”, IQ og påståtte forskjeller mellom svarte og hvite – har jeg ikke tillit til Bolstad som redaktør av Store norske leksikon. Da jeg brukte sterkere retorikk i 2002, tok daværende sjefredaktør Petter Henriksen anklagene på alvor. Han prøvde ikke vri debatten over på avistitler, men hadde fokus på hva som sto i leksikonet. Sterri har kun klart å vise til to sårende twittermeldinger som min tekst har medført. Med sitt siste innlegg, har også Bolstad begynt å spille krenket offer for å slippe debatt om egen tekst.

De som først og fremst trenger en beklagelse for det Bolstad har stått ansvarlig for siden ansettelsen i 2015, er norske skoleelever og leksikonbrukere. Det første Bolstad kan gjøre, er å informere leserne av rasismeartikkelen om at en ny definisjon er under utarbeidelse. Leksikonets brukere trenger handling nå, ikke mer rot, usanne påstander og falske stråmenn.»

Endringslogg: Slik endret Sterri rasismeartikkelen til Skorgen 28.10.2014. Grønn tekst: Det Sterri legger til. Rød tekst: Det Sterri sletter. Fra SNL.no

Sterri i Dagbladet: «Rasespørsmålet» (papir, 15.12.)

Det er ikke rasistisk å påpeke at mennesker er ulike (nett, 15.12.)

«Genetisk forskning vil presentere oss for ubehagelige sannheter.»

«Det er gode grunner til å unngå ordet «rase», men det betyr ikke at det behøver å være rasisme eller pseudovitenskap å gruppere mennesker genetisk. Vi finner nemlig genetisk variasjon mellom mennesker etter hvor våre forfedre kommer fra. Det skyldes at våre forfedre bodde fraskilt i over 40 000 år, noe som ga evolusjonen tid til å gjøre oss ulike, selv om vi selvfølgelig er mye likere enn vi er ulike. En av våre fremste biologer, Glenn-Peter Sætre, mener dette viser at menneskeraser finnes. Å KALLE GRUPPERINGENE raser er imidlertid problematisk, noe Sætre anerkjenner.»

«VI MÅ IMIDLERTID også forberede oss på at forskningen kan komme fram til funn som vil kunne forsterke fordommer. Som Harvard-genetiker David Reich påpeker i en artikkel i New York Times, vil vi trolig finne gruppeforskjeller i atferd og egenskaper, siden gener ikke er jevnt fordelt mellom grupper. Det kan blåse nytt liv i debatter om forskjeller i intelligens mellom grupper.»

«GENETISKE FORSKJELLER GJØR nemlig ikke behovet for å bli kvitt forskjellsbehandlingen i samfunnet vårt mindre prekært. Det er ikke hvem våre forfedre er, men hvordan vi ser ut og hva vi heter, som avgjør om vi får leie den leiligheten eller får den jobben.
Noen ganger er forskjellsbehandlingen utslag av direkte diskriminering på bakgrunn av hudfarge. Det er imidlertid ikke den eneste barrieren mennesker med en annen hudfarge eller kulturbakgrunn møter i samfunnet. Fordommer, noen ganger ubevisste, preferanser for dem som likner på oss, kulturforskjeller og uintenderte virkninger av politikk, er andre. »

«SLIKE BARRIERER MÅ vi bli kvitt. I sum kan de til og med ha verre konsekvenser enn direkte diskriminering. Jeg er imidlertid ikke sikker på om det er lurt å kalle disse barrierene for indirekte og strukturell rasisme, slik noen gjør. Det gjør riktignok at vi får hjelp av et mektig ord til å sette fingeren på et samfunnsproblem. Ulempen er at det, på grunn av begrepets historiske bagasje, vil kunne skape mer motstand og mindre forståelse.»

Nils August Andresen, red.: «Når det liberale sentrum blir rasister» (Minerva, 16.12.)

Ingress: «Aksel Braanen Sterri er beskyldt for medvirkning til rasisme etter endringer i en leksikonartikkel om rasisme.»

«Herbjørnsrud kalte ikke Sterri direkte for rasist, men det etterlatte inntrykk av artikkelen er at Sterri i beste fall støttet opp under rasisters agenda. I kjølvannet av Herbjørnsruds artikkel gav andre debattanter tilknyttet antirasistiske organisasjoner på sosiale medier uttrykk for det samme: At Sterri fremmer rasistisk tankegods.»

«Før vi går videre, er det nødvendig å fastslå at endringene Sterri gjorde i SNL-artikkelen, ikke burde være spesielt kontroversielle, ikke innebærer noe ideologisk kupp, ikke gjeninnfører rasebegrepet, og ikke bør settes i forbindelse med grove menneskelige overgrep.»

«Skorgen mener at økonomisk ulikhet mellom folkegrupper i seg selv innebærer rasediskriminering – det fremgår av hans opprinnelige SNL-artikkel, og han gjentar standpunktet overfor Dagsavisen nå. Skorgen har rett i at mange rasismeforskere opererer med et begrep om institusjonell eller strukturell rasisme, og ser økonomisk ulikhet mellom raser i lys av dette. Dette gjelder spesielt dem som jobber med et land som USA – som har en lang historie med slaveri, segregasjon og andre former for institusjonalisert rasisme – og ulike koloniale og postkoloniale kontekster.

Et leksikon vil normalt likevel være forsiktig med å opphøye et av mange ståsteder blant forskere til en entydig sannhet. Hadde han sagt at en historie med ulike former for diskriminering og ekskludering i mange tilfeller bidrar til økonomisk ulikhet, ville et stort flertall av forskere på feltet nok kunne vært enige. Men noen faglig konsensus om Skorgens ståsted – at ulikhet er diskriminering – finnes rett og slett ikke.»

«Gitt at man, som meg, mener et leksikon nettopp ikke bør være ideologisk og normativt, men i stedet bør oppsummere status på faglige debatter, var Skorgens artikkel igjen ikke fyllestgjørende. En lengre tekst ville kanskje kunnet se ut som artikkelen om på engelsk Wikipedia, der de ulike synene presenteres og kontekstualiseres. At Sterri valgte å utvide artikkelen med et i seg selv faglig ukontroversielt tillegg, burde igjen ikke være mer kontroversielt enn den opprinnelige formuleringen.»

«Saken er at genetikere og evolusjonsbiologer som argumenterer mot rasekonseptet i biologi – og ikke bare ordet og dets konnotasjoner – i stor grad gjør det på metodologisk og empirisk grunnlag. Og – basert på det jeg som legmann har klart å sette meg inn – har de også gode kort på hånden. En nylig faglig formulering av argumentet mot å kategorisere mennesker i biologiske raser eller naturlige clustere kan leses. Disse argumentene er imidlertid av en art som i teorien er åpen for motsatt konklusjon; for at andre eller nye data kunne gi en annen konklusjon; eller for at enkelte populasjoner mer meningsfullt kan plasseres i ikke-kontinuerlige klassifiseringer.

For egen del mener jeg – om enn som legmann – at rasekonseptet ikke fremstår som en biologisk godt begrunnet klassifisering av forskjeller mellom menneskelige populasjoner; og at både begrepet og deler av forskningstradisjonen har en problematisk historie. Men hvis uenighet om metoder og empiri reduseres til et moralsk spørsmål, blir det umulig for både fagfolk og legfolk å forstå feltet. Hvis en legmann som Aksel Braanen Sterri sees som suspekt fordi han ikke selv fordømmer for eksempel David Reich eller Glenn-Peter Sætre som rasistiske, er vi på ville veier.»

Rune Berglund Steen, ARS: Å gjenintrodusere rasebegrepet er noe av det siste vi trenger (Nye Meninger, 17.12.)

«I forbindelse med debatten om artikkelen om rasisme i Store norske leksikon har Aksel Braanen Sterri uttalt til Dagsavisen at det visstnok finnes «raser», og at det er forskjeller mellom disse. Spesielt i sosiale medier har det deretter oppstått en debatt om hvordan man skal kategorisere det som finnes av genetisk variasjon mellom mennesker. For ordens skyld vil jeg innledningsvis gjøre klart at det følgende er generelle betraktninger, og ikke ment å betegne noen av dem som har deltatt i debatten.»

Rune Berglund Steen, ARS: Individer, ikke «raser» (Dagbladet, 17.12.)

«Begrepet «rase» er nødvendigvis uløselig forbundet med den falske forestillingen om skarpe skiller mellom ulike grupper av mennesker, med betydning for hvordan man bør betrakte og behandle hverandre.

Begrepet bør derfor forbeholdes historiske beskrivelser av gamle tiders fordommer og tilhørende utnyttelse, overgrep og ufattelig lidelse.»

«Den største trusselen er selvsagt hvor kort veien ofte er over i det direkte skadelige. Pseudovitenskapen kommer fort inn når det eksempelvis blir snakk om differensiering av IQ, noe den amerikanske forfatteren Charles Murray er et naturlig referansepunkt for. Murray slutter direkte fra etnisitet til IQ-forskjeller, og derfra igjen til politikk. Han anser eksempelvis at man bør være varsom med innvandring fra Afrika, intet mindre. Det er, etter enhver meningsfull standard, rasistisk.»

Heidi Stakset, lektor: – Han har gradvis vridd meningen i en annen ideologisk retning (Uniforum, 19.12.)

«Når vi ser hvordan forfatter og idehistoriker Herbjørnsrud går inn i teksten på en faglig, etterrettelig måte, forstår vi hvor resistent de ansvarlige er overfor enhver kritikk.»

«Ved å endre teksten har han [Sterri] gradvis vridd meningen i en annen ideologisk retning, og dette kommer tydelig fram i Herbjørnsruds grundige redegjørelse. Det er viktig å understreke at ideologien ikke framstår i sin rene form, men som komponenter i enkelte beskrivelser og problematiske begreper.»

«Videre ser vi at stipendiaten ved UIO søker å underbygge rasisme som et vitenskapelig argument i debatter på sosiale medier. På Herbjørnsruds vegg skriver han: «Herbjørnsrud har vist seg livredd for den vitenskapelige konsensus om biologiske gruppeforskjeller og den vitenskapelige konsensus om IQ-forskjeller mellom selv-identifiserte svarte og hvite i USA.»»

«Med noen få ord har Aksel B. Sterri tydeliggjort rasedimensjonen, og det er mer enn en tilfeldig detalj.  Han innlemmer rasebegrepet i sitt vokabular i 3. avsnitt og gjør det familiært: «Det er heller ikke vanlig å tilskrive mennesker mindre verdi på grunn av rasetilhørighet» (SNL) Når konseptet «rase» brukes som subjekt, settes det i anførsel, mens begrepet «rasetilhørighet» er uten. Begge begrepene har sterke rasistiske konnotasjoner og er ideologisk funderte og konstruerte, og konsekvensen av en slik begrepsbruk kan være fatale.  Det er viktig at SNL finner et språk og en tenkning som ikke er bærer av denne ideologien.»

«Det er derfor et problem når leder for Anti-Rasistisk Senter, Rune Berglund Steen, går ut offentlig og beklager overfor Sterri at de hadde trykket Herbjørnsruds kritiske innlegg på sin vegg: «Først og fremst vil jeg derfor beklage overfor Sterri at jeg ikke gjorde min jobb bedre her. Jeg vil også gjøre det klart at Sterri selvsagt ikke fortjener å få rasismeanklager slengt mot seg, slik jeg forstår han har opplevd etter at artikkelen ble publisert.» https://antirasistisk.no/beklagelse/»  Beklagelsen til Berglund Steen sier åpenbart noe mer: Den underkjenner det faglige og grundige arbeidet til Dag Herbjørnsrud, mens den anerkjenner den uverdige karisma som preger SNLs håndtering. Det er altså en motsetning mellom det de sier og det de gjør.  Det ble endog hevdet at Herbjørnsrud «snakket med utestemme», og det er å legge debatten på et usaklig nivå. (Utestemme? Befinner man seg i barnehagen?) Den økte tilstrømmingen rundt Herbjørnsrud, viser at han ikke lenger kan ignoreres, og hans kritiske årvåkenhet har ført til at den opprinnelige forfatter, Torgeir Skorgen, faktisk skal skrive artikkelen om igjen.»

«Erik Bolstad, sjefredaktør i SNL, ristet på hodet og kalte Dag Herbjørnsruds redegjørelse for «vranglesning», og «rene misforståelser» i sin siste kronikk i Dagsavisen. Bolstad burde heller takke Herbjørnsrud for kritikken, for vi bør stille krav til kvalitative tekster i vårt nasjonale leksikon som våre elever benytter i skolearbeidet. Det nasjonale verket har i historien vært del av et opplysningsprosjekt, og vi bør ha tiltro til leksikon som kilde. Bolstad selv uttalte følgende da han ble ansatt: «Store norske leksikon er en fantastisk nettjeneste med et viktig samfunnsoppdrag» Jeg anbefaler at SNL bruker to forfattere og litt mer innsats for å sikre kvaliteten.»

Heidi Stakset, lektor: Mange bekker små blir en stor å (Dagsavisen 19.12.)

Ingress: «Store norske leksikon burde takke Dag Herbjørnsrud for kritikken.»

Torgeir Skorgen, forfatter av Rasenes oppfinnelse (2002), UiB og Jarl Giske, professor i biologi, UiB: Rasebegrepet må avskiltes (Dagbladet 20.12.18)

Ingress: «Troen på «menneskeraser» kan ikke begrunnes med biologiske fakta.»

«Filosofistipendiat og tidligere leksikonredaktør Aksel Braanen Sterri forsøker i Dagbladet 15. desember å ta avstand fra rasebegrepet og samtidig tåkelegge kritikken mot hans tidligere uttalelser. Å hevde at det finnes «biologiske forskjeller mellom mennesker som har bodd separert i lengre tider» er ikke spesielt oppsiktsvekkende. Men i Dagsavisen fem dager tidligere uttrykker han seg i klartekst: «Å påpeke at det finnes raser og at det er forskjeller mellom dem, er ikke rasisme. Det kan ikke være sånn at strategien til den antirasistiske bevegelsen skal være å benekte fakta.»

Men hvilke fakta er det som egentlig skal bevise påstanden om at det finnes forskjellige raser innen menneskearten? Det fins biologisk variasjon i vår art både innenfor og på tvers av befolkninger. Men det antropologiske rasebegrepet forutsetter tradisjonelt ikke bare forskjeller; det forutsetter at det finnes sett av fysiske kjennetegn som arves uendret fra generasjon til generasjon.

Historisk sett har disse også blitt koblet til indre egenskaper som moral og intellekt. Sterri leverer ikke et eneste argument fra ny biologisk forskning som gir grunnlag for å hevde at rasebegrepet skulle ha blitt en spesielt relevant eller nødvendig kategori. I stedet velger Sterri denne gangen å framstille seg som et misforstått offer som tar avstand fra rasebegrepet men som nå er bekymret for at biologene kan komme til å rehabilitere det.»

Det er det ingen grunn til. For det første er ikke rase et formelt begrep innenfor moderne biologisk klassifisering. Om dyr brukes begrepet «underarter», og disse er i praksis reproduktivt isolert fra hverandre. Antropologer og samfunnsforskere har nok brukt rase i en annen betydning enn biologer har gjort, og her er nok ikke genetisk isolasjon et avgjørende poeng. Men da skal ikke Sterri eller andre ta biologien til inntekt for begrepet.»

«Troen på «menneskeraser» kan således ikke begrunnes med biologiske ‘fakta’, slik Sterri hevder i Dagsavisen. ‘Menneskeraser’ har aldri poppet opp av seg selv gjennom verdinøytral naturvitenskapelig forskning. Forskning på forskjeller mellom ‘menneskeraser’ har alltid forutsatt og vil alltid forutsette at noen på forhånd definerer de ulike gruppene det skal forskes på og hvordan og hvorfor de skal inndeles. Dette forutsetter at noen har makt og interesse av å dele mennesket inn i slike grupper og betegne disse som ‘raser’, noe som aldri kan bli en etisk eller politisk nøytral handling.

Fra begynnelsen av 1800-tallet til begynnelsen av 1980-tallet var tanken om menneskeraser et omdreiningspunkt i europeisk selvforståelse, vitenskap og politikk, og europeerne plasserte seg selv med største selvfølge i sentrum som den fullkomne ‘rasen’ og de andre ‘rasene’ som mangelkategorier. Dette kunne i sin tur legitimere kolonialisme, slaveri, folkemord, diskriminering og fornorskningspolitikk.»

Den enkelte reduseres gjennom rasebegrepet til sine påståtte gruppeegenskaper, hvor man bedømmes for det gruppen er, og ikke for det personen gjør. I dag har vi både historisk og biologisk innsikt nok til å avskilte rasebegrepet om mennesker og plassere det på historiens skraphaug. »

Intervju med Erik Bolstad, sjefred. i SNL (Khrono 30.12.18)

«Til Khrono sier Bolstad om diskusjonen: — I denne saken er 90 prosent av endringene Sterri har gjort helt vanlige redaktøroppgaver. Så er det noen av endringene som har gått utenfor redaktørens oppgaver, men totalt sett anser jeg kritikken som så uberettiget at jeg vet ikke hvor jeg skal starte engang. Jeg klarer virkelig ikke å se det Herbjørnsrud leser inn i teksten i artikkelen.»

Sonia Muñoz Llort, institutt for spesialpedagogikk, UiO: Å leke retorisk gjemsel bak privilegiene sine (Maddam.no, 03.01.2019)

«Rett før nyttårsklokkene klang i fjor, sparket debatten om rasismebegrepet i gang. I første omgang startet av diskursanalysen rundt rasismebegrepet i Store norske leksikon gjennomført av Dag Herbjørnsrud, samtidig som det i Oslo ble gjennomført hele tre motdemonstrasjoner mot rasistiske organisasjoner utenfor Stortinget. Motdemonstrasjonene mot rasisme var store nok til å vise at det finnes et flertall av mennesker som avskyr fremmedfiendtlighet og rasisme. Det som var direkte skremmende har vært debatten som fortsatte og fremdeles pågår rundt begrepet rasisme, hovedsaklig blant mannlige intellektuelle i avisene og i sosiale medier.»

«Det har vært skremmende å se nivået på debatten, først og fremst fordi det har vist hvor stor grad av ubevissthet vi fortsatt finner blant enkelte. De har, i sine selvopplevde «privilegerte» posisjoner i samfunnet, en uvane med å ta seg til rette, relativisere og leke med ord som rasisme. De har testet ordets grense, lekt med retorikken, slettet den historiske konteksten hvor ordet ble funnet opp ved begynnelsen av kapitalismen og kolonialismen, ignorert sammenhengen mellom ordet og konsekvensene av dens klassifisering i hverdagen. Når de har blitt gjort oppmerksomme gang på gang på deres privilegerte posisjoner til å kunne diskutere ordet uten å leve med konsekvensene i hverdagen, har disse store, sårede egoer gått i forsvar. Men de tier ikke stille.

Det er også skremmende å være vitne til at mange mennesker med privilegerte stemmer bruker sine posisjoner til å forsøke å utøve definisjonsmakt overfor andre menneskers liv, ved å diskutere rasismen som om det bare skulle være et ord. Ord er makt, ord danner tankegrunnlaget for våre barn som må være basert på medmenneskelighet fordi de danner tanker og verdier hos fremtidige generasjoner. Dette vet de veldig godt, nettopp for at at rasebiologi ble oppfunnet for å kunne rettferdiggjøre at afrikanere og urfolk både i Europa og i andre kontinenter ble gjort til slaver og forsøkt utryddet. Grunnlaget for rasismen var å sikre at noen hvite menn kunne tjene seg rike på andres arbeid, og for å ikke få dårlig samvittighet fant de på å si at mennesker med mørk hudfarge var mindre intelligente og dermed kunne de brukes som maskiner som kunne kontrolleres med vold.»

«Som Hasti Hamidi skrev i sin kronikk «Rasisme» hvor hun helt glimrende påpeker; «Jeg har ikke råd til at det (rasisme) normaliseres, verken blant folk flest eller blant myndighetene. For dem handler det om meninger og holdninger. For meg, min familie og mine venner, handler det om levd liv. Og de av oss som lever med rasismen, forstår den så godt allerede. Mine strategier krever aktiv handling fra allierte.»

Derfor ønsker jeg igjen å dele noen av stemmene som faktisk setter skapet på plass i denne debatten. Det er de stemmene som teller, det er stemmene til våre naboer, det er stemmene til våre medarbeidere, stemmene til våre venner. Før og under denne debatten har det kommet mange gode innlegg og innspill fra kvinner som kjemper daglig for å få bukt med rasisme. Haddy Jammeh skrev godt hennes opplevelser siden barndommen i hennes debattinnlegg «Skriver om hverdagsrasismen: – Vi er mennesker vi også. Akkurat som du. Vi har drømmer, ambisjoner, stolthet, og mål», hvor hun forteller; «Akkurat som meg, er vi alle vokst opp på Holmlia. Vi hadde den beste typisk norske barndommen. Det er først i voksen alder vi skjønner at vi egentlig ikke hadde rett på den. Vi er jo ikke nordmenn. Vi er flyktninger og innvandrere.»»

ENDRING AV RASISMEARTIKKELEN I SNL 20.12.2018:

  • Den ny rasismeartikkelen i Store norske leksikon (signert Skorgen, Ikdahl og Berg-Nordlie) kan leses her.

Introduksjon til rasismeartikkelen: «Rasisme er i smal betydning oppfatninger, holdninger eller handlinger som deler mennesker inn i påståtte «raser» hvor noen hevdes å være mer verdifulle enn andre. I dag brukes begrepet rasisme også i vid betydning om flere former for etnisk diskriminering som ikke nødvendigvis bygger på forestillingen om «menneskeraser», men som også skjer på basis av andre kjennetegn som nasjonalitet, utseende, kultur eller religion.

Rasisme kommer til uttrykk både i ekstreme ideologier og vold og i mer hverdagslige holdninger og handlinger der folk diskrimineres på grunn av sin etniske bakgrunn. Felles for de ulike formene for rasisme er at enkeltpersoner reduseres til representanter for en gruppe.»

Utdrag fra kommentar til forbedringsforslaget, versjon 27, innsendt av fagansvarlig Mikkel Berg-Nordlie 19.12.18 (snl.no): «Dette er fortsatt på ingen måte perfekt. Men det er bedre enn det som stod. Den kan ikke stå som den stod…»

Utdrag fra sosiale medier

Sosialantropolog Tone Sommerfelt 11.12.18, angående hennes far Axel Sommerfelt:

(NB! Axel Sommerfelt (f. 1926) skrev  rasismeartikkelen i Store norske leksikon i 1982. I perioden 1988-1997 sto Sommerfelt oppført som medforfatter sammen med Sigurd Skirbekk, som skrev enn ny rasismedefinisjon i 1998, før han ble fjernet høsten 2002 til fordel for Torgeir Skorgen).

«I likhet med Skorgen ble Axel (Sommerfelt) aldri konsultert av SNL om dette tilsynelatende ‘medforfatterskapet’.»

Twitter ang. rasismeart. fra Aksel Braanen Sterri (SNL-redaktør 2013-15), 27.03.14 til 01-04.15:

Sterri om Charles Murray, 16.04.2017:

 

Om Murray, fra Sterris FB-vegg 18.12.18:

«Men Murray er en seriøs forsker og han innehar et faglig holdbart, om enn kontroversielt, standpunkt i en uavklart debatt. Det er derfor ikke grunn til å boikotte ham.»

Om «IQ-forskjeller mellom hvite og svarte»:

Fra Facebook-siden til Rune Berglund Steen 08.12.18. Sterris sitat er kopiert inn fra Kjetil Rolness-veggen 07.12.18.

Sterri: «For det første ser Skorgen ut til å ha like problematiske syn på rasismebegrepet som Dag Herbjørnsrud. Herbjørnsrud mener at at det å påpeke at det er IQ-forskjeller mellom hvite og svarte er rasisme.»

 

Angående IQ og «svarte og hvite»:

Fra Dag Herbjørnsruds FB-vegg ca 16.12.18:

«Herbjørnsrud har vist seg livredd for den vitenskapelige konsensus om biologiske gruppeforskjeller og den vitenskapelige konsensus om IQ-forskjeller mellom selv-identifiserte svarte og hvite i USA.»

Forts.: «Det som bekymrer meg er at det er masser av dere som aldri har lest Murray …. Dere bryr dere ikke om forskning på IQ…» «Det er definitivt konsensus om IQ-forskjeller mellom grupper i USA.»

Fra Sterris FB-vegg 18.12.2018:

Sterri: «Vi må strekke oss langt vi greier for å tviholde på at den andre (siden) kan snakkes til og overtales. Når vi ser de andre som fortapte, som  fiender av vårt prosjekt som ikke kan overtales, så er vi ferdig.»

SHARE THIS: