Nye perspektiver på avkolonisering

Etter noen måneder med hissig debatt, i kjølvannet av avkoloniseringsarrangementene til SAIH Ås/Ubuntu 30.04.2018 og hos PRIO 08.06., er tiden kommet for noe mer refleksjon. To nye mediesaker:

I. Lill Tove Fredriksen, førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, har 21.10. kronikken «De rettroendes kamp mot hedningene» i Khrono. Utdrag: «Debatten om avkolonisering, som har pågått i norske medier denne sommeren og høsten, er interessant lesning, og jeg ønsker den velkommen. Blant urfolksakademikere har denne debatten har pågått i over 20 år. Samiske forskere har også deltatt og bidratt med ny kunnskap og nye perspektiver. Blant samiske forfattere og samfunnsdebattanter kan ordskiftet spores tilbake til begynnelsen av 1900-tallet.»

«Rektorene Dag Rune Olesen (UiB), Anne Husebekk (UiT), Mari Sundli Tveit (NBMU) og Gunnar Bovim (NTNU) støtter i sitt innlegg i Aftenposten 11. september SAIHs arbeid for å «åpne for kunnskap utviklet i andre deler av verden». Idéhistoriker Dag Herbjørnsrud har en god observasjon i Khrono den 18. september: «Men det er dypt problematisk at rektorenes premiss for støtten er at man må bekjenne seg til en tro på at vitenskapen kun er europeisk og ‘vestlig’».

Rektorene kommer i skade for å gjøre SAIH en bjørnetjeneste. Det er spesielt problematisk at rektor på UiT Norges arktiske universitet er en av med-underskriverne. Dette må ses i lys av regjeringens tildelingsbrev over statsbudsjettet 2018 til UiT Norges arktiske universitet…»

II. Studentavisen Under Dusken har 17.10. artikkelen «Avkolonisering splitter mellom «inkluderende» og «destruktivt»». Utdrag: «Førsteamanuensis Astrid Rasch i engelsk ved NTNU, var i januar med på å starte en forskningsgruppe med avkolonisering som tema. Der møtes akademikere fra ulike fagfelt for å diskutere hverandres arbeid på ulike områder som angår avkolonisering.

Rasch forteller at begrepet avkolonisering kan forstås på flere måter, men at formålet med «avkolonisering av akademia» er at man skal jobbe for å motarbeide et mentalt tankesett som er nedarvet fra flere tiår tilbake.

– Dette tankesettet er med på å forme et inntrykk av at det bare er i vesten man har forsket og skrevet om sentrale temaer i vitenskapen, sier hun.»

«Idéhistoriker Dag Herbjørnsrud og initativtaker til Senter for global og komparativ idéhistorie er enig i at det behøves et mangfold, og tror dette kan gjøre de ulike fagene bredere, dypere og mer balanserte.

– Avkolonisering kan fjerne myter og misforståelser, blant annet om hvordan verden har blitt til. Copernicus siterte arabiske naturvitere og henviste til egyptisk og indisk astronomi og matematikk. Dette lærer man ikke lenger, sier han.

Han forklarer at UiO, etter en kronikk på forskning.no, har endret pensumet i kvante-fysikk slik at den indiske fysikeren Satyendra Nath Bose får korrekt kreditering sammen med Einstein. Likevel mener Herbjørnsrud at holdningene må endres.

– Den største utfordringen blir nettopp å få en større forståelse for at det ikke blir en objektiv framstilling av filosofi, idéhistorie eller sosiologi når man systematisk utelater alt som ikke kan forstås som del av noe europeisk, eller kristent.

Herbjørnsrud tror ikke akademia kan bli perfekt når det gjelder avkolonisering, men mener målet bør være å bli mer balansert enn i dag. Likevel synes han mye går i feil retning.

– Afrikastudiene ved NTNU legges ned, mens idéhistorie og kulturhistorie ved UiO nå blir definert inn under «europeisk kultur». Mye av norsk akademia stadig blir mer euro- og etnosentrisk.»

SHARE THIS: