Satyendra Nath Bose og Einstein avkoloniseres på UiO: Pensum rettes

Dag Herbjørnsruds Forskning.no-kronikk «Slik kan naturvitenskapen avkoloniseres» (22.08.18) har nå medført at kvantefysikkpensumet på Universitetet i Oslo (UiO) skal endres, opplyser UiO:

Den indiske fysikeren Satyendra Nath Bose (1894-1974), som har gitt opphavet til begrepet «bosoner», skal nå krediteres korrekt på FYS4130-pensum mht sin viktige artikkel fra 1924. Det skal bl.a. ikke lenger stå at Albert Einstein var medforfatter av  artikkelen:

«Rettingen av kompendiet er allerede gjort og blir lagt ut i god tid før vårsemesteret, som er det tidsrom der kurset gis,» skriver professor Eirik Grude Flekkøy (01.09.18) i kommentarfeltet hos Forskning.no.

Og: «Han [Herbjørnsrud] fortjener ellers takk for å ha funnet feil i referansen vår til Boses første arbeid, som ganske riktig ble sendt til Philosophical magazine i 1924, ikke Zeitskreift for physik i 1925, og som til slutt ble publisert under bare Boses navn. Disse feilene blir rettet.»

Dette ble konklusjonen etter en ordutveksling på kommentartråden til Flekkøys tilsvar «Tull om kolonialisering i naturvitenskapen«.

Bakgrunnen er at Herbjørnsrud 22.08.18 påviste følgende feil i FYS4130-kompendiet på UiO, i bruk siden 2014:

«På Universitetet i Oslo omtaler de ansatte Boses teorier og bosoner over 50 ganger i et kompendium i emnet Statistisk mekanikk (FYS4130). Men selve navnet hans nevnes kun én gang, i et kondensert avsnitt (s. 107). Og på tre setninger klarer man da å gjøre hele fem feil om faghistorikken.

Det påstås feilaktig at Boses artikkel ble avvist etter en fagfellevurdering i det tyske tidsskriftet, samt at Einstein så «had it published under the names Bose and Einstein». Her ser vi et klassisk eksempel på kolonialistisk fremstilling: Den ikke-europeiske forskers arbeid blir systematisk neglisjert eller nedvurdert.»

MANGE FEIL: Her er feilene UiO gir på sitt FYS4130-pensum (s. 107) mht Bose og Einstein. De alvorligste feilene er at det påstås at Bose ble refusert av fagefellevurderingen (var kort avslag fra redaktør, i UK uten begrunnelse/fagfellevurdering), samt at Einstein fikk artikkelen publisert under deres felles navn (kun Bose står oppført som forfatter i artikkelen fra 1924 – akrononymet skyldes Einsteins senere arbeider basert på Boses tekst).

Ang. Bose (fra Herbjørnsruds kronikk):

«Bosoner er navnet på partikler som følger reglene til det som kalles «Bose-Einstein-statistikk», der det tas høyde for at partikler kan ha ulik kvantetilstand. Men hvor kommer selve boson-navnet fra?

Jo, termen boson er oppkalt etter den indiske fysikeren Satyendra Nath Bose (1894–1974) fra Calcutta.

Grunnlaget for dagens moderne kvantestatistikk ble faktisk lagt gjennom en legendarisk artikkel i 1924 av nevnte Bose. Men da Bose fra Dhaka-universitetet først sendte artikkelen til det naturvitenskapelige tidsskriftet i Philosophical Magazine i Storbritannia – et land som styrte kolonien India – refuserte redaktøren teksten, uten begrunnelse eller fagfellevurdering.Bose sendte dermed artikkelen til Albert Einstein. Denne oppdaget sporenstreks det geniale i Boses arbeid, og han startet arbeidet med å gå videre på Boses derivasjon av Plancks lov.Einstein oversatte så teksten selv fra engelsk til tysk og sendte den i Boses navn til Zeitschrift für Physik. Resten er historie.

Bose bosatte seg et par år i Europa og arbeidet med Einstein og Marie Curie. Men selv om flere nobelpriser er blitt delt ut basert på Boses arbeid, og selv om han ble nominert flere ganger, avslo svenskene å gi ham noen pris.»

SHARE THIS: