26. november 2017

"De rokker ved vår samtids fiendebilder," er tittelen på Dag Herbjørnsruds kronikk i Dagbladet 22.11.2017. Teksten har en faktasjekk av anmeldelsene og angrepene på Bushra Ishaq og hennes bok Hvem snakker for oss? Muslimer i dagens Norge - hvem er de og hva mener de? (Cappelen Damm) høsten 2017. Avslutning: «'Bushra Ishaq endrer islamdebatten,' skrev Dagbladets Martine Aurdal da boken ble lansert. Den endringen varte noen timer, før kamphanene markerte sitt revir og fikk problematiseringen av Ishaq inn på sitt spor. Imam- og nikab-kritikeren ble omdefinert til islamist. Folk flest ble frarådet å lese boken som kan gi ny kunnskap. Ikke så rart: Dersom funnene i undersøkelsene fra Kantar, SSB, IMDi og Ishaq blir allmennkunnskap, vil nemlig fiendebilder kanskje måtte endres. Fiendtligheten mellom oss borgere i Norge ville muligens synke.» LES HELE KRONIKKEN HER NB! Tittel i papiravisen: "Hersketeknikkene rår" Oppdatering 27. november: Avisen Utrop følger opp Dagbladet-kronikken med artikkelen "– Frarådet å lese bok som kan gi ny kunnskap" Intro: "Idéhistoriker Dag Herbjørnsrud kritiserer Bushra Ishaq sine bokanmeldere, og mener faktafeilene i anmeldelsene er for mange til å nevnes. " 27.11.: Klassekampen-spaltist og poet Sumaya Jirde Ali omtaler Bushra Ishaq-debatten og Dagbladet-kronikken under tittelen "Brun valmue". Utdrag: "Det har kommet mye kritikk på undersøkelsens lave svarprosent på 12,7 prosent. Ifølge professor Ottar Hellevik er dette likevel innenfor rimelighetens grenser. Undersøkelsen bør ikke skrotes, skriver han. Videre er det påfallende at anmeldelsen av Ishaqs bok i Aftenposten av Sylo Taraku, inneholdt sitatmanipulering, noe Dag Herbjørnsrud har påpekt. Sitater fra to ulike sider ble presentert som ett. Tarakus anmeldelse fikk vannet i den norske andedammen til å koke og beskyldningene til å hagle. Enkelte hevdet at Ishaq rosemalte islam og muslimer, undergravde debatten og at undersøkelsen ikke er representativ for alle norske muslimer. Mens noen mente at Ishaq unngikk de viktigste temaene, var det andre som hevdet at hun beskyttet mørkemenn, tok for lett på islamisme og terrorisme og det ene og det andre. Har man ikke en problematiserende tilnærming til islam og muslimer, begår man visst rosemaling. Da jeg leste Aftenpostens videre dekning av boka, forsto jeg hvor ille det sto til. Forsker Jon Horgen Friberg sendte Ishaqs bok til de samme skyttergravene boken forsøkte å frelse oss fra (10. november). På Facebook skriver Friberg at han var litt motvillig til å skrive kritikken, men ble «pusha» og mast på av andre forskere. "

Senter for global og komparativ idéhistorie

Senter for global og komparativ idéhistorie

Dagsarkiv: 26. november 2017

Faktafeil i omtalene av Bushra Ishaq