Verdens eldste roman heter, ifølge bl.a. British Encyclopedia, Fortellingen om Genji – som var ferdigskrevet i år 1021. Denne romanen på 1200 sider tar i bruk flere nyskapende grep som gjør at den blir en moderne roman, også kalt verdens første psykologiske roman. Forfatteren er den japanske kvinnen Murasaki Shikibu (ca 978-1025), som var forfatter ved hoffet i Heian (dagens Kyoto) i Japans gullalder. I 2021 kan vi feire tusenårsjubileet for denne komplekse artikkel. Les Dag Herbjørnsruds «Ideer»-tekst i Dagbladet (22.05.18), om Murasaki og romanen, her.
Decolonizing Knowledge – Decolonising the Academy
The debates regarding decolonizing knowledge, curriculum and the academy have reached the shores of Norway.
On April 30th, 2018 (5-8 pm), the event «Decolonizing Knowledge» was held at the Norwegian University of the Life Sciences (NMBU), as Ås, outside of Oslo. The event was hosted by SAIH-Ås (Norwegian Students’ and Academics’ International Assistance Fund, SAIH) and the new organization UBUNTU. Excerpt from the invitation:
«Knowledge is power and that which is taught at universities is often dominated by one particular part of the world. This risks creating a false representation of the world, rendering us to ignorant of meaningful contributions as well as foresting a skewed understanding of our shared reality.
UBUNTU and SAIH-Ås are happy to invite you a rich discussion regarding the decolonization of academia.
Join us to discuss the dominance of western ideology and its suppression of «others» in academia with renowned historian Dag Herbjørnsrud and learn about decolonizing in practice with Noragric Professor Peter Gufu Oba.»
Three days before this event, SAIH’s annual meeting adopted a resolution presented by the local chapter in Trondheim urging for the need to focus on decolonizing higher education. In Norwegian, «Avkolonialisering av høyere utdanning«:
«SAIH skal:
- Øke bevisstheten blant studenter og akademikere i Norge om problemene ved ensidig og ikke-inkluderende kunnskapsformidling
- Jobbe for at flerkulturell og normkritisk pedagogikk og interseksjonalitet får en større plass i norsk lærerutdanning
- Jobbe for at mangfold i verdens- og kunnskapsforståelse gjenspeiles i pensum, undervisning og forskning ved norske høyere utdanningsinstitusjoner
- Støtte studenter og akademikere som fremmer avkolonisering av høyere utdanning og utfordrer ensidig kunnskapsformidling, både i Norge og internasjonalt»
On June 8th, 2018, the Peace Research Institute of Norway (PRIO) holds the event «Decolonising the Academy«. Among the invited are Meera Sabaratnam from SOAS, University of London. Excerpt from the invitation:
«Additionally, Norway’s particular self-image as somehow separate from, and innocent of, the history of colonialism, as well as the endurance of problems of diversity and meaningful representation in Norwegian higher education, make a debate on decolonisation highly necessary and long overdue. Inspired by recent debates on the need to decolonise academic institutions in the UK, a number of Norwegian academics from a wide range of disciplines have been invited to reflect on how they engage with this topic in their own work, as well as in their home institutions.»
More info on the topic? See Dag Herbjørnsrud’s book Global Knowledge (Scandinavian Academic Press, 2016)
Zera Yacob og Anton Wilhelm Amo: Opplysningsfilosofer fra Afrika
Aeon-essayet «The African Enlightenment» (av Dag Herbjørnsrud) er nå (01.02.2018) oversatt til norsk på Afrika.no. Les «Afrikas ukjente opplysningsfilosofer» her.
Teksten omhandler de to etiopiske filosofene Zera Yacob (Jakob, 1599-1692) og Walda Heywat og deres hatetaer (undersøkelser). Zera Yacobs bok fra 1667 tar til orde for å velge fornuften og rasjonaliteten fremfor troen på religiøse doktriner, han argumenterer for likestilling for kvinner og han kritiserer alle religioner. Teksten er blitt sammenligned med Descartes, Zera Yacob skal vel å merke ha utviklet sin fornuftsfilosofi rundt 1632, før Descartes. (Se annen SGOKI-tekst her.)
I teksten omtales også den Ghana-fødte filosofen Anton Wilhelm Amo (ca 1703-1755), som på 1730-tallet underviste på tyske universiteter (Halle, Jena) og som et par tiår før Kant skrev bøker på latin om Descartes og skillet mellom kropp og sinn.
I essayet hos Afrika.no kommer det også frem hvordan både forfatterene Alexandre Dumas og Aleksandr Pusjkin hadde afrikanske og fargede besteforeldre, noe som preget deres diktning.
Det siteres også nyere forskning som viser hvordan den franske revolusjons idealer best kom til uttrykk med revolusjonen på Haiti (1804) og med idealene til revolusjonsleder Toussant L’Ouverture (1743-1803).
Filosofene Zera Yacob og Anton Wilhelm Amo gir rekordbesøk
Dag Herbjørnsruds essay «The African Enlightenment» gir rekordhøye besøkstall hos det verdensledende idénettstedet Aeon. Etter publisering 13. desember ble teksten i løpet av kort tid nettstedets mest delte så langt i desember, med 10.000 delinger på Facebook. Enda høyere tall gir portugisisk oversettelse i Brasil.
Teksten omhandler de to lite kjente rasjonalitetsfilosofene Zera Yacob (1599-1692), fra Etiopia, og Anton Wilhelm Amo (1703-1755).
I teksten kommer det frem hvordan Yacob argumenterer for at kvinne og mann er likestilte, noe han også levde opp til i praksis. Hans hovedverk er Hatäta (Undersøkelsen, PDF-link) fra 1667.
Amo ble født i dagens Ghana, der han også døde, men han virket som filosofilærer i tyske Wittenberg, Halle og Jena på 1730- og 1740-tallet.
Essayet viser hvordan både Yacob og Amo har en mer likestilt, agnostisk og antirasistisk filosofi enn eksempelvis Locke, Hume og Kant.
Brasils største avis, Folha de S. Paulo, har syndikert og oversatt (Clara Allain) essayet til portugisk, med ill. av Fabio Zimbres: «Os africanos que propuseram ideias iluministas antes de Locke e Kant» (24.12.17). Den har gitt 12.000 delinger på sosiale medier.
- Anbefalt av Ordinary Philosophy (Amy Cools).
- Ranket hos Trendolizer. Delinger, engelsk tekst, hos MuckRack. Delinger på sosiale medier av portugisisk oversettelse.
- Les om Zera Yacob på norsk her.
- Klikk her for Zera Yacobs bok oversatt til engelsk/latin m.m.
Muslimer og jødehat: Fakta fra Holocaust-senteret
«Når vinklingen ikke har dekning i fakta: Tendensiøst fra mediene om muslimer og jødehat». Kommentar fra Dag Herbjørnsrud hos Medier24 om rapporten «Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017».
5. desember 2017 publiserte Senter for Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) sin rapport om nordmenns holdninger til jøder og muslimer. Både norske jøder, muslimer og andre nordmenn er spurt i undersøkelsen.
Herbjørnsruds ingress 19.12.17 hos Medier24 lyder slik: «Norske muslimer har mindre jødefordommer nå enn det nordmenn hadde i 2011, viser ny rapport. I 2017 er det ingen statistisk forskjell mellom muslimer og resten av befolkningen når det gjelder antisemittisme. Men mediedekningen gir inntrykk av noe annet.»
Det siteres fra HL-senterets rapport: «Samleindeksen for de tre typene negative oppfatninger viser beskjedne forskjeller mellom de tre utvalgene. Når indeksen todeles, ligger de ikke-muslimske innvandrerne lavest med bare 2,6 prosent som har høy verdi, sammenlignet med 5,5 prosent i befolkningsutvalget og 6,9 prosent i det muslimske utvalget. Forskjellene mellom befolkningsutvalget, det muslimske utvalget og «andre» er signifikante på 1 prosents nivå, mens resultatet for befolkningsutvalget og det muslimske utvalget ikke er signifikant forskjellig.»
MER INFO OG FLERE GRAFER HOS VIS24
Faktafeil i omtalene av Bushra Ishaq
«De rokker ved vår samtids fiendebilder,» er tittelen på Dag Herbjørnsruds kronikk i Dagbladet 22.11.2017.
Teksten har en faktasjekk av anmeldelsene og angrepene på Bushra Ishaq og hennes bok Hvem snakker for oss? Muslimer i dagens Norge – hvem er de og hva mener de? (Cappelen Damm) høsten 2017.
Avslutning: «’Bushra Ishaq endrer islamdebatten,’ skrev Dagbladets Martine Aurdal da boken ble lansert. Den endringen varte noen timer, før kamphanene markerte sitt revir og fikk problematiseringen av Ishaq inn på sitt spor. Imam- og nikab-kritikeren ble omdefinert til islamist. Folk flest ble frarådet å lese boken som kan gi ny kunnskap.
Ikke så rart: Dersom funnene i undersøkelsene fra Kantar, SSB, IMDi og Ishaq blir allmennkunnskap, vil nemlig fiendebilder kanskje måtte endres. Fiendtligheten mellom oss borgere i Norge ville muligens synke.»
NB! Tittel i papiravisen: «Hersketeknikkene rår»
Oppdatering 27. november: Avisen Utrop følger opp Dagbladet-kronikken med artikkelen «– Frarådet å lese bok som kan gi ny kunnskap»
Intro: «Idéhistoriker Dag Herbjørnsrud kritiserer Bushra Ishaq sine bokanmeldere, og mener faktafeilene i anmeldelsene er for mange til å nevnes. »
27.11.: Klassekampen-spaltist og poet
Sumaya Jirde Ali omtaler Bushra Ishaq-debatten og Dagbladet-kronikken under tittelen «Brun valmue». Utdrag:
«Det har kommet mye kritikk på undersøkelsens lave svarprosent på 12,7 prosent. Ifølge professor Ottar Hellevik er dette likevel innenfor rimelighetens grenser. Undersøkelsen bør ikke skrotes, skriver han. Videre er det påfallende at anmeldelsen av Ishaqs bok i Aftenposten av Sylo Taraku, inneholdt sitatmanipulering, noe Dag Herbjørnsrud har påpekt. Sitater fra to ulike sider ble presentert som ett. Tarakus anmeldelse fikk vannet i den norske andedammen til å koke og beskyldningene til å hagle. Enkelte hevdet at Ishaq rosemalte islam og muslimer, undergravde debatten og at undersøkelsen ikke er representativ for alle norske muslimer. Mens noen mente at Ishaq unngikk de viktigste temaene, var det andre som hevdet at hun beskyttet mørkemenn, tok for lett på islamisme og terrorisme og det ene og det andre. Har man ikke en problematiserende tilnærming til islam og muslimer, begår man visst rosemaling.
Da jeg leste Aftenpostens videre dekning av boka, forsto jeg hvor ille det sto til. Forsker Jon Horgen Friberg sendte Ishaqs bok til de samme skyttergravene boken forsøkte å frelse oss fra (10. november). På Facebook skriver Friberg at han var litt motvillig til å skrive kritikken, men ble «pusha» og mast på av andre forskere. »
Er norske medier «vridd»?
Nylig har det også i Norge blitt mer vanlig å anklage pressen for å være politisk «vridd». Men stemmer anklagene? Tidligere journalist og redaktør Dag Herbjørnsrud får i denne Dagbladet-teksten frem ny informasjon om hva norske journalister stemmer, da spesielt journalistene som jobber på Stortinget og med politikk. I tillegg gjennomgås den politiske plattformen i landets 20. største aviser, samt hva redaktørene anbefalte leserne å stemme før stortingsvalget 2017. LES MER HER
Argumenterer for økt etikk i akademia
«Sosiale medier, nettpublisering og et hardere debattklima gjør at det er på tide med en etikkplakat for akademia og norske tidsskrifter.»
Det skriver idéhistoriker og SGOKI-medarbeider Dag Herbjørnsrud i kronikken «Det trengs en ny etikkplakat» hos Khrono, den uavhengige, riksdekkende nyhetsavisen for høyere utdanning og forskning. Herbjørnsrud tar til orde for at Tidsskriftforeningen og akademiske publikasjoner får en felles etikkplattform, slik det nå er i fagpressen og norske aviser. Kronikken avsluttes slik:
«Det som trengs, er en Etikk-plakat. Muligens pressens Vær Varsom-plakat ikke passer helt for tidsskriftene og akademia i ett og alt. Men da er det bare å modifisere denne VVP-teksten. Norsk akademia trenger mer etikk, ikke mindre.
Å handle etisk, handler kanskje først og fremst om å være ærlig. Ærlig overfor seg selv, ærlig overfor andre. Og ekte mot er å sette etikken først av alt. For størst av alt er ærligheten.»
Kronikken er så fulgt opp med intervjuer i artikkelen «Etterlyser etikkplakat for akademiske tidsskrifter«, der Bente Riise i Norsk Tidsskriftforening og Arr-redaksjonen er sitert. Det kommer der frem at Tidsskriftforeningen tidligere fulgte Vær Varsom Plakaten-men, men at man på et årsmøte bestemte seg for å gå vekk fra den.
Universitas tar opp Arr-formuleringer
Avisen Universitas har 18.10.17 et journalistisk oppslag angående diskutable formuleringer i idéhistorietidsskriftet Arr sin omtale av boken Globalkunnskap. Renessanse for en ny opplysningstid (2016).
I Arr-omtalen hevdes det om den persiske kong Kyros, som i ca. 538 fvt. reddet jødene ut av det babylonske fangenskap: «… Kyros’ sjølros minner ganske mye om tyskernes i Norge i 1940.» Herbjørnsrud argumenterer i motsvaret «Idéhistoriens uforløste takras» for at det er svært problematisk å sammenligne nazister med en statsleder som er æret i Bibelen og historiske kilder for å ha reddet jøder.
I Universitas kommer det frem at Arr-teksten også sammenligner Herbjørnsrud med antisemitter/jødehatere: «Han (Herbjørnsrud) tar heller ikke inn over seg at dersom han sjøl hadde levd i Tyskland på Webers tid, ville han høyst sannsynlig vært en så god antisemitt som noen.»
Herbjørnsrud er spaltist hos Antirasistisk.no og har viet mye plass til kampen mot antisemittisme. Globalkunnskap gjennomgår for eksempel sosiologen Max Webers antisemittiske formuleringer i Den protestantiske etikk (1904-05).
I Universitas-intervjuet trekker anmelder Per Strømholm inn 1930-tallet for å begrunne sin sammenligning, tross at Max Weber døde i 1920. Da Weber skrev sin bok, fikk antisemittiske partier «kun» 2-3 prosent oppslutning i det tyske riksdagsvalget 1903. Arr-redaksjonen har ennå ikke begrunnet hvorfor det er «høyst sannsynlig» at en norsk samfunnsdebattant av i dag skulle være mer antisemittisk enn et flertall av tyskerne på Webers tid.
Opprinnelig presentasjon av Arr-tilsvaret.
Foto: Tobias W. Myrland
Nye bøker om «Globalkunnskap»
I tre nye bøker høsten 2017 blir Globalkunnskap. Renessanse for en ny opplysningstid (Scandinavian Academic Press, 2016) omtalt på sentral plass.
Den ene er fagboken Grep om fortiden. Perspektiver og metoder i idéhistorie (Cappelen Damm Akademisk) av Ellen Krefting, Espen Schaanning og Reidar Aasgaard (red.). I det første kapitlet, «Idéhistoriefagets idéhistorie», skriver Vidar Enebakk (sek.leder ved Den nasjonale forskningsetiske komité for humaniora og samfunnsvitenskap, NESH) om bl.a. det han kaller den femte fase i idéhistoriefaget – fra 2006 til i dag:
«Et tema som nylig er blitt løftet frem er globalhistorie – forholdet mellom ‘vi’ og ‘de andre’, eller mellom Vesten og resten av verden. Det norske idéhistoriefaget har jo nesten utelukkende fokusert på den europeiske kulturarven. Vi kan si det går en linje fra Vestens tenkere (1962) og Vestens tenkere (1993) til Vestens idéhistorie
(2012). Det kan nesten virke som om noe av arven fra den annen front fremdeles henger igjen i korridorene på idéhistorie, selv etter flere flyttinger og institusjonelle omlegginger, slik også idéhistorikeren Dag Herbjørnsrud nylig har påpekt i boken Globalkunnskap: Renessanse for en ny opplysningstid (2016). Inspirasjonen til faglig fornyelse finner han, ironisk nok, hos filosofien Arne Næss. I sine ex. phil.-bøker Filosofiens historie inkluderte Næss både indisk og kinesisk filosofi før han kom til den eldre greske filosofien…
I vår tid, med store utfordringer knyttet til migrasjon og kulturmøter både globalt og nasjonalt, er det rart at idéhistorie som fag fremdeles skal være avgrenset til Europas kultur og Vestens tenkere.»
Den andre boken er antologien Skal liksom liksom – passet ditt bety noe (Minotenk/Frekk Forlag), som ble lansert på Kulturhuset i Oslo 7. oktober.
I avslutningsteksten «Barn av multikulturalismen» skriver Mori Diakite, filosof og leder av Landsforeningen mot rasisme (LMR):
«Dag Herbjørnsrud, i boken Globalkunnskap – Renessanse for en ny opplysningstid, føyer seg i rekken av ‘Norges internasjonale strateger’, en rekke bestående av visjonære nordmenn som presenterer konturene for en utadvendt, inkluderende og kosmopolitisk idé om norskhet.
En idé som han sporer tilbake til en rekke av personlighetene som regnes som nasjonalhelter: Eksempler på slike helter er Henrik Wergeland, Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Moltke Moe. Til tross for deres ulikheter, så delte de en rekke av de samme visjonene for datidens og framtidens Norge. Ideer som at det ikke var en kontrast mellom det internasjonale og nasjonale, at det å trekke linjer og hente inspirasjon fra utlandet ikke regnes som en trussel mot vår kulturarv, men heller forsterker den, og sist, men ikke minst, at Norge har en naturlig plass som en del av den store verden.»
Den tredje boken er Bushra Ishaqs mye medieomtalte bok Hvem snakker for oss? Muslimer i dagens Norge – hvem er de og hva mener de? (Cappelen Damm 2017). I kapittel 5, «En felles fremtid», skriver Ishaq:
«Ifølge den norske idehistorikeren Dag Herbjørnsrud handler det norske reduksjonistiske tilnærming til muslimer og islam om en mer overordnet samfunnsutvikling som få har et bevisst forhold til. Herbjørnsrud skriver i sin bok Globalkunnskap om hvordan etnosentriske ideologier får mer plass i vestlige lands forståelse av verden. Det gjelder alt fra hvordan populistiske politikere fremstiller dagens verdensbilde, til den akademiske selektivismen. Herbjørnsrud påpeker for eksempel hvordan arven fra Arne Næss, som ga innsikt i kinesiske, arabiske og indiske filosofer, nå er tatt ut av pensum på norske universiteter. Hvis vi som samfunn beveger oss mot et verdisyn som kun er opptatt av egne premisser og egenar, mister vi ikke bare evnen til å forstå annerledestenkende, men også evnen til å ivareta egenverdien av mangfold.» (s. 213-214)
Ishaq henviser også til Globalkunnskap i følgende avsnitt i kapittel 2:
«Samtidig handler en slik innsikt i global historie også om makt til å definere dagens virkelighet. Vår forståelse av historien setter premissene for hvordan vi oppfatter dagens verdensbilde, og hvilke roller ulike identiter spiller i dette bildet.» (s. 56)