This summer, Peter Adamson (Univ of Munich, Germany) and Chike Jeffers (Dalhousie Univ, Canada) have made an episode on the Ethiopian philosopher Zera Yacob (1599-1693) and his treatise Inquiry (Hatäta, 1667).
This episode on Zera Yacob is part of the Africana philosophy series, which is included in the podcast History of Philosophy without any gaps (HoPwag). At the end of «Further reading», Adamson and Jeffers writes:
Oct. 29-31, 2018: International conference on the Ghana-born philosopher Anton Wilhelm Amo (c. 1703-1758) at the Martin Luther University in Halle, Germany.
Anton Wilhelm Amo (Afer) was born in today’s Ghana. He grew up in today’s Germany, and he taught philosophy at the universities of Halle, Wittenberg, and Jena in the 1730s. Amo wrote books in Latin. More in Dag Herbjørnsrud’s Aeon essay on Amo and the Ethiopian philosopher Zera Yacob, 1599-1692 (Program below).
TWO PHILOSOPHERS: Anton Wilhelm Amo (b 1703) and Immanuel Kant (b 1724). Ill.: Sandro Capo Chichi/Nofipedia
Organizers:Dwight Lewis (Emory University & University of South Florida) and Falk Wunderlich (Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg) Locations:
VENUES: Interdisziplinäres Zentrum für die Erforschung der Europäischen Aufklärung (IZEA, Franckeplatz 1, Haus 54, Halle, Germany) (Monday and Tuesday).
Martin-Luther-Universität, Ludwig-Wucherer-Straße 2 (Steintor-Campus), Halle, Hörsaal IV (Wednesday).
Monday, 29 October 2018
Venue: IZEA, Franckeplatz 1, Haus 54
17:45-18:15 Welcome and introduction
18:15-19:45 Paulin J. Hountondji (Professor Emeritus, National Universities of Benin; President of the National Council on Education in Benin) How African is Anton Wilhelm Amo?
Tuesday, 30 October 2018
Venue: IZEA, Franckeplatz 1, Haus 54
09:00-10:00 Jacob Mabe (Berlin) Die philosophischen Prinzipien der Geschichtsschreibung nach Anton Wilhelm Amo
10:00-11:00 Dag Herbjørnsrud (Center for Global and Comparative History of Ideas, Oslo) The Philosophy of Africa and the European Response: Reconstructing a Global and Comparative Perspective
Break
11:30-12:30 Dwight Lewis (Emory University & University of South Florida) From Lost to Found: Amo’s De Iure Maurorum in Europa
Lunch Break
14.00-15:00 Sonja Brentjes (Max-Planck-Institut für Wissenschaftsgeschichte, Berlin) / Rana Brentjes (Goldsmiths, University of London) Anti-colonialism and humanism: Burchard Brentjes and Anton Wilhelm Amo
15:00-16:00 Monika Firla (AfriTüDe Geschichtswerkstatt, Stuttgart) A.W. Amo als Praktischer Philosoph in Deutschland und Axim Break
16:30-17:30 Andreij Krause (Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg) Anton Wilhelm Amo und die traditionelle Logik – Sätze, Schlüsse und Argumentationen
17:30-18:30 Stephen Menn (Humboldt-Universität Berlin) Amo’s theory of intentions and the problem of mind-body causality
Wednesday, 31 October 2018
Venue: Ludwig-Wucherer-Straße 2 (Steintor-Campus), Hörsaal IV
09:00-10:00 Justin E.H. Smith (University of Paris 7 – Denis Diderot) Amo’s Apatheia: A Critical Examination of His Sources
10:00-11:00 Falk Wunderlich (Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg) Amo and the theory of physical influx
Break
11:30-12:30 Corey W. Dyck (Western University, Canada) Amo and the Neglected Path of Wolffianism
12:30-13:30 Paola Rumore (Università degli Studi di Torino) Amo’s philosophical contexts in Halle and Wittenberg
Pictures from the conference:
Steintor-Campus, Oct 31, 2018. Participants, from the left: Falk Wunderlich, Justin EH Smith, Paulin J. Hountondji, Dag Herbjørnsrud, Dwight Lewis, Corey W. Dyck, Paula Rumore, Stephen Menn.Interdiscziplinäres Zentrum für die Erforschung der Europäischen Aufklärung (IZEA), Halle, Oct 30, 2018: Dag Herbjørnsrud on African philosophy and the European response. Pictures of the African/Egyptian saint St. Maurice, incl. from Moritzkirche in Halle. At the left side of the picture: Stephen Menn and Falk Wunderlich.
Etter noen måneder med hissig debatt, i kjølvannet av avkoloniseringsarrangementene til SAIH Ås/Ubuntu 30.04.2018 og hos PRIO 08.06., er tiden kommet for noe mer refleksjon. To nye mediesaker:
I. Lill Tove Fredriksen, førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, har 21.10. kronikken «De rettroendes kamp mot hedningene» i Khrono. Utdrag: «Debatten om avkolonisering, som har pågått i norske medier denne sommeren og høsten, er interessant lesning, og jeg ønsker den velkommen. Blant urfolksakademikere har denne debatten har pågått i over 20 år. Samiske forskere har også deltatt og bidratt med ny kunnskap og nye perspektiver. Blant samiske forfattere og samfunnsdebattanter kan ordskiftet spores tilbake til begynnelsen av 1900-tallet.»
«Rektorene Dag Rune Olesen (UiB),Anne Husebekk (UiT), Mari Sundli Tveit (NBMU) og Gunnar Bovim (NTNU) støtter i sitt innlegg i Aftenposten 11. september SAIHs arbeid for å «åpne for kunnskap utviklet i andre deler av verden». Idéhistoriker Dag Herbjørnsrud har en god observasjon i Khrono den 18. september: «Men det er dypt problematisk at rektorenes premiss for støtten er at man må bekjenne seg til en tro på at vitenskapen kun er europeisk og ‘vestlig’».
Rektorene kommer i skade for å gjøre SAIH en bjørnetjeneste. Det er spesielt problematisk at rektor på UiT Norges arktiske universitet er en av med-underskriverne. Dette må ses i lys av regjeringens tildelingsbrev over statsbudsjettet 2018 til UiT Norges arktiske universitet…»
II. Studentavisen Under Dusken har 17.10. artikkelen «Avkolonisering splitter mellom «inkluderende» og «destruktivt»». Utdrag: «Førsteamanuensis Astrid Rasch i engelsk ved NTNU, var i januar med på å starte en forskningsgruppe med avkolonisering som tema. Der møtes akademikere fra ulike fagfelt for å diskutere hverandres arbeid på ulike områder som angår avkolonisering.
Rasch forteller at begrepet avkolonisering kan forstås på flere måter, men at formålet med «avkolonisering av akademia» er at man skal jobbe for å motarbeide et mentalt tankesett som er nedarvet fra flere tiår tilbake.
– Dette tankesettet er med på å forme et inntrykk av at det bare er i vesten man har forsket og skrevet om sentrale temaer i vitenskapen, sier hun.»
«Idéhistoriker Dag Herbjørnsrud og initativtaker til Senter for global og komparativ idéhistorie er enig i at det behøves et mangfold, og tror dette kan gjøre de ulike fagene bredere, dypere og mer balanserte.
– Avkolonisering kan fjerne myter og misforståelser, blant annet om hvordan verden har blitt til. Copernicus siterte arabiske naturvitere og henviste til egyptisk og indisk astronomi og matematikk. Dette lærer man ikke lenger, sier han.
Han forklarer at UiO, etter en kronikk på forskning.no, har endret pensumet i kvante-fysikk slik at den indiske fysikeren Satyendra Nath Bose får korrekt kreditering sammen med Einstein. Likevel mener Herbjørnsrud at holdningene må endres.
– Den største utfordringen blir nettopp å få en større forståelse for at det ikke blir en objektiv framstilling av filosofi, idéhistorie eller sosiologi når man systematisk utelater alt som ikke kan forstås som del av noe europeisk, eller kristent.
Herbjørnsrud tror ikke akademia kan bli perfekt når det gjelder avkolonisering, men mener målet bør være å bli mer balansert enn i dag. Likevel synes han mye går i feil retning.
– Afrikastudiene ved NTNU legges ned, mens idéhistorie og kulturhistorie ved UiO nå blir definert inn under «europeisk kultur». Mye av norsk akademia stadig blir mer euro- og etnosentrisk.»
The African Student Association, University of Oslo, hosted the event «Academia in a ‘Post-Colonial Era’» on October 11, 2018, 5-8 pm. Location: Helga Engs hus, aud. 3, University of Oslo, Norway.
«On-going debates are taking place in many universities across the West where people are questioning and challenging the prevailing eurocentric narratives of academia. How does the legacy of colonialism inform the ways in which research is conducted or courses are taught in academia? And in particular, how is the image of, research and the courses taught about Africa implicated in all this? Are colonialist attitudes toward Africa still a feature of academia and do we really live in post-colonial times? These are some of the questions that will be answered during our event on the decolonization of academia. Our main speaker of the event will be Dag Herbjørnsrud and he will give an introductory lecture into the topic, before a panel discussion with him and other panelists will take place. Main speaker and panelist: Dag Herbjørnsrud is a global historian of ideas, writer and columnist. He has previously worked as a journalist and commentator for Aftenposten, a political columnist for Al-Jazeera English and is the former editor-in-chief of Ny Tid. In addition to writing books, Herbjørnsrud now writes for Aeon, Dagbladet, and Afrika.no. He is the founder of Center for Global and Comparative History of Ideas (SGOKI). His latest published book is «Globalkunnskap. Renessanse for en ny opplysningtid» (Scandinavian Academic Press, 2016. 2nd edition: October 20, 2018).
Panelists: Mohamed Abdi is a teacher, columnist and writer. He is a co-writer of the anthology »Islamsk Humanisme» (2016) and »Kjære bror» (2018), and has also published a number of articles on the topic of integration, gender equality and religion in Samora, Vinduet and Morgenbladet and other publications. Jonas Njau is a Master’s student in International Relations at the Norwegian University of Life Sciences (NMBU). Njau obtained a Bachelor’s degree in Comparative Politics from the University of Bergen and subsequently worked within the fields of politics, governance, media and art in Tanzania. Jonas is also founder and director of Finesse, a consulting firm within the fields of art, media and marketing. Rebecca Scherr is Associate professor in English-language literature, UiO, focusing mostly on contemporary American literature. Her general areas of research include: literature and human rights, critical race studies, queer theory, and feminist approaches to studying literature. Moderator: Rahwa T. Yohaness is the president of the African Student Association UiO and a student of International Relations at the University of Oslo.
Bildetekst: Kong Muhammed V av Marokko møter jødiske ledere i Meknes, Marokko, i 1955. Den muslimske kongen reddet 250.000 marokkanske jøder fra Vichy-regimet og de europeiske nazistene. I 2015 mottok hans barnebarn, prinsesse Lalla, pris fra Institute for World Jewish Studies. Bilde: Bete Hatefoutso.
Albania var det eneste muslimske landet i Europa under andre verdenskrig: Muslimske Albania var det europeiske landet som gjorde mest for å redde sine jøder, påpeker Israels offisielle minnesmerke. Marokkos kong Muhammed reddet 250.000 marokkanske jøder fra nazistene og konsentrasjonsleirene. Moskeen i Paris ble også en redning for jødene. Hundretusener av muslimer kjempet på de alliertes og jødenes side mot Hitler og nazi-Tyskland, skriver Dag Herbjørnsrud i «Muslimer hjalp jødene mot nazistene» (VG 03.10.2018). Utdrag:
«Muslimske Albania var Europas eneste land som under krigen økte sin jødiske befolkning: den ble mangedoblet. Hele 75 albanere har fått æresbevisninger av israelske Yad Vashem for å ha satt sine liv i fare for å redde totalt 1800 jøder, noe som kommer frem i boken Besa: Muslims Who Rescued Jews during World War II (2006). Israels offisielle minnesmerke konkluderer: «Albania, det eneste europeiske landet med en muslimsk majoritet, lyktes på et område der andre europeiske nasjoner feilet.»
I Frankrike reddet stormoskeen i Paris og dens Algerie-fødte leder Kaddour Benghabrit minst hundre jøder, noe som er skildret i filmen «Frie menn» (2011). Irans diplomat i Paris,Abdol Hossein Sardori, reddet livet til tusenvis av Europas jøder. Dette dokumenteres i «In the Lions’ Shadow: The Iranian Schindler» (2012) og av Holocaustmuseet i Washington D.C.
JØDISK-MUSLIMSK: Kong Muhammed V av Marokko (midten) møter jødiske ledere i Meknes, Marokko, i 1955.
I Marokko nektet kong Muhammed Vå følge det franske Vichy-regimets ordre om å registrere landets 250.000 jøder. Muhammed erklærte: «Vi har ikke jøder, bare marokkanske borgere.» Dermed ble ikke én marokkansk jøde drept eller sendt til nazistenes konsentrasjonsleirer, poengterte The Times of Israel i fjor. Norge kommer ikke bra ut i sammenligning.»
NB! I et innlegg mot Odd Karsten Tveit skriver Alf R. Jacobsen i sin VG-kronikk om «stormuftien» Amin al-Husseini. De siste årene er det blitt fremmet flere konspirasjonsanklager fra politisk hold mot Husseini, som først ble utpekt av britene.
Holocaust-historiker og University of Carolina-professor Christopher R. Browning i Foreign Policy: «Husseini, rather, was not the instigator of the Final Solution but rather the target of Hitler’s attempted manipulations. Netanyahu’s latest lie is part of a persistent campaign to portray the grand mufti as a major Holocaust perpetrator. It’s not true. During the 1930s, the Nazis ignored him entirely, as they gave priority to the emigration of German Jews to Palestine over the objections of Husseini or concerns about the Palestinians.»
Om al-Husseini og anti-fascister i Palestina, iSlate, skrevet av John Broich – associate professor at Case Western Reserve University:
«From there, al-Husseini urged Muslims to resist the Allies—even calling for a holy war. But despite his title of “Mufti,” he was in no special position to do so and could not command a large body of followers. He was one of many competing to be recognized by Germany as a future pan-Arabian leader, which led al-Husseini to make extraordinary claims about his influence among Muslims, respect for Hitler, and race-hatred for Jews. It was thus a triumph when he had this photo taken with the Führer himself in late 1941.
Al-Husseini tried to recruit Balkan Muslims to fight for the Axis but never yielded many—and those quite unreliable. Meanwhile, Muslim leaders in the area preached against such collaboration…
But the idea that Islam has historically harbored an innate affinity for fascism has been roundly discreditedby scholars. It’s a “highly ideologically loaded political term” that lacks an historical basis, writes Rene Wildangel (…)
… there were also Iraqi activists who argued that, for all Britain’s meddling, it could not be compared with Nazi Germany’s “animal” aggression. And should Britain fall as France did, they added, there would be nothing to stop fascist colonialism over the globe. In Egypt, there was some support for Germany, but a broad current of anti-Nazism as well, with a number of newspapers railing against Nazi inhumanity and Mussolini’s brutalities in North Africa. Palestine’s predominant nationalist Arab newspaper, Filastin, was anti-Germany from well before the war. Muslim leaders in Britain, meanwhile, also argued that Islam was the natural ally of democracy.
Then, in spring 1940, a Palestinian Arab published a book rallying the Muslims of the Middle East to the anti-Nazi cause, titled Islamic Traditions and the Nazi Principles: Can They Agree?
Muhammad Najati Sidqi was born in Jerusalem (…) His book captured the essence of Nazism with a shrewdness equal to that of any thinker in the world. The foundation of Nazism, Sidqi understood, was racism.»
«Europa brenner«, er tittelen på Dag Herbjørnsruds «Analyse» i Dagbladet lørdag 6. oktober 2018. Intro: «Både KrF og EU står nå overfor et avgjørende valg. Europas liberale demokrati kan være i ferd med å dø.» Utdrag:
«En advarsel fra Europa: Det verste er foran oss. Slik lyder tittelen på Pulitzer-prisvinner Anne Applebaums siste essay i oktobernummeret av det amerikanske tidsskriftet «The Atlantic». Hun skildrer de siste års utvikling i Øst- Europa: Fra den liberale framtidsoptimismen ved årtusenskiftet til den autoritære vendingen i land etter land.
Ungarn styres nå av autoritære Viktor Orban med støtte fra mer eller mindre åpenlyse fascister. Orban driver en propagandakampanje med antisemittiske overtoner mot jødiske George Soros, som har gitt milliarder for å bygge opp østeuropeiske demokratier etter Berlinmurens fall. FØRST VAR fienden flyktninger og muslimer, nå er fienden også kjønnsstudier ved universitetene (…)
I høst står kampen om EU. Stephen Bannon, som nå er ute av Det hvite hus, lanserte i sommer «Bevegelsen», «The Movement». Målet er å vinne flest mulig av de 705 plassene i Europaparlamentet under valget 23. til 26. mai.
MÅLET ER ikke å nedlegge EU, men å erobre makten innenfra. Bannon kan fort lykkes. Valg til Europaparlamentet tas sjelden på alvor. Populistiske og ekstreme bevegelser kan lett vinne fram. (…)
Utfordringen er ikke de ekstreme, men hvordan de etablerte forholder seg til de autoritære krefter, som kommer i stadig nye forkledninger. VI SER DETTE i Danmark: Der vedtok parlamentet først at staten skal ta smykker fra kvinnelige flyktninger ved grensen – bare ideen vitner om en ganske ekstrem virkelighetsforståelse. Så vedtok danskene at det ikke skal bo mer enn femti prosent «ikke-vestlige» i boligområdene. Og nå har de fått gjennom en egen «ghetto-lov», der de som bor i feil områder (i praksis muslimer/mørkhudede) skal få dobbelt straff i forhold til andre. Den danske staten tar så, i minst 25 timer i uka, kontroll over oppdragelsen av «gettobarna» fra de er 1 år gamle.
THE NEW YORK TIMES skildrer utviklingen i Danmark som noe av det verste i Europa. I Skandinavia reagerer ikke majoriteten. De synes å tro at angrepene bare gjelder «de andre», minoriteten, og at det ikke angår det liberale demokratiets prinsipper. (…)
ELLER FOR Å omskrive diktet til den lutherske presten Martin Niemöller, som overlevde Dachau: «Først tok de muslimene, men jeg brydde meg ikke, for jeg var ikke muslim. Så tok de feministene, men jeg brydde meg ikke, for jeg var ikke feminist. Til slutt tok de meg. Men da var det ingen igjen til å bry seg (…)
Mye har skjedd siden Arnulf Øverland skrev diktet «Du må ikke sove!». Han avsluttet slik: «Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. Vår tid er forbi – Europa brenner!».
VI MÅ PASSE oss for pessimisme i 2018. Men fortsetter det som nå, kan dette gå ille. Likevel: Håpet ligger i at flere ser faresignalene. For noe hender. Vår tid er nå – Europa brenner!»
«A controversial row is dividing Norwegian and European historians and researchers these days: decolonization of academia. What does it actually mean? …. We talked with an outspoken proponent of decolonization, the historian of ideas Dag Herbjørnsrud, and asked him to specify what the movement is trying to do.»
EXCERPTS: «Historyradio.org: When did this movement of decolonization start, and why has it become an issue now?
Dag Herbjørnsrud: The event that sparked much of the current decolonial debates was the removal of the Cecil Rhodes statue at the University of Cape Town, on April 9th, 2015. One student, Chumani Mawele, started the protest exactly one month earlier, arguing that the “The Thinker”-looking statue of the colonizer, one of the founders of the apartheid ideology, does not represent him nor the students of today’s South Africa. The students started the peaceful civil disobedience campaign #RhodesMustFall – and after a month of discussion, the Council of the university conceded.»
«Still, I would say that the decolonizing concept brings new energy to the debates: Instead of a narrative where “postcolonial” succeeds the colonial era, a bit like Neo-romanticism arises as a consequence of Romanticism, the concept of decolonizing rather makes us think: No, we need to reject the colonial ideology altogether. We need decolonize! The problem is the ideological colonial narrative that is all around us. The task is to erase the colonial legacy from our mind sets – in order to get a more balanced and scientific approach to our past and present.»
Selv europeisk, klassisk musikk er mer mangfoldig enn man lærer til hverdags. Les den utrolige historien om Joseph Bologne (1745-1799), født i Karibia som sønn av en slave fra Senegal. Han ble superstjerne som komponist og fekter i verdensmetropolen Paris. USAs andre president kalte ham «Europas dyktigste mann». I 1778 flyttet den elleve år yngre Mozart (22) inn i samme hus som ham – men Bologne var den største musikkstjernen.
I kronikken «Sitatfusk, manipulering og avkolonisering« (i Khrono, nyhetsavis for høyere utdanning og forskning, 18.09.18) viser Dag Herbjørnsrud hvordan UiO-rektor Svein Stølen og prorektor Gro Bjørnerud har jukset med sitatene fra PRIO-forsker Cindy Horst når de i et Aftenposten-innlegg har anbefalt ikke å bruke begrepet «avkolonisering».
Herbjørnsrud viser så hvordan rektorene Dag Rune Olsen (UiB), Anne Husebekk (UiT), Mari Sundli Tveit (NBMU) og Gunnar Bovim (NTNU) feilaktig fremstiller universitetene som et europeisk eller «vestlig» produkt.
Utdrag: «Europeiske universiteters kunnskap om gresk tenkning kom fra nye oversettelser gjort av araberne fra 800-tallet. Det nye tallsystemet ble importert og overført fra den indiske matematikeren Brahmahupta (600-t.). Europas viktigste pensumbok i medisin ble skrevet av persiske Ibn Sina (Avicenna). Den vitenskapelige og eksperimentelle metode ble formulert avAl-Haitham (Alhazen) Og den som forente Aristoteles med den monoteistiske lære, var Ibn Rushd (Averroes).
Kort sagt: Med sitt innlegg sprer rektorene myter, skriver om vitenskapshistorien og bryter med det fremste av nyere forskning. Myten om at Europa skal ha oppfunnet universitetene ut av det blå, er del av en ideologisk kulturkamp. Men det blir fordummende å argumentere for at universitetene er enten arabiske, europeiske eller indiske.»
«Nice essay in @AvisenKhrono this morning by @DagHerbjornsrud. An intelligent approach to the Norwegian discussion of «de-colonization» of academia actually requires some knowledge on the topic», tvitret Rice.»
«Rektor Curt Rice selv, mener at Minerva ikke har dekning for tittelen på saken om at han roser avkolonisering av akademia.
— I Twittermeldingen min tok jeg ikke stilling til debatten, men mer hva slags form den bør ha. For dette er både en politisk og en faglig debatt. Så langt mente jeg at debatten hadde vært politisk, men jeg synes det var bra at det kom noen som Herbjørnsrud som kunne ta det vitenskapelige perspektivet på debatten, sier Rice, og han mener det er bra a debatten går i Khrono.»
«Se for deg dette: Sola skinner, eller kanskje ikke, kanskje det regner – det spiller faktisk ingen rolle! For du løper opp trappene, dørene sklir til side, og du er inne. Nede er det kafé og sofagrupper, i trappene smetter du forbi to stykk i et heftig kyss. Oppe utspilles en heftig debatt om avkolonisering av akademia mellom Dag Herbjørnsrud, Janne Haaland Matlary og Svein Stølen. Senere på kvelden skyves argumentene og stolene til side, og det blir dansegulv under det himmelhøye taket, à la de legendariske litterære nachspielene fra tidligere års Kulturnatt.»
Rektoratet ved Universitetet i Oslo avviser en årelang fagdebatt på grunn av usannheter og avsporinger fra noen som ikke har publisert faglig om temaet, skriver Dag Herbjørnsrud i Universitas 13.09.2018. Utdrag:
«Ved NTNU har førsteamanuensis Astrid Rasch det siste året opprettet en sterk, tverrfaglig gruppe under navnet «Decolonial Research Group».
Tilhengerne av avkolonisering ønsker generelt:
1) En mer balansert og ikke-eurosentrisk presentasjon av verdens vitenskapshistorie.
2) En mindre orientalistisk fremstilling av verden utenfor Vest-Europa.
3) En mer fagkritisk gjennomgang av kanon og pensum, der man er seg bevisst den kolonialistiske arv og ideologi.
SAIH vedtok i april resolusjonen «Avkolonisering av høyere utdanning». Målet er å øke «bevisstheten blant studenter og akademikere i Norge om problemene ved ensidig og ikke-inkluderende kunnskapsformidling».»
Verre er det når UiO-rektor Svein Stølen og prorektor Gro Bjørnerud Mo i et Aftenposten-innlegg ber studenter og akademikere «la være å bruke» begrepet avkolonisering «i den videre diskusjonen om mangfold i akademia». Hvorfor? Jo, fordi Saugstad påstår at innspillene «angriper grunntanken i all vitenskap». Slik avviser rektoratet en årelang fagdebatt på grunn av usannheter og avsporinger fra noen som ikke har publisert faglig om temaet.
Stølen og Moe skriver: «En så stor uenighet om hva begrepet betyr, tyder på at det heller ikke er det beste utgangspunktet for en fruktbar debatt.» Vil rektoratet nå også forby bruken av fagtermen «Newtons 2. lov» hvis en filosof skriver at han ikke skjønner begrepet?
I Morgenbladet 31.08.18 vies debatten om avkolonisering av akademia to sider (s. 4-5) under tittelen «Avkolonisering pågår» (av Ingrid Almlid Åm). Det kommer frem hvordan feks sosiologi på UiO siden 2016 har begynt å inkludere bl.a. Harvard-sosiologen W. E. B.
DuBois (1868-1963) på pensum. Mens man på NTNU har en egen «Decolonial Research Group».
I en sideramme spør Morgenbladet om hva avkolonisering vil si i praksis. Thomas Hylland Eriksen, Ida Roland Birkvad, Maren Sæbø og Erling Sverdrup Sandmo gir eksempler på bøker fra sosialantropologi, statsvitenskap og historie som da kan inkluderes på pensumlistene.
Innenfor idéhistorie trekker idéhistoriker Dag Herbjørnsrud frem Tokoyo-professor Hajime Nakamuras bok A Comparative History of Ideas (1975). Valget begrunnes slik:
«Boken viser at en global og komparativ idéhistorie er mulig. Det kolonialiserte narrativet går på at det var separate verdener. Nakamura viser hvordan ideene helt tilbake til antikken var forbundet over store landområder, og han viser hvordan ulike idésystemer kan sammenlignes.»
Dag Herbjørnsruds Forskning.no-kronikk «Slik kan naturvitenskapen avkoloniseres» (22.08.18) har nå medført at kvantefysikkpensumet på Universitetet i Oslo (UiO) endres:
Den indiske fysikeren Satyendra Nath Bose (1894-1974), som har gitt opphavet til begrepet «bosoner», skal nå krediteres korrekt på FYS4130-pensum mht sin viktige artikkel fra 1924. Det skal bl.a. ikke lenger stå at Albert Einstein var medforfatter av artikkelen:
«Rettingen av kompendiet er allerede gjort og blir lagt ut i god tid før vårsemesteret, som er det tidsrom der kurset gis,» skriver professor Eirik Grude Flekkøy (01.09.18) i kommentarfeltet hos Forskning.no.
Og: «Han [Herbjørnsrud] fortjener ellers takk for å ha funnet feil i referansen vår til Boses første arbeid, som ganske riktig ble sendt til Philosophical magazine i 1924, ikke Zeitskreift for physik i 1925, og som til slutt ble publisert under bare Boses navn. Disse feilene blir rettet.»
Kronikken bruker kvantefysikkpensum på UiO (FYS4130, «Statistisk mekanikk) som et av eksemplene. Det påvises fem historiske feil i emnets pensumkompendium: Blant annet er indiske Satyendra Nath Bose (1894-1974) fjernet som eneforfatter av en historisk viktig artikkel i 1924, mens Albert Einstein isteden fremstilles som medforfatter (Les UiO-prof. Flekkøys svar her)
Forskning.no-kronikken tar ellers for de siste ukers debatt om avkolonisering i akademia. Den tar også opp arabiske Al-Haithams vitenskapelige metode, Copernicus’ kreditering av arabiske vitenskapsmenn, samt dagens tallsystem basert på arbeidene til bl.a. indiske Aryabhata og Brahmagupta. LES MER HER.
The International Network for Theory of History (INTH) arranged its third network conference in Stockholm from August 20th-22nd, 2018, at Södertörn University. The goal of the conference is to gather theorists and philosophers of history from around the world and to offer a forum for scholars to exchange ideas, questions and resources. The topic for the 3rd INTH conference was “Place and Displacement: The Spacing of History”.
A panel session (D6) was held on «Eurocentrism» (Aug 21, 13:45-15:45). Participants: Oldimar Cardoso (chair, Brazil, Sao Paulo), Naïd Mubalegh (France, Univ. of Lisboa), and Dag Herbjørnsrud (SGOKI, Oslo, Norway).
Herbjørnsrud’s paper was titled «Beyond Eurocentrism and Tribal History: Towards Decolonization and Connected Histories.»
ABSTRACT:
In 1974, the sociologist Herminio Martins launched a new term: “methodological nationalism.” He defined the concept as such:
“In general, macro-sociological work has largely submitted to national pre-definitions of social realities: a kind of methodological nationalism – which does not necessarily go together with political nationalism on the part of the researcher – imposes itself in practice with national community as the terminal unit and boundary condition for the demarcation of problems and phenomena for social science.”
In 2018, we are facing a larger challenge than a purely national framework. Instead of – or as an addition to – national values or perspectives, most studies and funding have a European or “Western” perspective as the natural condition. We might name this “methodological eurocentrism”, a centrism that also reflects itself in other larger-than-nation-isms.
Such non-global narratives have escalated in the 21st century, possibly as a reaction to economic globalization and a growing feeling of insecurity. As an example, the US College Board recently decided to test students only in history after AD 1450, by chance just before Europe started to gain militarily control over large parts of the world. Today, 77 per cent of all historical research in the UK and North America covers Europe and the US – which account for 17 percent of the world’s population – while only 8 per cent focuses on East and South Asia, home to half of humanity.
In his new self-critical preface to the 1991 edition of The Rise of the West. A History of the Human Community (1963), William H. McNeill describes his former scope and conception as “intellectual imperialism,” an expression of “the postwar imperial mood”, and a result of “residual Eurocentrism.” As today’s history discipline faces the effects of the #RhodesMustFall-campaign and scholarly calls for decolonizing medieval studies and historical narratives – the revised perspectives of McNeill are as relevant as ever. Instead of framing the past based on today’s nation states, or on myths about a fictitious “West” and “East”, we could rather implement narratives built on Sanjay Subrahmanyam’s term of “connected histories”.
Such a change will not come easy. The different tribal narratives, based on “Western” or “Islamic” communities, are seductive as they create an “imagined community” (Benedict Anderson) which also historians trying to go beyond the national perspective is influenced by. The terminal unit of Europe creates an artificial community which hinders both historians and the public from investigating how Portugal is more connected with Brazil and Angola than with Finland.
Eurocentrism supports tribalism, as it easily can foster isolationist nationalist and religious identity politics. As an alternative, I will propose a global and comparative methodology based on the notions of context, connection, and comparison. We need to denationalize in order to reconnect to a past beyond national pre-definitions. We need to decolonize in order to connect to the world without “intellectual imperialism”. Hence, now is the time to rethink how we think and write about our past. Consequently, one also equips the public better for both the present and for the future.
Dag Herbjørnsrud
Historian of ideas. Author of Global Knowledge (Globalkunnskap. Renessanse for en ny opplysningstid, Scandinavian Academic Press, 2016). Founder of the independent SGOKI, Center for Global and Comparative History of Ideas. E-mail: dag@sgoki.org. www.sgoki.org
«So the Battle of Vienna wasn’t a war between the cross and the crescent. It was not a clash of civilisations, a mighty Christian victory over Islam. Rather, Sunni Muslim Tatars were vital in helping the Catholic Polish king on the one side – just as Lutheran Hungarians were allied with the Sunni Muslim Sultan on the other. The year 1683, in the end, was just another year of battles over power and influence between the great states of Europe. Loyalties crossed all borders of faith and ethnicity.»
By Dag Herbjørnsrud, historian of ideas. New essay in the renowned magazine Aeon: «The Real Battle of Vienna«.
PICTURE (AEON):A man prays in Poland’s oldest mosque in the village of Kruszyniany. The village was given to the Muslim Lipka Tatars by King John III Sobieski of Poland in recognition of their help in defending the Polish-Lithuanian Commonwealth. At the Battle of Vienna in 1683, the Sunni Muslim colonel Samuel Mirza Krzeczowski saved the life of Sobieski during the fight against the Ottoman army.Photo by Mark Power/Magnum
Kun 59 prosent av nordmenn sier seg helt enig i utviklingsslæren, som fastslår at menneskene har felles stamfar med apene. I både Tyrkia og USA utfordres nå evolusjonslæren. Men 500 år før Charles Darwin fastslo arabisk-muslimske Ibn Khaldun (f. 1332) i 1377 at menneskene stammer fra apene. På 1870-tallet ble utviklingsteoriene forstått som «muslimske». I Egypt var arabiske muslimer mer positive til Darwin enn kristne. LES MER
Både PRIO og SAIH har våren 2018 satt «avkolonialisering av høyere utdanning» på dagsorden. På Dagbladets «Ideer»-sider 5. juni skriver Dag Herbjørnsrud om den nye internasjonale bølgen, som startet i Sør-Afrika 9. mars 2015 og som nå kommer til Norge.
Avslutningen: «Den voksende, hvite identitærbevegelsen kommer ikke ut av det blå. Snarere blir ‘generasjon identitet’ et resultat av dyrkelsen av ‘den europeiske sivilisasjon’. I en slik stund trengs en dypere og bredere allmenndannelse. Det virker umulig, men noen burde prøve.»
OM ILLUSTRASJONEN:Den muslimsk-arabiske filosofen og Aristoteles-analytikeren Ibn Rushd (Averroes, f. 1126 i Cordoba i Spania) ble i 1511 sentralt plassert i Rafaels freske «Skolen i Athen» (som maleriet nå feilaktig er kjent som). Her ser vi Ibn Rushd t.v. med hånden over hjertet, rett bak Pythagoras og hans disippel.
Verdens eldste roman heter, ifølge bl.a. British Encyclopedia, Fortellingen om Genji – som var ferdigskrevet i år 1021. Denne romanen på 1200 sider tar i bruk flere nyskapende grep som gjør at den blir en moderne roman, også kalt verdens første psykologiske roman. Forfatteren er den japanske kvinnen Murasaki Shikibu (ca 978-1025), som var forfatter ved hoffet i Heian (dagens Kyoto) i Japans gullalder. I 2021 kan vi feire tusenårsjubileet for denne komplekse artikkel. Les Dag Herbjørnsruds «Ideer»-tekst i Dagbladet (22.05.18), om Murasaki og romanen, her.
On April 30th, 2018 (5-8 pm), the event «Decolonizing Knowledge» was held at the Norwegian University of the Life Sciences (NMBU), as Ås, outside of Oslo. The event was hosted by SAIH-Ås (Norwegian Students’ and Academics’ International Assistance Fund, SAIH) and the new organization UBUNTU. Excerpt from the invitation:
«Knowledge is power and that which is taught at universities is often dominated by one particular part of the world. This risks creating a false representation of the world, rendering us to ignorant of meaningful contributions as well as foresting a skewed understanding of our shared reality.
UBUNTU and SAIH-Ås are happy to invite you a rich discussion regarding the decolonization of academia.
Join us to discuss the dominance of western ideology and its suppression of «others» in academia with renowned historian Dag Herbjørnsrud and learn about decolonizing in practice with Noragric Professor Peter Gufu Oba.»
Three days before this event, SAIH’s annual meeting adopted a resolution presented by the local chapter in Trondheim urging for the need to focus on decolonizing higher education. In Norwegian, «Avkolonialisering av høyere utdanning«:
«SAIH skal:
Øke bevisstheten blant studenter og akademikere i Norge om problemene ved ensidig og ikke-inkluderende kunnskapsformidling
Jobbe for at flerkulturell og normkritisk pedagogikk og interseksjonalitet får en større plass i norsk lærerutdanning
Jobbe for at mangfold i verdens- og kunnskapsforståelse gjenspeiles i pensum, undervisning og forskning ved norske høyere utdanningsinstitusjoner
Støtte studenter og akademikere som fremmer avkolonisering av høyere utdanning og utfordrer ensidig kunnskapsformidling, både i Norge og internasjonalt»
On June 8th, 2018, the Peace Research Institute of Norway (PRIO) holds the event «Decolonising the Academy«. Among the invited are Meera Sabaratnam from SOAS, University of London. Excerpt from the invitation:
«Additionally, Norway’s particular self-image as somehow separate from, and innocent of, the history of colonialism, as well as the endurance of problems of diversity and meaningful representation in Norwegian higher education, make a debate on decolonisation highly necessary and long overdue. Inspired by recent debates on the need to decolonise academic institutions in the UK, a number of Norwegian academics from a wide range of disciplines have been invited to reflect on how they engage with this topic in their own work, as well as in their home institutions.»
More info on the topic? See Dag Herbjørnsrud’s book Global Knowledge (Scandinavian Academic Press, 2016)
Teksten omhandler de to etiopiske filosofene Zera Yacob (Jakob, 1599-1692) og Walda Heywat og deres hatetaer (undersøkelser). Zera Yacobs bok fra 1667 tar til orde for å velge fornuften og rasjonaliteten fremfor troen på religiøse doktriner, han argumenterer for likestilling for kvinner og han kritiserer alle religioner. Teksten er blitt sammenligned med Descartes, Zera Yacob skal vel å merke ha utviklet sin fornuftsfilosofi rundt 1632, før Descartes. (Se annen SGOKI-tekst her.)
I teksten omtales også den Ghana-fødte filosofen Anton Wilhelm Amo (ca 1703-1755), som på 1730-tallet underviste på tyske universiteter (Halle, Jena) og som et par tiår før Kant skrev bøker på latin om Descartes og skillet mellom kropp og sinn.
I essayet hos Afrika.no kommer det også frem hvordan både forfatterene Alexandre Dumas og Aleksandr Pusjkin hadde afrikanske og fargede besteforeldre, noe som preget deres diktning.
Det siteres også nyere forskning som viser hvordan den franske revolusjons idealer best kom til uttrykk med revolusjonen på Haiti (1804) og med idealene til revolusjonsleder Toussant L’Ouverture (1743-1803).
SHARE THIS:
Org.nr: 915294154 (samvirkeforetak). Center for Global and Comparative History of Ideas
