Selv europeisk, klassisk musikk er mer mangfoldig enn man lærer til hverdags. Les den utrolige historien om Joseph Bologne (1745-1799), født i Karibia som sønn av en slave fra Senegal. Han ble superstjerne som komponist og fekter i verdensmetropolen Paris. USAs andre president kalte ham «Europas dyktigste mann». I 1778 flyttet den elleve år yngre Mozart (22) inn i samme hus som ham – men Bologne var den største musikkstjernen.
Philosopher Anton Wilhelm Amo from Ghana: Conference in Halle, Germany
On Oct. 29-31, 2018, an international conference on the Ghana-born philosopher Anton Wilhelm Amo (c. 1703-1758) is being held at the Martin Luther University in Halle, Germany.
Amo was born in and died in today’s Ghana, in or near Axim. Here is Dag Herbjørnsrud’s Aeon-essay on him (and on Zera Yacob).
PROGRAM OCT 29-31, 2018
Anton Wilhelm Amo: an African philosopher in Early Modern Europe
Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg 29-31 October 2018
(Program at PhilEvents – by PhilPapers/London Univ).
Organizers: Dwight Lewis (Emory University & University of South Florida) and Falk Wunderlich (Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg) Locations:
Interdisziplinäres Zentrum für die Erforschung der Europäischen Aufklärung (IZEA, Franckeplatz 1, Haus 54, Halle) (Monday and Tuesday)
Martin-Luther-Universität, Ludwig-Wucherer-Straße 2 (Steintor-Campus), Hörsaal IV (Wednesday)
Monday, 29 October 2018
Venue: IZEA, Franckeplatz 1, Haus 54
17:45-18:15 Welcome and introduction
18:15-19:45 Paulin J. Hountondji (Professor Emeritus, National Universities of Benin; President of the National Council on Education in Benin) How African is Anton Wilhelm Amo?
Tuesday, 30 October 2018
Venue: IZEA, Franckeplatz 1, Haus 54
09:00-10:00 Jacob Mabe (Berlin) Die philosophischen Prinzipien der Geschichtsschreibung nach Anton Wilhelm Amo
10:00-11:00 Dag Herbjørnsrud (Center for Global and Comparative History of Ideas, Oslo) The Philosophy of Africa and the European Response: Reconstructing a Global and Comparative Perspective
Break
11:30-12:30 Dwight Lewis (Emory University & University of South Florida) From Lost to Found: Amo’s De Iure Maurorum in Europa
Lunch Break
14.00-15:00 Sonja Brentjes (Max-Planck-Institut für Wissenschaftsgeschichte, Berlin) / Rana Brentjes (Goldsmiths, University of London) Anti-colonialism and humanism: Burchard Brentjes and Anton Wilhelm Amo
15:00-16:00 Monika Firla (AfriTüDe Geschichtswerkstatt, Stuttgart) A.W. Amo als Praktischer Philosoph in Deutschland und Axim Break
16:30-17:30 Andreij Krause (Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg) Anton Wilhelm Amo und die traditionelle Logik – Sätze, Schlüsse und Argumentationen
17:30-18:30 Stephen Menn (Humboldt-Universität Berlin) Amo’s theory of intentions and the problem of mind-body causality
Wednesday, 31 October 2018
Venue: Ludwig-Wucherer-Straße 2 (Steintor-Campus), Hörsaal IV
09:00-10:00 Justin E.H. Smith (University of Paris 7 – Denis Diderot) Amo’s Apatheia: A Critical Examination of His Sources
10:00-11:00 Falk Wunderlich (Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg) Amo and the theory of physical influx
Break
11:30-12:30 Corey W. Dyck (Western University) Amo and the Neglected Path of Wolffianism
12:30-13:30 Paola Rumore (Università degli Studi di Torino) Amo’s philosophical contexts in Halle and Wittenberg
*****
Slik manipuleres debatten om avkolonisering
I kronikken «Sitatfusk, manipulering og avkolonisering« (i Khrono, nyhetsavis for høyere utdanning og forskning, 18.09.18) viser Dag Herbjørnsrud hvordan UiO-rektor Svein Stølen og prorektor Gro Bjørnerud har jukset med sitatene fra PRIO-forsker Cindy Horst når de i et Aftenposten-innlegg har anbefalt ikke å bruke begrepet «avkolonisering».
Herbjørnsrud viser så hvordan rektorene Dag Rune Olsen (UiB), Anne Husebekk (UiT), Mari Sundli Tveit (NBMU) og Gunnar Bovim (NTNU) feilaktig fremstiller universitetene som et europeisk eller «vestlig» produkt.
Utdrag: «Europeiske universiteters kunnskap om gresk tenkning kom fra nye oversettelser gjort av araberne fra 800-tallet. Det nye tallsystemet ble importert og overført fra den indiske matematikeren Brahmahupta (600-t.). Europas viktigste pensumbok i medisin ble skrevet av persiske Ibn Sina (Avicenna). Den vitenskapelige og eksperimentelle metode ble formulert av Al-Haitham (Alhazen) Og den som forente Aristoteles med den monoteistiske lære, var Ibn Rushd (Averroes).
Kort sagt: Med sitt innlegg sprer rektorene myter, skriver om vitenskapshistorien og bryter med det fremste av nyere forskning. Myten om at Europa skal ha oppfunnet universitetene ut av det blå, er del av en ideologisk kulturkamp. Men det blir fordummende å argumentere for at universitetene er enten arabiske, europeiske eller indiske.»
LES MER HOS KHRONO HER
Satyendra Nath Bose og Einstein avkoloniseres på UiO: Pensum rettes
Dag Herbjørnsruds Forskning.no-kronikk «Slik kan naturvitenskapen avkoloniseres» (22.08.18) har nå medført at kvantefysikkpensumet på Universitetet i Oslo (UiO) endres:
Den indiske fysikeren Satyendra Nath Bose (1894-1974), som har gitt opphavet til begrepet «bosoner», skal nå krediteres korrekt på FYS4130-pensum mht sin viktige artikkel fra 1924. Det skal bl.a. ikke lenger stå at Albert Einstein var medforfatter av artikkelen:
«Rettingen av kompendiet er allerede gjort og blir lagt ut i god tid før vårsemesteret, som er det tidsrom der kurset gis,» skriver professor Eirik Grude Flekkøy (01.09.18) i kommentarfeltet hos Forskning.no.
Og: «Han [Herbjørnsrud] fortjener ellers takk for å ha funnet feil i referansen vår til Boses første arbeid, som ganske riktig ble sendt til Philosophical magazine i 1924, ikke Zeitskreift for physik i 1925, og som til slutt ble publisert under bare Boses navn. Disse feilene blir rettet.»
Dette ble konklusjonen etter en ordutveksling på kommentartråden til Flekkøys tilsvar «Tull om kolonialisering i naturvitenskapen«.
Idéhistorie og avkolonisering: Hajime Nakamura i Morgenbladet
I Morgenbladet 31.08.18 vies debatten om avkolonisering av akademia to sider (s. 4-5) under tittelen «Avkolonisering pågår» (av Ingrid Almlid Åm). Det kommer frem hvordan feks sosiologi på UiO siden 2016 har begynt å inkludere bl.a. Harvard-sosiologen W. E. B.
DuBois (1868-1963) på pensum. Mens man på NTNU har en egen «Decolonial Research Group».
I en sideramme spør Morgenbladet om hva avkolonisering vil si i praksis. Thomas Hylland Eriksen, Ida Roland Birkvad, Maren Sæbø og Erling Sverdrup Sandmo gir eksempler på bøker fra sosialantropologi, statsvitenskap og historie som da kan inkluderes på pensumlistene.
Innenfor idéhistorie trekker idéhistoriker Dag Herbjørnsrud frem Tokoyo-professor Hajime Nakamuras bok A Comparative History of Ideas (1975). Valget begrunnes slik:
«Boken viser at en global og komparativ idéhistorie er mulig. Det kolonialiserte narrativet går på at det var separate verdener. Nakamura viser hvordan ideene helt tilbake til antikken var forbundet over store landområder, og han viser hvordan ulike idésystemer kan sammenlignes.»
Beyond Eurocentrism: Towards Connected Histories
The International Network for Theory of History (INTH) arranged its third network conference in Stockholm from August 20th-22nd, 2018, at Södertörn University. The goal of the conference is to gather theorists and philosophers of history from around the world and to offer a forum for scholars to exchange ideas, questions and resources. The topic for the 3rd INTH conference was “Place and Displacement: The Spacing of History”.
A panel session (D6) was held on «Eurocentrism» (Aug 21, 13:45-15:45). Participants: Oldimar Cardoso (chair, Brazil, Sao Paulo), Naïd Mubalegh (France, Univ. of Lisboa), and Dag Herbjørnsrud (SGOKI, Oslo, Norway).
Herbjørnsrud’s paper was titled «Beyond Eurocentrism and Tribal History: Towards Decolonization and Connected Histories.»
ABSTRACT:
In 1974, the sociologist Herminio Martins launched a new term: “methodological nationalism.” He defined the concept as such:
“In general, macro-sociological work has largely submitted to national pre-definitions of social realities: a kind of methodological nationalism – which does not necessarily go together with political nationalism on the part of the researcher – imposes itself in practice with national community as the terminal unit and boundary condition for the demarcation of problems and phenomena for social science.”
In 2018, we are facing a larger challenge than a purely national framework. Instead of – or as an addition to – national values or perspectives, most studies and funding have a European or “Western” perspective as the natural condition. We might name this “methodological eurocentrism”, a centrism that also reflects itself in other larger-than-nation-isms.
Such non-global narratives have escalated in the 21st century, possibly as a reaction to economic globalization and a growing feeling of insecurity. As an example, the US College Board recently decided to test students only in history after AD 1450, by chance just before Europe started to gain militarily control over large parts of the world. Today, 77 per cent of all historical research in the UK and North America covers Europe and the US – which account for 17 percent of the world’s population – while only 8 per cent focuses on East and South Asia, home to half of humanity.
In his new self-critical preface to the 1991 edition of The Rise of the West. A History of the Human Community (1963), William H. McNeill describes his former scope and conception as “intellectual imperialism,” an expression of “the postwar imperial mood”, and a result of “residual Eurocentrism.” As today’s history discipline faces the effects of the #RhodesMustFall-campaign and scholarly calls for decolonizing medieval studies and historical narratives – the revised perspectives of McNeill are as relevant as ever. Instead of framing the past based on today’s nation states, or on myths about a fictitious “West” and “East”, we could rather implement narratives built on Sanjay Subrahmanyam’s term of “connected histories”.
Such a change will not come easy. The different tribal narratives, based on “Western” or “Islamic” communities, are seductive as they create an “imagined community” (Benedict Anderson) which also historians trying to go beyond the national perspective is influenced by. The terminal unit of Europe creates an artificial community which hinders both historians and the public from investigating how Portugal is more connected with Brazil and Angola than with Finland.
Eurocentrism supports tribalism, as it easily can foster isolationist nationalist and religious identity politics. As an alternative, I will propose a global and comparative methodology based on the notions of context, connection, and comparison. We need to denationalize in order to reconnect to a past beyond national pre-definitions. We need to decolonize in order to connect to the world without “intellectual imperialism”. Hence, now is the time to rethink how we think and write about our past. Consequently, one also equips the public better for both the present and for the future.
Dag Herbjørnsrud
Historian of ideas. Author of Global Knowledge (Globalkunnskap. Renessanse for en ny opplysningstid, Scandinavian Academic Press, 2016). Founder of the independent SGOKI, Center for Global and Comparative History of Ideas. E-mail: dag@sgoki.org. www.sgoki.org
Avkolonisering av kvantefysikk
«Slik kan naturvitenskapen avkoloniseres,» lyder tittelen på Dag Herbjørnsruds kronikk hos Forskning.no (22.08.18).
Kronikken bruker kvantefysikkpensum på UiO (FYS4130, «Statistisk mekanikk) som et av eksemplene. Det påvises fem historiske feil i emnets pensumkompendium: Blant annet er indiske Satyendra Nath Bose (1894-1974) fjernet som eneforfatter av en historisk viktig artikkel i 1924, mens Albert Einstein isteden fremstilles som medforfatter (Les UiO-prof. Flekkøys svar her)
Forskning.no-kronikken tar ellers for de siste ukers debatt om avkolonisering i akademia. Den tar også opp arabiske Al-Haithams vitenskapelige metode, Copernicus’ kreditering av arabiske vitenskapsmenn, samt dagens tallsystem basert på arbeidene til bl.a. indiske Aryabhata og Brahmagupta. LES MER HER.
The Multicultural Battle of Vienna in 1683
«So the Battle of Vienna wasn’t a war between the cross and the crescent. It was not a clash of civilisations, a mighty Christian victory over Islam. Rather, Sunni Muslim Tatars were vital in helping the Catholic Polish king on the one side – just as Lutheran Hungarians were allied with the Sunni Muslim Sultan on the other. The year 1683, in the end, was just another year of battles over power and influence between the great states of Europe. Loyalties crossed all borders of faith and ethnicity.»
By Dag Herbjørnsrud, historian of ideas. New essay in the renowned magazine Aeon: «The Real Battle of Vienna«.
READ MORE HERE: aeon.co/essays/the-battle-of-vienna-was-not-a-fight-between-cross-and-crescent
PICTURE (AEON): A man prays in Poland’s oldest mosque in the village of Kruszyniany. The village was given to the Muslim Lipka Tatars by King John III Sobieski of Poland in recognition of their help in defending the Polish-Lithuanian Commonwealth. At the Battle of Vienna in 1683, the Sunni Muslim colonel Samuel Mirza Krzeczowski saved the life of Sobieski during the fight against the Ottoman army. Photo by Mark Power/Magnum
Ibn Khaldun, 500 år før Darwin: Menneskene utviklet seg fra apene
Kun 59 prosent av nordmenn sier seg helt enig i utviklingsslæren, som fastslår at menneskene har felles stamfar med apene. I både Tyrkia og USA utfordres nå evolusjonslæren. Men 500 år før Charles Darwin fastslo arabisk-muslimske Ibn Khaldun (f. 1332) i 1377 at menneskene stammer fra apene. På 1870-tallet ble utviklingsteoriene forstått som «muslimske». I Egypt var arabiske muslimer mer positive til Darwin enn kristne. LES MER
Avkolonialisering av akademia («Decolonizing the Academy»)
Både PRIO og SAIH har våren 2018 satt «avkolonialisering av høyere utdanning» på dagsorden. På Dagbladets «Ideer»-sider 5. juni skriver Dag Herbjørnsrud om den nye internasjonale bølgen, som startet i Sør-Afrika 9. mars 2015 og som nå kommer til Norge.
Avslutningen: «Den voksende, hvite identitærbevegelsen kommer ikke ut av det blå. Snarere blir ‘generasjon identitet’ et resultat av dyrkelsen av ‘den europeiske sivilisasjon’. I en slik stund trengs en dypere og bredere allmenndannelse. Det virker umulig, men noen burde prøve.»
Les resten her – om veien videre: «Å avkolonialisere akademikere.»
OM ILLUSTRASJONEN: Den muslimsk-arabiske filosofen og Aristoteles-analytikeren Ibn Rushd (Averroes, f. 1126 i Cordoba i Spania) ble i 1511 sentralt plassert i Rafaels freske «Skolen i Athen» (som maleriet nå feilaktig er kjent som). Her ser vi Ibn Rushd t.v. med hånden over hjertet, rett bak Pythagoras og hans disippel.
Murasaki og den moderne romanen Genji (1021)
Verdens eldste roman heter, ifølge bl.a. British Encyclopedia, Fortellingen om Genji – som var ferdigskrevet i år 1021. Denne romanen på 1200 sider tar i bruk flere nyskapende grep som gjør at den blir en moderne roman, også kalt verdens første psykologiske roman. Forfatteren er den japanske kvinnen Murasaki Shikibu (ca 978-1025), som var forfatter ved hoffet i Heian (dagens Kyoto) i Japans gullalder. I 2021 kan vi feire tusenårsjubileet for denne komplekse artikkel. Les Dag Herbjørnsruds «Ideer»-tekst i Dagbladet (22.05.18), om Murasaki og romanen, her.
Decolonizing Knowledge – Decolonising the Academy
The debates regarding decolonizing knowledge, curriculum and the academy have reached the shores of Norway.
On April 30th, 2018 (5-8 pm), the event «Decolonizing Knowledge» was held at the Norwegian University of the Life Sciences (NMBU), as Ås, outside of Oslo. The event was hosted by SAIH-Ås (Norwegian Students’ and Academics’ International Assistance Fund, SAIH) and the new organization UBUNTU. Excerpt from the invitation:
«Knowledge is power and that which is taught at universities is often dominated by one particular part of the world. This risks creating a false representation of the world, rendering us to ignorant of meaningful contributions as well as foresting a skewed understanding of our shared reality.
UBUNTU and SAIH-Ås are happy to invite you a rich discussion regarding the decolonization of academia.
Join us to discuss the dominance of western ideology and its suppression of «others» in academia with renowned historian Dag Herbjørnsrud and learn about decolonizing in practice with Noragric Professor Peter Gufu Oba.»
Three days before this event, SAIH’s annual meeting adopted a resolution presented by the local chapter in Trondheim urging for the need to focus on decolonizing higher education. In Norwegian, «Avkolonialisering av høyere utdanning«:
«SAIH skal:
- Øke bevisstheten blant studenter og akademikere i Norge om problemene ved ensidig og ikke-inkluderende kunnskapsformidling
- Jobbe for at flerkulturell og normkritisk pedagogikk og interseksjonalitet får en større plass i norsk lærerutdanning
- Jobbe for at mangfold i verdens- og kunnskapsforståelse gjenspeiles i pensum, undervisning og forskning ved norske høyere utdanningsinstitusjoner
- Støtte studenter og akademikere som fremmer avkolonisering av høyere utdanning og utfordrer ensidig kunnskapsformidling, både i Norge og internasjonalt»
On June 8th, 2018, the Peace Research Institute of Norway (PRIO) holds the event «Decolonising the Academy«. Among the invited are Meera Sabaratnam from SOAS, University of London. Excerpt from the invitation:
«Additionally, Norway’s particular self-image as somehow separate from, and innocent of, the history of colonialism, as well as the endurance of problems of diversity and meaningful representation in Norwegian higher education, make a debate on decolonisation highly necessary and long overdue. Inspired by recent debates on the need to decolonise academic institutions in the UK, a number of Norwegian academics from a wide range of disciplines have been invited to reflect on how they engage with this topic in their own work, as well as in their home institutions.»
More info on the topic? See Dag Herbjørnsrud’s book Global Knowledge (Scandinavian Academic Press, 2016)
Zera Yacob og Anton Wilhelm Amo: Opplysningsfilosofer fra Afrika
Aeon-essayet «The African Enlightenment» (av Dag Herbjørnsrud) er nå (01.02.2018) oversatt til norsk på Afrika.no. Les «Afrikas ukjente opplysningsfilosofer» her.
Teksten omhandler de to etiopiske filosofene Zera Yacob (Jakob, 1599-1692) og Walda Heywat og deres hatetaer (undersøkelser). Zera Yacobs bok fra 1667 tar til orde for å velge fornuften og rasjonaliteten fremfor troen på religiøse doktriner, han argumenterer for likestilling for kvinner og han kritiserer alle religioner. Teksten er blitt sammenligned med Descartes, Zera Yacob skal vel å merke ha utviklet sin fornuftsfilosofi rundt 1632, før Descartes. (Se annen SGOKI-tekst her.)
I teksten omtales også den Ghana-fødte filosofen Anton Wilhelm Amo (ca 1703-1755), som på 1730-tallet underviste på tyske universiteter (Halle, Jena) og som et par tiår før Kant skrev bøker på latin om Descartes og skillet mellom kropp og sinn.
I essayet hos Afrika.no kommer det også frem hvordan både forfatterene Alexandre Dumas og Aleksandr Pusjkin hadde afrikanske og fargede besteforeldre, noe som preget deres diktning.
Det siteres også nyere forskning som viser hvordan den franske revolusjons idealer best kom til uttrykk med revolusjonen på Haiti (1804) og med idealene til revolusjonsleder Toussant L’Ouverture (1743-1803).
Filosofene Zera Yacob og Anton Wilhelm Amo gir rekordbesøk
Dag Herbjørnsruds essay «The African Enlightenment» gir rekordhøye besøkstall hos det verdensledende idénettstedet Aeon. Etter publisering 13. desember ble teksten i løpet av kort tid nettstedets mest delte så langt i desember, med 10.000 delinger på Facebook. Enda høyere tall gir portugisisk oversettelse i Brasil.
Teksten omhandler de to lite kjente rasjonalitetsfilosofene Zera Yacob (1599-1692), fra Etiopia, og Anton Wilhelm Amo (1703-1755).
I teksten kommer det frem hvordan Yacob argumenterer for at kvinne og mann er likestilte, noe han også levde opp til i praksis. Hans hovedverk er Hatäta (Undersøkelsen, PDF-link) fra 1667.
Amo ble født i dagens Ghana, der han også døde, men han virket som filosofilærer i tyske Wittenberg, Halle og Jena på 1730- og 1740-tallet.
Essayet viser hvordan både Yacob og Amo har en mer likestilt, agnostisk og antirasistisk filosofi enn eksempelvis Locke, Hume og Kant.
Brasils største avis, Folha de S. Paulo, har syndikert og oversatt (Clara Allain) essayet til portugisk, med ill. av Fabio Zimbres: «Os africanos que propuseram ideias iluministas antes de Locke e Kant» (24.12.17). Den har gitt 12.000 delinger på sosiale medier.
- Anbefalt av Ordinary Philosophy (Amy Cools).
- Ranket hos Trendolizer. Delinger, engelsk tekst, hos MuckRack. Delinger på sosiale medier av portugisisk oversettelse.
- Les om Zera Yacob på norsk her.
- Klikk her for Zera Yacobs bok oversatt til engelsk/latin m.m.
Muslimer og jødehat: Fakta fra Holocaust-senteret
«Når vinklingen ikke har dekning i fakta: Tendensiøst fra mediene om muslimer og jødehat». Kommentar fra Dag Herbjørnsrud hos Medier24 om rapporten «Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017».
5. desember 2017 publiserte Senter for Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) sin rapport om nordmenns holdninger til jøder og muslimer. Både norske jøder, muslimer og andre nordmenn er spurt i undersøkelsen.
Herbjørnsruds ingress 19.12.17 hos Medier24 lyder slik: «Norske muslimer har mindre jødefordommer nå enn det nordmenn hadde i 2011, viser ny rapport. I 2017 er det ingen statistisk forskjell mellom muslimer og resten av befolkningen når det gjelder antisemittisme. Men mediedekningen gir inntrykk av noe annet.»
Det siteres fra HL-senterets rapport: «Samleindeksen for de tre typene negative oppfatninger viser beskjedne forskjeller mellom de tre utvalgene. Når indeksen todeles, ligger de ikke-muslimske innvandrerne lavest med bare 2,6 prosent som har høy verdi, sammenlignet med 5,5 prosent i befolkningsutvalget og 6,9 prosent i det muslimske utvalget. Forskjellene mellom befolkningsutvalget, det muslimske utvalget og «andre» er signifikante på 1 prosents nivå, mens resultatet for befolkningsutvalget og det muslimske utvalget ikke er signifikant forskjellig.»
MER INFO OG FLERE GRAFER HOS VIS24
Faktafeil i omtalene av Bushra Ishaq
«De rokker ved vår samtids fiendebilder,» er tittelen på Dag Herbjørnsruds kronikk i Dagbladet 22.11.2017.
Teksten har en faktasjekk av anmeldelsene og angrepene på Bushra Ishaq og hennes bok Hvem snakker for oss? Muslimer i dagens Norge – hvem er de og hva mener de? (Cappelen Damm) høsten 2017.
Avslutning: «’Bushra Ishaq endrer islamdebatten,’ skrev Dagbladets Martine Aurdal da boken ble lansert. Den endringen varte noen timer, før kamphanene markerte sitt revir og fikk problematiseringen av Ishaq inn på sitt spor. Imam- og nikab-kritikeren ble omdefinert til islamist. Folk flest ble frarådet å lese boken som kan gi ny kunnskap.
Ikke så rart: Dersom funnene i undersøkelsene fra Kantar, SSB, IMDi og Ishaq blir allmennkunnskap, vil nemlig fiendebilder kanskje måtte endres. Fiendtligheten mellom oss borgere i Norge ville muligens synke.»
NB! Tittel i papiravisen: «Hersketeknikkene rår»
Oppdatering 27. november: Avisen Utrop følger opp Dagbladet-kronikken med artikkelen «– Frarådet å lese bok som kan gi ny kunnskap»
Intro: «Idéhistoriker Dag Herbjørnsrud kritiserer Bushra Ishaq sine bokanmeldere, og mener faktafeilene i anmeldelsene er for mange til å nevnes. »
27.11.: Klassekampen-spaltist og poet
Sumaya Jirde Ali omtaler Bushra Ishaq-debatten og Dagbladet-kronikken under tittelen «Brun valmue». Utdrag:
«Det har kommet mye kritikk på undersøkelsens lave svarprosent på 12,7 prosent. Ifølge professor Ottar Hellevik er dette likevel innenfor rimelighetens grenser. Undersøkelsen bør ikke skrotes, skriver han. Videre er det påfallende at anmeldelsen av Ishaqs bok i Aftenposten av Sylo Taraku, inneholdt sitatmanipulering, noe Dag Herbjørnsrud har påpekt. Sitater fra to ulike sider ble presentert som ett. Tarakus anmeldelse fikk vannet i den norske andedammen til å koke og beskyldningene til å hagle. Enkelte hevdet at Ishaq rosemalte islam og muslimer, undergravde debatten og at undersøkelsen ikke er representativ for alle norske muslimer. Mens noen mente at Ishaq unngikk de viktigste temaene, var det andre som hevdet at hun beskyttet mørkemenn, tok for lett på islamisme og terrorisme og det ene og det andre. Har man ikke en problematiserende tilnærming til islam og muslimer, begår man visst rosemaling.
Da jeg leste Aftenpostens videre dekning av boka, forsto jeg hvor ille det sto til. Forsker Jon Horgen Friberg sendte Ishaqs bok til de samme skyttergravene boken forsøkte å frelse oss fra (10. november). På Facebook skriver Friberg at han var litt motvillig til å skrive kritikken, men ble «pusha» og mast på av andre forskere. »
Er norske medier «vridd»?
Nylig har det også i Norge blitt mer vanlig å anklage pressen for å være politisk «vridd». Men stemmer anklagene? Tidligere journalist og redaktør Dag Herbjørnsrud får i denne Dagbladet-teksten frem ny informasjon om hva norske journalister stemmer, da spesielt journalistene som jobber på Stortinget og med politikk. I tillegg gjennomgås den politiske plattformen i landets 20. største aviser, samt hva redaktørene anbefalte leserne å stemme før stortingsvalget 2017. LES MER HER
Argumenterer for økt etikk i akademia
«Sosiale medier, nettpublisering og et hardere debattklima gjør at det er på tide med en etikkplakat for akademia og norske tidsskrifter.»
Det skriver idéhistoriker og SGOKI-medarbeider Dag Herbjørnsrud i kronikken «Det trengs en ny etikkplakat» hos Khrono, den uavhengige, riksdekkende nyhetsavisen for høyere utdanning og forskning. Herbjørnsrud tar til orde for at Tidsskriftforeningen og akademiske publikasjoner får en felles etikkplattform, slik det nå er i fagpressen og norske aviser. Kronikken avsluttes slik:
«Det som trengs, er en Etikk-plakat. Muligens pressens Vær Varsom-plakat ikke passer helt for tidsskriftene og akademia i ett og alt. Men da er det bare å modifisere denne VVP-teksten. Norsk akademia trenger mer etikk, ikke mindre.
Å handle etisk, handler kanskje først og fremst om å være ærlig. Ærlig overfor seg selv, ærlig overfor andre. Og ekte mot er å sette etikken først av alt. For størst av alt er ærligheten.»
Kronikken er så fulgt opp med intervjuer i artikkelen «Etterlyser etikkplakat for akademiske tidsskrifter«, der Bente Riise i Norsk Tidsskriftforening og Arr-redaksjonen er sitert. Det kommer der frem at Tidsskriftforeningen tidligere fulgte Vær Varsom Plakaten-men, men at man på et årsmøte bestemte seg for å gå vekk fra den.
Universitas tar opp Arr-formuleringer
Avisen Universitas har 18.10.17 et journalistisk oppslag angående diskutable formuleringer i idéhistorietidsskriftet Arr sin omtale av boken Globalkunnskap. Renessanse for en ny opplysningstid (2016).
I Arr-omtalen hevdes det om den persiske kong Kyros, som i ca. 538 fvt. reddet jødene ut av det babylonske fangenskap: «… Kyros’ sjølros minner ganske mye om tyskernes i Norge i 1940.» Herbjørnsrud argumenterer i motsvaret «Idéhistoriens uforløste takras» for at det er svært problematisk å sammenligne nazister med en statsleder som er æret i Bibelen og historiske kilder for å ha reddet jøder.
I Universitas kommer det frem at Arr-teksten også sammenligner Herbjørnsrud med antisemitter/jødehatere: «Han (Herbjørnsrud) tar heller ikke inn over seg at dersom han sjøl hadde levd i Tyskland på Webers tid, ville han høyst sannsynlig vært en så god antisemitt som noen.»
Herbjørnsrud er spaltist hos Antirasistisk.no og har viet mye plass til kampen mot antisemittisme. Globalkunnskap gjennomgår for eksempel sosiologen Max Webers antisemittiske formuleringer i Den protestantiske etikk (1904-05).
I Universitas-intervjuet trekker anmelder Per Strømholm inn 1930-tallet for å begrunne sin sammenligning, tross at Max Weber døde i 1920. Da Weber skrev sin bok, fikk antisemittiske partier «kun» 2-3 prosent oppslutning i det tyske riksdagsvalget 1903. Arr-redaksjonen har ennå ikke begrunnet hvorfor det er «høyst sannsynlig» at en norsk samfunnsdebattant av i dag skulle være mer antisemittisk enn et flertall av tyskerne på Webers tid.
Opprinnelig presentasjon av Arr-tilsvaret.
Foto: Tobias W. Myrland
Nye bøker om «Globalkunnskap»
I tre nye bøker høsten 2017 blir Globalkunnskap. Renessanse for en ny opplysningstid (Scandinavian Academic Press, 2016) omtalt på sentral plass.
Den ene er fagboken Grep om fortiden. Perspektiver og metoder i idéhistorie (Cappelen Damm Akademisk) av Ellen Krefting, Espen Schaanning og Reidar Aasgaard (red.). I det første kapitlet, «Idéhistoriefagets idéhistorie», skriver Vidar Enebakk (sek.leder ved Den nasjonale forskningsetiske komité for humaniora og samfunnsvitenskap, NESH) om bl.a. det han kaller den femte fase i idéhistoriefaget – fra 2006 til i dag:
«Et tema som nylig er blitt løftet frem er globalhistorie – forholdet mellom ‘vi’ og ‘de andre’, eller mellom Vesten og resten av verden. Det norske idéhistoriefaget har jo nesten utelukkende fokusert på den europeiske kulturarven. Vi kan si det går en linje fra Vestens tenkere (1962) og Vestens tenkere (1993) til Vestens idéhistorie
(2012). Det kan nesten virke som om noe av arven fra den annen front fremdeles henger igjen i korridorene på idéhistorie, selv etter flere flyttinger og institusjonelle omlegginger, slik også idéhistorikeren Dag Herbjørnsrud nylig har påpekt i boken Globalkunnskap: Renessanse for en ny opplysningstid (2016). Inspirasjonen til faglig fornyelse finner han, ironisk nok, hos filosofien Arne Næss. I sine ex. phil.-bøker Filosofiens historie inkluderte Næss både indisk og kinesisk filosofi før han kom til den eldre greske filosofien…
I vår tid, med store utfordringer knyttet til migrasjon og kulturmøter både globalt og nasjonalt, er det rart at idéhistorie som fag fremdeles skal være avgrenset til Europas kultur og Vestens tenkere.»
Den andre boken er antologien Skal liksom liksom – passet ditt bety noe (Minotenk/Frekk Forlag), som ble lansert på Kulturhuset i Oslo 7. oktober.
I avslutningsteksten «Barn av multikulturalismen» skriver Mori Diakite, filosof og leder av Landsforeningen mot rasisme (LMR):
«Dag Herbjørnsrud, i boken Globalkunnskap – Renessanse for en ny opplysningstid, føyer seg i rekken av ‘Norges internasjonale strateger’, en rekke bestående av visjonære nordmenn som presenterer konturene for en utadvendt, inkluderende og kosmopolitisk idé om norskhet.
En idé som han sporer tilbake til en rekke av personlighetene som regnes som nasjonalhelter: Eksempler på slike helter er Henrik Wergeland, Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Moltke Moe. Til tross for deres ulikheter, så delte de en rekke av de samme visjonene for datidens og framtidens Norge. Ideer som at det ikke var en kontrast mellom det internasjonale og nasjonale, at det å trekke linjer og hente inspirasjon fra utlandet ikke regnes som en trussel mot vår kulturarv, men heller forsterker den, og sist, men ikke minst, at Norge har en naturlig plass som en del av den store verden.»
Den tredje boken er Bushra Ishaqs mye medieomtalte bok Hvem snakker for oss? Muslimer i dagens Norge – hvem er de og hva mener de? (Cappelen Damm 2017). I kapittel 5, «En felles fremtid», skriver Ishaq:
«Ifølge den norske idehistorikeren Dag Herbjørnsrud handler det norske reduksjonistiske tilnærming til muslimer og islam om en mer overordnet samfunnsutvikling som få har et bevisst forhold til. Herbjørnsrud skriver i sin bok Globalkunnskap om hvordan etnosentriske ideologier får mer plass i vestlige lands forståelse av verden. Det gjelder alt fra hvordan populistiske politikere fremstiller dagens verdensbilde, til den akademiske selektivismen. Herbjørnsrud påpeker for eksempel hvordan arven fra Arne Næss, som ga innsikt i kinesiske, arabiske og indiske filosofer, nå er tatt ut av pensum på norske universiteter. Hvis vi som samfunn beveger oss mot et verdisyn som kun er opptatt av egne premisser og egenar, mister vi ikke bare evnen til å forstå annerledestenkende, men også evnen til å ivareta egenverdien av mangfold.» (s. 213-214)
Ishaq henviser også til Globalkunnskap i følgende avsnitt i kapittel 2:
«Samtidig handler en slik innsikt i global historie også om makt til å definere dagens virkelighet. Vår forståelse av historien setter premissene for hvordan vi oppfatter dagens verdensbilde, og hvilke roller ulike identiter spiller i dette bildet.» (s. 56)