The Multicultural Battle of Vienna in 1683

«So the Battle of Vienna wasn’t a war between the cross and the crescent. It was not a clash of civilisations, a mighty Christian victory over Islam. Rather, Sunni Muslim Tatars were vital in helping the Catholic Polish king on the one side – just as Lutheran Hungarians were allied with the Sunni Muslim Sultan on the other. The year 1683, in the end, was just another year of battles over power and influence between the great states of Europe. Loyalties crossed all borders of faith and ethnicity.»

By Dag Herbjørnsrud, historian of ideas. New essay at the renowned magazine Aeon: «The Real Battle of Vienna«.

READ MORE HERE: https://aeon.co/essays/the-battle-of-vienna-was-not-a-fight-between-cross-and-crescent

PICTURE (AEON): A man prays in Poland’s oldest mosque in the village of Kruszyniany. The village was given to the Muslim Lipka Tatars by King John III Sobieski of Poland in recognition of their help in defending the Polish-Lithuanian Commonwealth. At the Battle of Vienna in 1683, the Sunni Muslim colonel Samuel Mirza Krzeczowski saved the life of Sobieski during the fight against the Ottoman army. Photo by Mark Power/Magnum

SHARE THIS:

Ibn Khaldun, 500 år før Darwin: Menneskene utviklet seg fra apene

Kun 59 prosent av nordmenn sier seg helt enig i utviklingsslæren, som fastslår at menneskene har felles stamfar med apene. I både Tyrkia og USA utfordres nå evolusjonslæren. Men 500 år før Charles Darwin fastslo arabisk-muslimske Ibn Khaldun (f. 1332) i 1377 at menneskene stammer fra apene. På 1870-tallet ble utviklingsteoriene forstått som «muslimske». I Egypt var arabiske muslimer mer positive til Darwin enn kristne. LES MER

SHARE THIS:

Avkolonialisering av akademia («Decolonizing the Academy»)

Både PRIO og SAIH har våren 2018 satt «avkolonialisering av høyere utdanning» på dagsorden. På Dagbladets «Ideer»-sider 5. juni skriver Dag Herbjørnsrud om den nye internasjonale bølgen, som startet i Sør-Afrika 9. mars 2015 og som nå kommer til Norge.

Avslutningen: «Den voksende, hvite identitærbevegelsen kommer ikke ut av det blå. Snarere blir ‘generasjon identitet’ et resultat av dyrkelsen av ‘den europeiske sivilisasjon’. I en slik stund trengs en dypere og bredere allmenndannelse. Det virker umulig, men noen burde prøve.»

Les resten her – om veien videre: «Å avkolonialisere akademikere

OM ILLUSTRASJONEN: Den muslimsk-arabiske filosofen og Aristoteles-analytikeren Ibn Rushd (Averroes, f. 1126 i Cordoba i Spania)  ble i 1511 sentralt plassert i Rafaels freske «Skolen i Athen» (som maleriet nå feilaktig er kjent som). Her ser vi Ibn Rushd t.v. med hånden over hjertet, rett bak Pythagoras og hans disippel.

SHARE THIS:

Murasaki og den moderne romanen Genji (1021)

Verdens eldste roman heter, ifølge bl.a. British EncyclopediaFortellingen om Genji – som var ferdigskrevet i år 1021. Denne romanen på 1200 sider tar i bruk flere nyskapende grep som gjør at den blir en moderne roman, også kalt verdens første psykologiske roman. Forfatteren er den japanske kvinnen Murasaki Shikibu (ca 978-1025), som var forfatter ved hoffet i Heian (dagens Kyoto) i Japans gullalder. I 2021 kan vi feire tusenårsjubileet for denne komplekse artikkel. Les Dag Herbjørnsruds «Ideer»-tekst i Dagbladet (22.05.18), om Murasaki og romanen, her.

SHARE THIS:

Decolonizing Knowledge – Decolonising the Academy

The debates regarding decolonizing knowledge, curriculum and the academy have reached the shores of Norway.

On April 30th, 2018 (5-8 pm), the event «Decolonizing Knowledge» was held at the Norwegian University of the Life Sciences (NMBU), as Ås, outside of Oslo. The event was hosted by SAIH-Ås (Norwegian Students’ and Academics’  International Assistance Fund, SAIH) and the new organization UBUNTU. Excerpt from the invitation:

«Knowledge is power and that which is taught at universities is often dominated by one particular part of the world. This risks creating a false representation of the world, rendering us to ignorant of meaningful contributions as well as foresting a skewed understanding of our shared reality.

UBUNTU and SAIH-Ås are happy to invite you a rich discussion regarding the decolonization of academia.

Join us to discuss the dominance of western ideology and its suppression of «others» in academia with renowned historian Dag Herbjørnsrud and learn about decolonizing in practice with Noragric Professor Peter Gufu Oba

Three days before this event, SAIH’s annual meeting adopted a resolution presented by the local chapter in Trondheim urging for the need to focus on decolonizing higher education. In Norwegian, «Avkolonialisering av høyere utdanning«:

«SAIH skal:

  • Øke bevisstheten blant studenter og akademikere i Norge om problemene ved ensidig og ikke-inkluderende kunnskapsformidling
  • Jobbe for at flerkulturell og normkritisk pedagogikk og interseksjonalitet får en større plass i norsk lærerutdanning
  • Jobbe for at mangfold i verdens- og kunnskapsforståelse gjenspeiles i pensum, undervisning og forskning ved norske høyere utdanningsinstitusjoner
  • Støtte studenter og akademikere som fremmer avkolonisering av høyere utdanning og utfordrer ensidig kunnskapsformidling, både i Norge og internasjonalt»

On June 8th, 2018, the Peace Research Institute of Norway (PRIO) holds the event «Decolonising the Academy«. Among the invited are Meera Sabaratnam from SOAS, University of London. Excerpt from the invitation:

«Additionally, Norway’s particular self-image as somehow separate from, and innocent of, the history of colonialism, as well as the endurance of problems of diversity and meaningful representation in Norwegian higher education, make a debate on decolonisation highly necessary and long overdue. Inspired by recent debates on the need to decolonise academic institutions in the UK, a number of Norwegian academics from a wide range of disciplines have been invited to reflect on how they engage with this topic in their own work, as well as in their home institutions.»

More info on the topic? See Dag Herbjørnsrud’s book Global Knowledge (Scandinavian Academic Press, 2016)

SHARE THIS:

Zera Yacob og Anton Wilhelm Amo: Opplysningsfilosofer fra Afrika

Aeon-essayet «The African Enlightenment» (av Dag Herbjørnsrud) er nå (01.02.2018) oversatt til norsk på Afrika.no. Les «Afrikas ukjente opplysningsfilosofer» her.

Teksten omhandler de to etiopiske filosofene Zera Yacob (Jakob, 1599-1692) og Walda Heywat og deres hatetaer (undersøkelser). Zera Yacobs bok fra 1667 tar til orde for å velge fornuften og rasjonaliteten fremfor troen på religiøse doktriner, han argumenterer for likestilling for kvinner og han kritiserer alle religioner. Teksten er blitt sammenligned med Descartes, Zera Yacob skal vel å merke ha utviklet sin fornuftsfilosofi rundt 1632, før Descartes. (Se annen SGOKI-tekst her.)

I teksten omtales også den Ghana-fødte filosofen Anton Wilhelm Amo (ca 1703-1755), som på 1730-tallet underviste på tyske universiteter (Halle, Jena) og som et par tiår før Kant skrev bøker på latin om Descartes og skillet mellom kropp og sinn.

I essayet hos Afrika.no kommer det også frem hvordan både forfatterene Alexandre Dumas og Aleksandr Pusjkin hadde afrikanske og fargede besteforeldre, noe som preget deres diktning.

Det siteres også nyere forskning  som viser hvordan den franske revolusjons idealer best kom til uttrykk med revolusjonen på Haiti (1804) og med idealene til revolusjonsleder Toussant L’Ouverture (1743-1803).

SHARE THIS:

Filosofene Zera Yacob og Anton Wilhelm Amo gir rekordbesøk

Dag Herbjørnsruds essay «The African Enlightenment» gir rekordhøye besøkstall hos det verdensledende idénettstedet Aeon. Etter publisering 13. desember ble teksten i løpet av kort tid nettstedets mest delte så langt i desember, med 10.000 delinger på Facebook. Enda høyere tall gir portugisisk oversettelse i Brasil.

Teksten omhandler de to lite kjente rasjonalitetsfilosofene Zera Yacob (1599-1692), fra Etiopia, og Anton Wilhelm Amo (1703-1755).

I teksten kommer det frem hvordan Yacob argumenterer for at kvinne og mann er likestilte, noe han også levde opp til i praksis. Hans hovedverk er Hatäta (Undersøkelsen, PDF-link) fra 1667.

Amo ble født i dagens Ghana, der han også døde, men han virket som filosofilærer i tyske Wittenberg, Halle og Jena på 1730- og 1740-tallet.

Essayet viser hvordan både Yacob og Amo har en mer likestilt, agnostisk og antirasistisk filosofi enn eksempelvis Locke, Hume og Kant.

Brasils største avis, Folha de S. Paulo, har syndikert og oversatt (Clara Allain) essayet til portugisk, med ill. av Fabio Zimbres: «Os africanos que propuseram ideias iluministas antes de Locke e Kant» (24.12.17). Den har gitt 12.000 delinger på sosiale medier.

SHARE THIS:

Muslimer og jødehat: Fakta fra Holocaust-senteret

«Når vinklingen ikke har dekning i fakta: Tendensiøst fra mediene om muslimer og jødehat». Kommentar fra Dag Herbjørnsrud hos Medier24 om rapporten «Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017».

5. desember 2017 publiserte Senter for Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) sin rapport om nordmenns holdninger til jøder og muslimer. Både norske jøder, muslimer og andre nordmenn er spurt i undersøkelsen.

Herbjørnsruds ingress 19.12.17 hos Medier24 lyder slik: «Norske muslimer har mindre jødefordommer nå enn det nordmenn hadde i 2011, viser ny rapport. I 2017 er det ingen statistisk forskjell mellom muslimer og resten av befolkningen når det gjelder antisemittisme. Men mediedekningen gir inntrykk av noe annet.»

Det siteres fra HL-senterets rapport: «Samleindeksen for de tre typene negative oppfatninger viser beskjedne forskjeller mellom de tre utvalgene. Når indeksen todeles, ligger de ikke-muslimske innvandrerne lavest med bare 2,6 prosent som har høy verdi, sammenlignet med 5,5 prosent i befolkningsutvalget og 6,9 prosent i det muslimske utvalget. Forskjellene mellom befolkningsutvalget, det muslimske utvalget og «andre» er signifikante på 1 prosents nivå, mens resultatet for befolkningsutvalget og det muslimske utvalget ikke er signifikant forskjellig.»

LES RESTEN AV KOMMENTAREN HER

MER INFO OG FLERE GRAFER HOS VIS24 

SHARE THIS:

Faktafeil i omtalene av Bushra Ishaq

«De rokker ved vår samtids fiendebilder,» er tittelen på Dag Herbjørnsruds kronikk i Dagbladet 22.11.2017.

Teksten har en faktasjekk av anmeldelsene og angrepene på Bushra Ishaq og hennes bok Hvem snakker for oss? Muslimer i dagens Norge – hvem er de og hva mener de? (Cappelen Damm) høsten 2017.

Avslutning: «’Bushra Ishaq endrer islamdebatten,’ skrev Dagbladets Martine Aurdal da boken ble lansert. Den endringen varte noen timer, før kamphanene markerte sitt revir og fikk problematiseringen av Ishaq inn på sitt spor. Imam- og nikab-kritikeren ble omdefinert til islamist. Folk flest ble frarådet å lese boken som kan gi ny kunnskap.

Ikke så rart: Dersom funnene i undersøkelsene fra Kantar, SSB, IMDi og Ishaq blir allmennkunnskap, vil nemlig fiendebilder kanskje måtte endres. Fiendtligheten mellom oss borgere i Norge ville muligens synke.»

LES HELE KRONIKKEN HER

NB! Tittel i papiravisen: «Hersketeknikkene rår»

Oppdatering 27. november: Avisen Utrop følger opp Dagbladet-kronikken med artikkelen «– Frarådet å lese bok som kan gi ny kunnskap»

Intro: «Idéhistoriker Dag Herbjørnsrud kritiserer Bushra Ishaq sine bokanmeldere, og mener faktafeilene i anmeldelsene er for mange til å nevnes. »

27.11.: Klassekampen-spaltist og poet

Sumaya Jirde Ali omtaler Bushra Ishaq-debatten og Dagbladet-kronikken under tittelen «Brun valmue». Utdrag:

«Det har kommet mye kritikk på undersøkelsens lave svarprosent på 12,7 prosent. Ifølge professor Ottar Hellevik er dette likevel innenfor rimelighetens grenser. Undersøkelsen bør ikke skrotes, skriver han. Videre er det påfallende at anmeldelsen av Ishaqs bok i Aftenposten av Sylo Taraku, inneholdt sitatmanipulering, noe Dag Herbjørnsrud har påpekt. Sitater fra to ulike sider ble presentert som ett. Tarakus anmeldelse fikk vannet i den norske andedammen til å koke og beskyldningene til å hagle. Enkelte hevdet at Ishaq rosemalte islam og muslimer, undergravde debatten og at undersøkelsen ikke er representativ for alle norske muslimer. Mens noen mente at Ishaq unngikk de viktigste temaene, var det andre som hevdet at hun beskyttet mørkemenn, tok for lett på islamisme og terrorisme og det ene og det andre. Har man ikke en problematiserende tilnærming til islam og muslimer, begår man visst rosemaling.

Da jeg leste Aftenpostens videre dekning av boka, forsto jeg hvor ille det sto til. Forsker Jon Horgen Friberg sendte Ishaqs bok til de samme skyttergravene boken forsøkte å frelse oss fra (10. november). På Facebook skriver Friberg at han var litt motvillig til å skrive kritikken, men ble «pusha» og mast på av andre forskere. »

SHARE THIS:

Er norske medier «vridd»?

Nylig har det også i Norge blitt mer vanlig å anklage pressen for å være politisk «vridd». Men stemmer anklagene? Tidligere journalist og redaktør Dag Herbjørnsrud får i denne Dagbladet-teksten frem ny informasjon om hva norske journalister stemmer, da spesielt journalistene som jobber på Stortinget og med politikk. I tillegg gjennomgås den politiske plattformen i landets 20. største aviser, samt hva redaktørene anbefalte leserne å stemme før stortingsvalget 2017. LES MER HER

SHARE THIS:

Org.nr: 915294154 (samvirkeforetak). Center for Global and Comparative History of Ideas